Julaften: dato, åpningstider og tradisjoner

Julaften 2026 er torsdag 24. desember. Dagen er ikke en offisiell helligdag i Norge, men de fleste har arbeidsfri fra klokken 15, butikkene stenger klokken 16, og kirkeklokkene ringer julen inn klokken 17.

Akvarellmaleri av tre generasjoner samlet rundt julaftensbordet i en norsk tømmerstue, med ribbe, risgrøt, levende lys og pyntet juletre i bakgrunnen

Klokken 17 på julaften ringer kirkeklokkene over hele Norge. Lyden markerer at høytiden begynner, og den henger igjen fra en tid da 24. desember først og fremst var vaskedagen før festen. Selve dagen har aldri vært helligdag i norsk lov. Julaften er en hverdag som stenger tidlig, og nettopp derfor betyr klokkeslettene så mye.

Når er julaften i 2026?

Julaften er alltid 24. desember. I 2026 faller dagen på en torsdag, dagen før første juledag og to dager før andre juledag.

År	Julaften faller på
2026	torsdag 24. desember
2027	fredag 24. desember
2028	søndag 24. desember
2029	mandag 24. desember
2030	tirsdag 24. desember

Dagen før julaften, 23. desember, kalles lille julaften. Natten mellom 24. og 25. desember heter julenatt.

Er julaften rød dag?

Nei. Julaften er verken rød dag eller helligdag i Norge. Helligdagsloven § 2 lister opp alle helligdagene, og dagen står ikke der. I julehøytiden er det bare første juledag den 25. og andre juledag den 26. desember som er offisielle helligdager.

De fleste merker likevel lite til det, for tre andre regler slår inn utover ettermiddagen:

Klokkeslett	Hva skjer	Hjemmel
Kl. 15	Arbeidsfri for de fleste	Arbeidsmiljøloven § 10-10
Kl. 15	Ølsalget stopper, som hovedregel	Alkoholloven § 3-7
Kl. 16	Butikkene stenger	Helligdagsloven § 5
Kl. 16	Helligdagsfreden begynner	Helligdagsloven § 3
Kl. 17	Kirkeklokkene ringer julen inn	Kirkelig tradisjon

Julaften er heller ikke offisiell flaggdag. Det er derimot første juledag.

Når stenger butikkene på julaften?

Butikker og andre faste utsalgssteder skal stenge klokken 16 på julaften. Det følger av helligdagsloven § 5, som setter samme grense for påskeaften og pinseaften.

Noen typer utsalgssteder er unntatt og kan holde åpent lenger:

Butikker som i hovedsak selger kiosk- eller dagligvarer og har salgsflate under 100 kvadratmeter
Bensinstasjoner med salgsflate under 150 kvadratmeter
Utsalgssteder på campingplasser i campingsesongen
Utsalgssteder på steder statsforvalteren har vedtatt er typiske turiststeder
Serveringssteder
Blomsterbutikker og hagesentre
Butikker som i hovedsak selger husflid og suvenirer
Taxfree-butikker på flyplasser

De tre siste søndagene før julaften kan vanlige butikker holde åpent mellom klokken 14 og 20. Det er dette unntaket som gjør søndagshandelen i desember mulig.

Når julaften faller på en søndag

Da gjelder søndagsreglene, og de er strengere. Søndag er helligdag etter helligdagsloven § 2, og på helligdager skal faste utsalgssteder holde stengt hele dagen. Unntakene over gjelder fortsatt, så små dagligvarebutikker og bensinstasjoner har åpent. De vanlige butikkene holder derimot helt stengt.

Neste gang julaften faller på en søndag, er i 2028. Deretter skjer det i 2034.

Når stenger ølsalget på julaften?

Hovedregelen er at ølsalget stopper klokken 15 på julaften. Alkoholloven § 3-7 sier at salg av alkoholholdig drikk i gruppe 1, altså øl og annen drikk med høyst 4,7 volumprosent, skal opphøre klokken 15 på dager før søn- og helligdager. Julaften er dagen før første juledag og faller inn under regelen.

Kommunen kan utvide salgstiden, men aldri lenger enn til klokken 18 på slike dager. Mange kommuner har brukt den muligheten. Oslo har for eksempel satt ølsalget på julaften til klokken 08 til 18, med ett viktig forbehold: butikker større enn 100 kvadratmeter må uansett stoppe klokken 16, siden de stenger da. Bare de mindre butikkene, som ikke omfattes av stengetiden, rekker å selge øl helt til 18.

Salgstidene fastsettes altså lokalt og varierer fra kommune til kommune. Er du sent ute, sjekk hva som gjelder der du bor. Faller julaften på en søndag, er det ikke ølsalg i det hele tatt.

