Allehelgensdag: Dato, betydning og tradisjoner
Den norske kirke markerer allehelgensdag første søndag i november, som i 2026 er søndag 1. november. Den katolske kirken feirer dagen 1. november hvert år.
En novemberkveld på en norsk gravlund er et syn verdt å oppleve. Hundrevis av små lys brenner mellom steinene, satt ned av folk som har mistet noen. Dette er allehelgensdag, en av de eldste merkedagene vi har. Den er også en av de få der Norge holder seg med en annen dato enn den katolske kalenderen resten av Europa retter seg etter.
Når er allehelgensdag i 2026?
I Den norske kirke er allehelgensdag alltid første søndag i november. I 2026 faller den på . Den katolske kirken holder derimot fast på den faste datoen 1. november, og det samme gjør store deler av verden.
Datoen i Norge flytter seg altså fra år til år:
| År | Allehelgensdag i Den norske kirke | 1. november faller på |
|---|---|---|
| 2026 | ||
| 2027 | ||
| 2028 | ||
| 2029 | ||
| 2030 |
Noen år treffer de to hverandre. Det skjer når 1. november selv er en søndag. Ellers ligger den norske markeringen noen dager på etterskudd.
Hva er allehelgensdag?
Allehelgensdag er en minnefest for alle helgener og martyrer, også dem ingen kjenner navnet på. For de fleste nordmenn i dag handler dagen om noe annet og enklere: å minnes de døde, enten man tror eller ikke.
Ordet helgen betyr hellig. I den tidligste kirken var det martyrene man mintes, altså de som ble drept fordi de var kristne. Da forfølgelsene tok slutt, ble også andre forbilledlige kristne regnet som helgener. Mange fikk sin egen dag i kalenderen, som Stefanus 26. desember og Olav den hellige på olsokdagen 29. juli.
Men martyrene ble rett og slett for mange. Det fantes ikke dager nok i året til alle. Løsningen ble én felles dag for hele flokken, kjent og ukjent.
Dagen har flere gamle norske navn. Helgemesse og helgemess er de vanligste, mens man på Voss sa aldersmesse. På latin heter den Festum Omnium Sanctorum, på norrønt allraheilagramessudagr. Den engelske betegnelsen er All Saints’ Day.
Hvorfor er allehelgensdag på en søndag i Norge?
Svaret ligger i 1770. Da bestemte kongemakten i Danmark-Norge at antallet helligdager skulle halveres. Allehelgensdag 1. november var en av dagene som røk.
Christian VII underskrev forordningen 20. oktober 1770, og den fikk virkning fra 1771. Begrunnelsen var ikke pen lesning for kirken. Helligdagene, het det, «ere de dog mere blevne anvendte til Lediggang og Laster, end til sand Guds Dyrkelse; hvorfore det er bedre, at de efter andre Protestantiske Landes Exempel blive anvendte til Arbeide og nyttig Gierning». Folk brukte fridagene på lediggang, mente man, og dagene var mer verdt som arbeidsdager.
Selve markeringen ville man likevel beholde. Forordningen sa uttrykkelig at tekstene og bønnene for dagen skulle leses «neste Søndag efter 1. November». Slik ble allehelgensdag en bevegelig dag i Norge, og slik har det vært siden.
Bak vedtaket lå også en lengre teologisk historie. Reformatorene på 1500-tallet avviste læren om skjærsilden, som mye av den katolske minnepraksisen hvilte på. Samtidig ønsket de å beholde muligheten til å minnes de døde. Flyttingen til søndag ble et kompromiss.
Reformen kalles ofte «Struensees festdagsreduksjon». Det stemmer dårlig med kronologien. Johann Friedrich Struensee kom til makten sommeren 1770, lenge etter at reformen var utarbeidet.
Allehelgensdag var i godt selskap. Samme forordning fjernet blant annet helligtrekongersdag, kyndelsmesse, Maria budskapsdag, sankthans, mikkelsmess og tredje juledag. Elleve høytidsdager sto igjen.
Er allehelgensdag en rød dag i Norge?
Nei. Allehelgensdag er ikke en offisiell fridag eller rød dag, og har ikke vært det siden 1771. Fordi dagen alltid faller på en søndag, er den likevel fri for de fleste. Butikker og arbeidsplasser følger vanlige søndagsregler. Se hele oversikten over helligdager i Norge.
Etter at helligdagsstatusen forsvant, levde dagen videre som en prikkedag. Ordet halvhelligdag ble også brukt, og det sier noe om mellomstillingen. Dagen lignet på en søndag uten å være fri.
Lettere arbeid gikk an. Tyngre oppgaver lot man ligge, og jakt ble flere steder sett på som syndig. Tjenestefolk skulle uansett ha fri. I Korgen gikk dagen under navnet «avtikjendag», en hverdag med et snev av helg over seg.
Hva er allehelgensaften og allesjelersdag?
