Bots- og bededag: Dato, historie og hvorfor den er norsk

Bots- og bededag markeres siste søndag i oktober, som i 2026 er søndag 25. oktober. Dagen heter offisielt bots- og bønnedag i Den norske kirke, og plasseringen på en søndag finnes bare her i landet.

Akvarellmaleri av et enkelt norsk trekirkerom i oktoberlys, med tomme kirkebenker, et fiolett alterklede og et enslig lys som brenner ved alteret

Stortinget vedtok i 1950 noe biskopene hadde bedt dem la være. Resultatet ble en botsdag lagt til en søndag, en kombinasjon ingen andre land har. Slik fikk Norge sin egen bots- og bededag, plassert i den mørkeste delen av høsten, en uke før allehelgensdag.

Når er bots- og bededag i 2026?

Bots- og bededag er alltid siste søndag i oktober. I 2026 faller den på søndag 25. oktober.

I kirkeåret er dagen definert som søndagen før allehelgensdag. Allehelgensdag i Den norske kirke er første søndag i november, så de to reglene gir alltid samme svar. Datoen havner et sted mellom 25. og 31. oktober.

Dagen kommer alltid nøyaktig en uke før allehelgensdag:

År	Bots- og bededag	Allehelgensdag
2026	Søndag 25. oktober	Søndag 1. november
2027	Søndag 31. oktober	Søndag 7. november
2028	Søndag 29. oktober	Søndag 5. november
2029	Søndag 28. oktober	Søndag 4. november
2030	Søndag 27. oktober	Søndag 3. november

Siste søndag i oktober er også dagen klokka stilles tilbake til vintertid. Dagen blir dermed årets lengste søndag, med 25 timer i døgnet.

Hva er bots- og bededag?

Bots- og bededag er en kirkelig dag for selvransakelse, oppgjør og bønn. Menigheten står fram for Gud som fellesskap, ikke bare som enkeltmennesker. Den norske kirke kaller den «en dag for ettertanke», og tekstene legger ekstra vekt på bønn for verden.

Bot betyr omvendelse. Luther beskriver den som en bevegelse som starter med anger, går videre til bekjennelse og tilgivelse, og bærer frukt i gode gjerninger. Bede- eller bønnedelen handler om å be om syndenes forlatelse og om at Gud holder hånden over land og folk.

Noen menigheter praktiserer allment skriftemål på denne dagen. Da bekjenner hele forsamlingen syndene sine i fellesskap, og presten uttaler tilgivelsen etterpå. Det kan skje samlet, eller ved at hver enkelt får ordene sagt til seg.

Den liturgiske fargen er fiolett. Det er botsfargen i kirken, den samme som brukes i faste- og adventstiden.

Heter det bots- og bededag eller bots- og bønnedag?

Begge deler er riktig. Navnene tilhører hver sin tid.

Bots- og bededag er det gamle navnet, og fortsatt det folk flest bruker. Mange skriver det uten s, som «bot og bededag». Den formen er minst like vanlig i dagligtale.

Bots- og bønnedag er navnet Den norske kirke bruker i dag. Endringen kom med gudstjenestereformen, og det er dette navnet som står i den offisielle kirkeårskalenderen.

Dagen har hatt flere navn gjennom historien. Det formelle navnet fra 1686 var «ekstraordinær, alminnelig bededag». På engelsk heter den Day of Repentance and Prayer, eller kort og godt Repentance Day.

Hvorfor er bots- og bededag på en søndag i Norge?

Historien handler om en politisk kamp om en fridag, og den strekker seg over 260 år.

Christian 5. innførte dagen i Danmark-Norge ved forordning av 27. mars 1686. Den ble lagt til fjerde fredag etter påske og var en helligdag med strenge regler. Kvelden før ringte kirkens største klokke, stormklokken, klokken seks. Da måtte boder, kjellere og kroer stenge, og all handel stanse.

Selve dagen skulle folk faste og avstå fra arbeid, reiser, «Spil, Læg, Dobbel og anden Verdslig Forfengelighed». De skulle møte edru til fire kirkelige handlinger: morgengudstjeneste, høymesse, tolvpreken og aftensang.

Fra 1840-tallet begynte diskusjonen om dagen burde flyttes. Utover 1900-tallet vokste det politiske presset mot den som allmenn fridag. Første trekk kom med lov av 28. mai 1915. Ved kongelig anordning året etter ble dagen lagt til fredag før allehelgenssøndag. Den forlot altså våren og havnet i høsten.