Vinmonopolet er alltid stengt på julaften. Det står rett ut i alkoholloven § 3-4: salg fra Vinmonopolets utsalg er forbudt på søn- og helligdager, 1. og 17. mai og julaften. Regelen gjelder uansett hvilken ukedag den faller på, så vin og sprit må kjøpes senest på lille julaften.

Når får du fri fra jobb på julaften?

Arbeidsmiljøloven § 10-10 gir de aller fleste rett til å gå hjem klokken 15. Bestemmelsen sier at det «jul-, påske- og pinseaften skal være arbeidsfri fra kl. 1500 til kl. 2200 dagen før neste virkedag».

Skal noen jobbe etter klokken 15, må vilkårene for søndagsarbeid være oppfylt. Arbeidets art må med andre ord gjøre det nødvendig. Det gjelder typisk sykehus, politi, brannvesen og butikker innenfor lovlig åpningstid, men ikke vanlig kontorarbeid.

Formiddagen er en annen sak. Julaften er i utgangspunktet en ordinær arbeidsdag frem til klokken 15, og du har ikke automatisk krav på hele dagen fri. Mange har det likevel, gjennom tariffavtale, lokal særavtale eller innarbeidet praksis på arbeidsplassen. Flere tariffavtaler setter arbeidsdagens slutt til klokken 12, 13 eller 13.15. Uten en slik avtale må formiddagen tas ut som feriedag eller avspasering.

Hvorfor feirer vi jul 24. desember og ikke 25.?

Jesu fødsel har vært markert 25. desember siden 300-tallet. At vi likevel feirer om kvelden den 24., henger sammen med at det kirkelige døgnet begynner ved solnedgang. Kirken arvet den praksisen fra jødisk tradisjon og fra skapelsesberetningen: «Og det ble kveld, og det ble morgen, første dag.» Kvelden 24. desember er altså begynnelsen på juledagen, ikke dagen før den.

Tankegangen satt dypt i det gamle norske samfunnet. I middelalderen begynte julehelgen ved non, klokken 15 den 24. desember. Deretter fulgte tre messer på rad gjennom det neste døgnet: midnattsmesse, fropreken klokken tre om natten og høymesse på første juledag. Midnattsmessen forsvant med reformasjonen på 1500-tallet.

I Norden ble julaftenskvelden etter hvert selve hovedfeiringen, med middag og gaver. I store deler av verden ligger tyngdepunktet fortsatt på 25. desember. Det gjelder blant annet engelsktalende land.

Julens vei fra midtvinterblot til julaften

Ordet «jul» er eldre enn kristendommen i Norden. På norrønt het den førkristne midtvinterfesten jól eller jólablót, og forskerne er uenige om hva den egentlig markerte. Noen mener den var en fest for solens gjenkomst. Andre mener den var en fruktbarhetsfest. Man regner med at midtvinterdagen lå rundt 12. januar, midt mellom vintermål 14. oktober og sommermål 14. april.

Den eldste kjente kilden som sier noe om innholdet i festen, er «Haraldskvadet» av hirdskalden Torbjørn Hornklove fra omkring år 900. Der heter det at kongen vil «drikke jul» ute på havet. Uttrykket betyr å feire jul, og skal ha vist til et seremonielt drikkoffer til de gamle gudene.

Ifølge Snorres Heimskringla fikk Håkon den gode på 900-tallet lovfestet at alle skulle holde jul samtidig med de kristne, altså 25. desember. Sagaen ble skrevet flere hundre år etter hendelsen, så detaljene er usikre. Hovedtrekket står likevel støtt: den norrøne midtvinterfesten og den kristne julen smeltet sammen, og det gamle hedenske navnet fulgte med inn i den kristne høytiden.

Mye av det vi i dag regner som tradisjonell julaften er langt yngre. Juletreet, julegavene, julekortene og den moderne julenissen ble vanlig først på 1800-tallet. Da formet nasjonalromantikken, industrien og en voksende middelklasse julen om til den barnesentrerte familiehøytiden vi kjenner.

Tradisjoner på julaften

Julen ringes inn klokken 17

Kirkeklokker over hele landet ringer og kimer fra klokken 17 for å markere at høytiden begynner. Skikken har en praktisk bakgrunn. Julaften var lenge dagen da man vasket, ryddet og pyntet til selve julehøytiden, og klokken 17 fikk folk fri for å ta julehelg. Kirken ringer på samme måte inn påskeaften og pinseaften.

Julegudstjeneste og lys på gravene

Den norske kirke holder julegudstjeneste på ettermiddagen. Gudstjenesten varer vanligvis mellom 40 minutter og en time, og består gjerne av juleevangeliet fra Lukas kapittel 2 og kjente julesalmer. Mange kombinerer kirkebesøket med å tenne lys på gravene til døde slektninger. På julaften er kirkegårdene mange steder fulle av lys.