Tre merkedager ligger tett i tid, og de blandes stadig sammen. Slik henger de sammen:
| Dag | Dato | Hva den handler om |
|---|---|---|
| Allehelgensaften | 31. oktober | Kvelden før allehelgensdag. På engelsk All Hallows’ Eve, forkortet til halloween |
| Allehelgensdag, katolsk | 1. november | Minnefest for alle helgener og martyrer |
| Allehelgensdag, Den norske kirke | Første søndag i november | Samme fest, flyttet til søndag i 1770 |
| Allesjelersdag | 2. november | Minnedag for alle døde, ikke bare helgenene |
Allesjelersdag ble innført i år 998. I katolsk tradisjon er dette dagen da man kan be for dem som befinner seg i skjærsilden. I Norge forsvant dagen fra kalenderen etter reformasjonen, men innholdet ble ikke borte. Det gled sammen med allehelgensdag.
Derfor handler den norske markeringen i praksis mer om alle sjeler enn om helgenene. I 2011 innførte Den norske kirke Minnedag som en egen gudstjeneste denne søndagen, som en slags erstatning for allesjelersdag.
Mønsteret med en aften før selve dagen kjenner vi igjen fra julaften og sankthansaften. Katolsk skikk var å holde midnattsmesse kvelden før en viktig merkedag. Parallelt fantes en folkelig feiring på samme kveld.
Hvordan markeres allehelgensdag i Norge?
Det vanligste er å tenne et lys på en grav. Skikken virker moderne, men den har lengre røtter enn de fleste tror. Gravlys var opprinnelig katolsk praksis, og selv om Norge ble protestantisk, ser den aldri ut til å ha blitt helt borte.
Spredte belegg finnes fra 1850-tallet og utover. I årene mellom verdenskrigene skjøt skikken virkelig fart, og de siste tiårene har den fortsatt å vokse.
Mange kirker holder minnegudstjeneste. Der leses navnene på menighetens døde det siste året høyt, og de som har mistet noen får gjerne egen invitasjon. Den liturgiske fargen er hvit, kirkeårets festfarge, og skal peke på håpet om oppstandelsen.
Andre vanlige måter å markere dagen på:
- Åpen kirke. Kirken står åpen uten at noe spesielt skjer. Du kan komme og gå, tenne et lys eller bare sitte.
- Allehelgenskonsert. Konserter i kirkerommet er blitt vanlige mange steder.
- Pynting av graver. Kranser, granbar, mose og lyng er typisk vinterpryd.
- Sorgtilbud. Sorggrupper og samtaletilbud legges gjerne til denne helgen.
- Digital lystenning. Har du ingen grav å gå til, kan du tenne lys i lysgloben i kirken eller på kirkens digitale bønnevegg.
Ta gjerne turen ut på kirkegården denne kvelden selv om du ikke har noen å minnes. Mange steder møter det deg et lyshav.
Hva er forskjellen på allehelgensdag og halloween?
Halloween er allehelgensaften, kvelden før allehelgensdag. Navnet er en sammentrekning av det engelske «All Hallows’ Eve». De to hører historisk sammen, men i innhold ligger de langt fra hverandre.
Bibelselskapet setter forskjellen på formel: allehelgensdag er en minnefest preget av håp, mens halloween er en fest som spiller på frykt. Den ene handler om å minnes noen du har mistet. Den andre om gresskar, kostymer og skrekkfilm.
Siden Den norske kirke markerer allehelgensdag på søndag, faller den norske markeringen sjelden dagen etter halloween. Den amerikanske feiringen ligger fast natt til 1. november.
Halloween ble en folkelig og kommersielt preget feiring i Norge først fra rundt tusenårsskiftet. Påvirkningen har gått begge veier. En del norske menigheter har siden årtusenskiftet tatt inn symboler fra halloween i sin egen allehelgensmarkering.
Koblingen mellom 1. november og den keltiske høstfesten samhain hører du ofte. Den er omstridt blant forskere. James Frazer mente novemberdatoen ble valgt fordi samhain var kelternes dødefest. Ronald Hutton avviser det og peker på at samhain i de eldste kildene var en innhøstingsfest uten rituell tilknytning til de døde.
Hvorfor er allehelgensdag 1. november?
Festen for alle martyrer er eldgammel, men datoen var lenge et lokalt spørsmål. I Edessa holdt man den 13. mai, i Antiokia søndagen etter pinse. Da pave Bonifatius 4. innviet Pantheon i Roma som kirke til Maria og alle martyrer i 609, var det nettopp 13. mai han valgte.
Novemberdatoen kom til senere. Under pave Gregor 3., som satt fra 731 til 741, er 1. november for første gang belagt som allehelgensdag i Roma. Nøyaktig hvordan det gikk til, er faglig omstridt. Noen kilder sier han innviet et allehelgenskapell i Peterskirken denne dagen, andre at han holdt en synode 1. november 731 og først innviet kapellet i april året etter.