Det avgjørende slaget kom i 1950. Etter en omfattende debatt vedtok Stortinget 8. desember å legge dagen til søndagen før allehelgensdag, og loven ble sanksjonert 22. desember. Fridagen forsvant, men dagen selv ble stående i kalenderen.

Kirken var imot, og motstanden gikk på to ting. En botsdag hører ikke hjemme på søndagen, som er Kristi oppstandelsesdag. I tillegg fryktet man at dagen ville miste tyngde som en søndag blant andre søndager. Flyttingen ble gjennomført mot faglige råd fra blant andre biskopene.

Ikke alle i kirken var negative. Biskop Johannes Smemo så noe godt i rekkefølgen fram mot allehelgensdag:

Det er jo nettopp slik livet som kristen utfolder seg, med boten som utgangspunkt og himmelen som mål. Mellom oppgjøret i tiden og avgjørelsen i evigheten.

Er bots- og bededag en rød dag?

Nei. Bots- og bededag er en kirkelig merkedag, og den står ikke på listen over helligdager i helligdagsloven av 1995.

I praksis er den likevel fri for de fleste. Dagen faller alltid på en søndag, og søndager er helligdager etter norsk lov. Butikker og arbeidsplasser følger vanlige søndagsregler. Se hele oversikten over helligdager i Norge.

Nettopp dette var poenget med flyttingen i 1950. Politikerne fjernet en fridag uten å fjerne selve dagen.

Hva er forskjellen på bots- og bededag og store bededag?

De var samme dag i over 200 år. I dag er de to forskjellige dager i to forskjellige land.

	Bots- og bededag i Norge	Store bededag i Danmark
Dato	Siste søndag i oktober	Fjerde fredag etter påske
Innført	1686	1686
Ukedag	Søndag	Fredag
Status i dag	Kirkelig merkedag, ikke fridag	Avskaffet som helligdag i 2024

Begge stammer fra forordningen av 1686. Norge flyttet sin til høsten i 1916 og videre til søndag i 1950. Danmark beholdt vårdagen som helligdag i nesten 340 år.

I februar 2023 vedtok Folketinget å avskaffe store bededag som offisiell fridag fra 2024. Begrunnelsen var økonomisk. Regjeringen ville øke arbeidstilbudet og finansiere et større forsvarsbudsjett etter Russlands invasjon av Ukraina.

Motstanden var massiv. Fagbevegelsen demonstrerte foran Christiansborg og samlet 475 000 underskrifter, den største underskriftskampanjen i dansk historie. Biskopene protesterte i en felles uttalelse. Forslaget gikk likevel gjennom med 95 mot 68 stemmer. Loven gjelder ikke Færøyene og Grønland.

Den danske dagen har mattradisjoner Norge aldri fikk. Varme hveder er den mest kjente. Fordi alt arbeid lå nede på selve dagen, kjøpte folk hvetetvebakker på torsdagen som kunne ristes hjemme. I dag spises de varme hvedene om torsdagskvelden, storebededagsaften. I København gikk man tur på voldene samme kveld for å høre klokkespillet, en skikk som kan spores tilbake til 1747.

En seiglivet påstand er at Struensee innførte store bededag som erstatning for en rekke sløyfede helligdager. Det stemmer ikke. Under helligdagsreformen i 1770 valgte han tvert imot å beholde bededagen, nettopp fordi den var populær.

Hvordan henger dagen sammen med allehelgensdag og reformasjonsdagen?

Fire merkedager ligger tett i kalenderen, og de blandes lett sammen:

Dag	Dato	Hva den handler om
Bots- og bededag	Siste søndag i oktober	Bot, bønn og selvransakelse
Reformasjonsdagen	31. oktober	Luthers 95 teser i 1517
Halloween, eller allehelgensaften	31. oktober	Kvelden før allehelgensdag
Allehelgensdag	Første søndag i november	Minne om helgener og døde

Bots- og bededag og allehelgensdag følger alltid rett etter hverandre. Fra kirkelig hold er dette beskrevet som en vandring fra mørke til lys, fra bot til håp og trøst. Liturgien denne søndagen utelukker nattverd. Forløsningen kommer først uken etter.

Noen år lander dagen på 31. oktober og faller dermed sammen med reformasjonsdagen. Neste gang skjer det i 2027. Da står tekstene for begge dagene oppført i kirkeårskalenderen, og hver menighet velger selv hvilke som skal brukes.