Middagen

Julemiddagen er den eldste av juletradisjonene, med røtter tilbake til norrøn tid, og den binder flest nordmenn sammen. Gudstjeneste, gaver, nisse og pynt varierer med tro og generasjon. Til bords samles folk over hele landet.

Juletreet

Det første juletreet vi kjenner til i Norge ble pyntet i Kristiania i 1820-årene. Skikken kom via Danmark og spredte seg fra velstående hjem i byene til resten av landet. Fra siste del av 1800-tallet var juletre vanlig. Selve tradisjonen oppsto i Sør-Tyskland og Sveits på begynnelsen av 1500-tallet, der laugene satte opp trær pyntet med kaker, tørket frukt, epler og nøtter.

Å gå rundt juletreet og synge julesanger er fast inventar i mange hjem. Den skikken kom til Norge på 1800-tallet, trolig fra Danmark.

Julegavene

Å gi gaver ved juletider har røtter helt tilbake til middelalderen. Sagaen forteller at Eirik Jarl ga gaver til mennene sine på åttende dag jul, altså nyttårsdagen, slik skikken var blant fyrster i andre land. Etter hvert ble gavene flyttet til julaften, men de ble ikke allment vanlige i Norge før etter midten av 1800-tallet. De vanligste gavene til barn den gangen var nye klær: strikkede votter, sokker og kofter.

I Norden åpnes gavene om kvelden på julaften. I mange andre land venter man til første juledag.

Julenissen

Julenissen bygger på legender om Nikolaus den hellige, en biskop som skal ha levd i Lilleasia, dagens Tyrkia, på 200- og 300-tallet. Han var kjent for å hjelpe fattige. I middelalderen ble det vanlig å gi hverandre små gaver på festdagen hans 6. desember. Den nederlandske Sinterklaas ble i USA til Santa Claus, og den figuren kom til Norden på slutten av 1800-tallet.

Den norske julenissen har egentlig ingenting med fjøsnissen fra nordisk folketro å gjøre. De deler bare navnet, som i begge tilfeller går tilbake på mannsnavnet Nils, en nordisk form av Nikolaus. Med tiden har de to smeltet delvis sammen. Før julenissen kom, var det gårdsnissen eller julegeita som kom med gavene i norske hjem.

Julaften på TV

For mange familier styres julaftens timeplan like mye av TV-guiden som av middagen. NRK sender de samme klassikerne år etter år: «Tre nøtter til Askepott», «Reisen til julestjernen», «Snekker Andersen og julenissen», «Donald Duck og vennene hans» og «Pippi Langstrømpe».

Ettermiddagen avsluttes med julegudstjeneste på TV, før «Sølvguttene synger julen inn» klokken 17, samtidig som kirkeklokkene ringer. Sølvguttene har vært fast inventar på NRK hver eneste julaften siden 1966.

Hva spiser nordmenn på julaften?

Svineribbe og pinnekjøtt dominerer julaftensbordet. I en undersøkelse MatPrat fikk utført av Opinion i 2023 svarte 48 prosent at de skulle ha svineribbe, mens 38 prosent skulle ha pinnekjøtt.

Rett	Andel i 2023
Svineribbe	48 %
Pinnekjøtt	38 %
Annet	7 %
Kalkun	4 %
Lutefisk	2 %
Torsk	1 %

Tallene kommer fra en spørreundersøkelse og varierer noe fra år til år. Nasjonalt ligger ribbe rundt 50 prosent og pinnekjøtt rundt 40 prosent.

De regionale forskjellene er langt større enn landstallene antyder. På Vestlandet spiser 70 til 80 prosent pinnekjøtt på julaften, mens bare 15 til 20 prosent har ribbe. På Østlandet er det omvendt. I Nord-Norge er det omtrent like mange av hver.

Mønsteret har en jordbrukshistorisk forklaring. Pinnekjøttet har utspring på Vestlandet og langs kysten nordover til Trøndelag, mens svineribba står sterkest der det dyrkes korn. Kanaliseringspolitikken i norsk landbruk etter andre verdenskrig forsterket dette. Drøvtyggerne hørte til på Vestlandet og i Nord-Norge, mens kornproduksjon og svinehold ble konsentrert til flatbygdene på Østlandet og i Trøndelag.

Fisken på julaftensbordet er et arvestykke fra katolsk tid. Før reformasjonen i 1536 var det fastetid fra 1. desember til første juledag, og bare fisk var tillatt. Først om morgenen på første juledag kunne man spise kjøtt. Derfor står lutefisk, torsk og kveite fortsatt på bordet i mange familier, og derfor kom kjøttet tradisjonelt dagen etter.

Risgrøt eller riskrem hører også med. Skikken med å gjemme en mandel i grøten, der finneren får en marsipangris, lever i beste velgående. Før risgrynene ble importert på 1700-tallet, ble melkegrøten laget på byggryn.