Sikrere er det som skjedde på 800-tallet. I 835 gjorde keiser Ludvig den fromme allehelgensdag til påbudt festdag i hele frankerriket. To år senere påla pave Gregor 4. allmenn feiring av dagen. Fra da av lå 1. november fast i vestkirken.
Den ortodokse kirken gikk en annen vei. Der feires allehelgensdag fortsatt første søndag etter pinse, altså på våren eller forsommeren.
Allehelgensdag i norsk folketro
På primstaven er allehelgensdag merket 1. november, som regel med et kors eller et skip. Kirkelig sett var skipet et bilde på kirken selv. Ute blant folk fikk det en langt mer praktisk betydning. Nå var seilingssesongen over for i år.
I arbeidsåret skilte dagen sommerhalvåret fra vinteren. På Voss regnet man den som årets første vinterdag og samtidig den første jaktdagen. Hordalendingene hadde sin egen regel om buskap på avveie. Kom noen over husdyr på fjellet etter allehelgensdag, kunne finneren kreve finnerlønn.
Lenger nord var dagen siste sjanse til å få tørket grøden. Perioden hadde det talende navnet «bjørnetørken». Bjørnen skulle nemlig sitte på en stein og tørke seg før den la seg i hiet.
Været på helgemesse var det knyttet mange varsler til:
- I hele Sør-Norge ventet man helgemesseflaumen, en mildværsperiode med regn og sludd.
- I Østfold sa man at regn på allehelgensdag betydde sju uker med regn.
- I Hordaland betydde snø før helgemesse at våren ble sein.
- I Trøndelag varslet solskinn på helgemesse et godt år.
- I Solør mente man at uteble helgemesseflaumen, kom den til julekvelden. I Telemark trodde man den da kom til våren.
Natten til helgemesse skulle drømmene slå til. I Vefsn fantes en detaljert oppskrift på hvordan man sikret seg at de festet seg. Du måtte overnatte et sted du aldri før hadde sovet, og ha med deg fire ting: en sopelime bundet i full taushet før jonsok, litt ost, en kålrot og en bismer.
Et gammelt nordnorsk uttrykk om vinteren viser hvor dagen lå i årsløpet: «Til mikkjelsmess kan de vente meg, men til helgamess kjem eg.» Neste merkedag utover høsten var mortensmesse 11. november.
Ofte stilte spørsmål
Når er allehelgensdag?
I Den norske kirke er allehelgensdag alltid første søndag i november, og datoen flytter seg derfor fra år til år. I 2026 faller den på . I den katolske kirken og internasjonalt feires dagen på den faste datoen 1. november.
Er allehelgensdag en rød dag i Norge?
Nei. Allehelgensdag har ikke vært offisiell helligdag i Norge siden 1771. Siden dagen alltid faller på en søndag, er den likevel fri for de fleste.
Er allehelgensdag og halloween det samme?
Nei. Halloween er allehelgensaften, kvelden før allehelgensdag, og navnet kommer fra «All Hallows’ Eve». Allehelgensdag er en kristen minnedag preget av håp, mens halloween er en folkelig fest som spiller på frykt.
Hva er forskjellen på allehelgensdag og allesjelersdag?
Allehelgensdag minnes alle helgener og martyrer, mens allesjelersdag 2. november minnes alle døde. I Den norske kirke har de to glidd sammen til én markering første søndag i november.
Hvorfor er allehelgensdag på en søndag i Norge?
Ved helligdagsreformen i Danmark-Norge, vedtatt i 1770 med virkning fra 1771, ble allehelgensdag fjernet som fridag. Forordningen bestemte samtidig at tekstene og bønnene skulle leses første søndag etter 1. november, og slik ble dagen bevegelig.
Hva heter allehelgensdag på engelsk?
Allehelgensdag heter All Saints’ Day på engelsk, også kalt All Hallows’ Day eller Hallowmas. Allehelgensaften heter All Hallows’ Eve, som er blitt til halloween.
Hva betyr ordet allehelgensdag?
Navnet betyr alle helgeners dag og kommer fra middelalderlatin dies omnium sanctorum. På norrønt het dagen allraheilagramessudagr. Gamle norske navn er helgemesse, helgemess og aldersmesse.
Kilder
- allehelgensdag – Store norske leksikon
- allehelgensaften – Store norske leksikon
- Allehelgen – Den norske kirke
- Spørsmål og svar om lystenning, minnegudstjenester og allehelgen – Den norske kirke
- Hva er allehelgensdag? – Bibelselskapet
- Allehelgensdag var hellig i Norge frem til slutten av 1700-tallet – forskning.no
- Festdagsreduksjonen – Wikipedia
- All Saints’ Day – Britannica
- All Saints’ Day – Wikipedia
- Reformasjonsdag, Allehelgensdag og Halloween – Det teologiske fakultet, UiO