Hvor gammel er skikken?

Datoen er fra 1686, men tanken bak er langt eldre.

Botsdager i krisetider går tilbake til Det gamle testamente. I Nehemja kapittel 9 samles israelittene til faste, kledd i botsdrakt og med jord på hodet, for å bekjenne syndene sine. I middelalderen lyste paven ut bots- og bededager når pesten herjet. Gregor den store gjorde det på slutten av 500-tallet.

I Danmark-Norge ble det i 1551 forordnet tre bededager over hele riket, og det samme skjedde de neste fem årene. Fra 1652 sto det i alterboka at bededagene skulle holdes over tre hverdager mellom kyndelsmesse og påske.

Christian 4. innførte ukentlige bededager i 1626, fredag i byene og onsdag på landet. Det var disiplinering mens Danmark-Norge deltok i trettiårskrigen. Logikken var enkel. Krig, sykdom og dyrtid var Guds straff for folkets synder, og bare felles omvendelse kunne avverge den.

Det var denne floraen av bededager biskop Hans Bagger i Roskilde ryddet opp i. Reformen hans samlet dem til én årlig dag, lovfestet i 1686.

Helt ekstraordinære bededager fortsatte likevel gjennom hele 1700-tallet, utlyst etter ulykker, kriger og epidemier. Tradisjonen lever fortsatt. Kirken har i nyere tid kalt sammen til særskilte bots- og bededager etter nasjonale katastrofer.

Hvordan markeres bots- og bededag i dag?

Markeringen varierer fra menighet til menighet. Det vanlige er en gudstjeneste med vekt på bot og bønn, fiolett som liturgisk farge, og gjerne Luthers litani i stedet for ordinær forbønn. Litaniet synges vekselvis av prest og menighet, og gir dagens kollektive preg en tydelig form.

Bededagsbønnen som brukes i gudstjenesten lyder:

Nådige Gud, du som har skapt oss i ditt bilde og former oss på nytt med din skaperhånd, vi ber deg: Tilgi oss syndene våre og forny ditt bilde i oss så vi vender om til deg og lever etter din gode vilje, ved din Sønn Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.

Utenfor kirkerommet går dagen stort sett upåaktet hen. Den har ingen mattradisjon, ingen pynt og ingen kommersiell side. For de fleste nordmenn er siste søndag i oktober først og fremst dagen klokka stilles.

Forsøkene på å flytte dagen har fortsatt. Ved liturgirevisjonen ble askeonsdag foreslått, og siste søndag i kirkeåret har vært nevnt. Rundt 2010 gikk Kirkerådet inn for å flytte dagen til 20. søndag i treenighetstiden. Bispemøtet ba om at tradisjonen ble videreført. Dagen ble stående der den er.

Ofte stilte spørsmål

Når er bots- og bededag?

Bots- og bededag er alltid siste søndag i oktober, som er søndagen før allehelgensdag. Datoen havner derfor mellom 25. og 31. oktober.

Er bots- og bededag en rød dag?

Nei. Bots- og bededag er en kirkelig merkedag, ikke en offisiell fridag. Fordi den alltid faller på en søndag, er den likevel fri for de fleste.

Heter det bots- og bededag eller bots- og bønnedag?

Begge er riktige. Bots- og bededag er det tradisjonelle navnet, mens Den norske kirke i dag bruker bots- og bønnedag.

Hva er forskjellen på bots- og bededag og store bededag?

De stammer fra samme forordning i 1686. Norge flyttet sin dag til høsten og deretter til søndag, mens Danmark beholdt fredagen fjerde uke etter påske. Danmark avskaffet store bededag som helligdag i 2024.

Hvorfor er bots- og bededag på en søndag i Norge?

Stortinget vedtok i 1950 å flytte dagen fra fredag til søndagen før allehelgensdag. Formålet var å fjerne den som allmenn fridag. Flyttingen ble gjennomført mot kirkens råd, og søndagsplasseringen finnes bare i Norge.

Hva er liturgisk farge på bots- og bededag?

Fiolett, som er botsfargen i kirken. Den brukes også i advents- og fastetiden.

Hva er forskjellen på bots- og bededag og allehelgensdag?

Bots- og bededag handler om bot, bønn og selvransakelse, mens allehelgensdag er en minnedag for helgener og døde. Dagen kommer alltid søndagen før allehelgensdag.

Kilder

Skrevet av Tidia