Gamle skikker og folketro

Julaften er sjelden avmerket på norske primstaver. Grunnen er at feiringen i eldre tid først og fremst var knyttet til julenatten og første juledag.

Julenatten ble regnet som en av årets farligste netter. Nesten alle overnaturlige vesener var ute, og verst av alt var åsgårdsreia, også kalt oskoreia, som fór over himmelen med bulder og brak. Folk beskyttet seg ved å male tjærekors over dører og øltønner, kaste stål i brønnen og la lysene brenne hele natten.

Mange trodde også at de døde vendte tilbake til sine gamle hjem denne natten. Derfor sto julebordet dekket til langt på natt, det sto ofte en ledig plass ved bordet og en tom seng klar, og familien la seg på gulvet. Skikken kan også tolkes som et symbolsk åpent hus for Jesusbarnet.

Andre julaftenskikker er dokumentert over hele landet:

Å skyte inn jula. På 1800-tallet ble det skutt ett eller tre skudd fra gårdene, enten for å markere høytiden eller for å jage bort onde makter.
Julebadet. Far badet først, så kona, deretter ungene og til slutt tjenerne. Alle brukte samme vann. Rene og i sine fineste klær gikk man rett til julebordet.
Juleneket. Kornbandet ble satt opp på selve dagen. Hvilke fugler som satte seg i det først, kunne varsle neste års kornhøst.
Varsler i været. Var det mildt denne dagen, ville vinteren bli mild. Var natten klar, ble det et godt multeår.
Offer til tuntreet. En god porsjon øl til tuntreet eller ættehaugen skulle sikre godt år og god grøde. Det gjaldt å være raus overfor «de usynlige».

Lille julaften og julenatt

Lille julaften er 23. desember, dagen før julaften. Tradisjonelt er det da mange pynter juletreet og gjør de siste forberedelsene. Juridisk er lille julaften en helt vanlig dag, uten særregler for verken arbeidstid eller stengetid. Faller den på en hverdag, har Vinmonopolet åpent og ølsalget følger vanlige hverdagsregler. Faller den på en lørdag, gjelder lørdagsreglene, og på en søndag er både Polet og ølsalget stengt.

Julenatt er natten mellom julaften og første juledag. I folketroen var dette høydepunktet for det overnaturlige, og i katolsk tid gikk folk til midnattsmesse.

Vil du lese mer om de andre dagene i julehøytiden, har vi egne artikler om første juledag, andre juledag, nyttårsdag og helligtrekongersdag. Rammen rundt hele høytiden settes av vintersolverv noen dager før, og av lysfesten luciadagen 13. desember.

Ofte stilte spørsmål

Når er julaften i 2026?

Julaften er alltid 24. desember. I 2026 faller dagen på en torsdag.

Er julaften rød dag?

Nei. Julaften er ikke rød dag og står ikke oppført som helligdag i helligdagsloven § 2. I julen er det bare første juledag den 25. og andre juledag den 26. desember som er offisielle helligdager. De fleste har likevel arbeidsfri fra klokken 15 etter arbeidsmiljøloven § 10-10.

Når stenger butikkene på julaften?

Faste utsalgssteder skal stenge klokken 16 på julaften, ifølge helligdagsloven § 5. Mindre dagligvare- og kioskbutikker under 100 kvadratmeter, bensinstasjoner under 150 kvadratmeter, serveringssteder og enkelte andre utsalgssteder er unntatt og kan holde åpent lenger. Faller dagen på en søndag, skal vanlige butikker holde stengt hele dagen.

Når stenger ølsalget på julaften?

Hovedregelen i alkoholloven § 3-7 er at ølsalget stopper klokken 15 på dager før helligdager, og julaften faller inn under den regelen. Kommunen kan utvide til maks klokken 18. Butikker over 100 kvadratmeter må uansett stoppe klokken 16, siden de stenger da. Sjekk hva som gjelder i din kommune. Faller dagen på en søndag, er det ikke ølsalg i det hele tatt.

Har Vinmonopolet åpent på julaften?

Nei. Vinmonopolet er alltid stengt på julaften, uansett hvilken ukedag den faller på. Det følger direkte av alkoholloven § 3-4. Siste sjanse er lille julaften 23. desember.

Når har man fri fra jobb på julaften?

Arbeidsmiljøloven § 10-10 gir arbeidsfri fra klokken 15 på julaften. Frem til klokken 15 er dagen i utgangspunktet en ordinær arbeidsdag, men mange har fri hele dagen gjennom tariffavtale eller praksis på arbeidsplassen. Flere tariffavtaler setter sluttidspunktet til klokken 12, 13 eller 13.15.

Hvorfor feirer vi jul 24. desember og ikke 25.?

Jesu fødsel er markert 25. desember siden 300-tallet, men det kirkelige døgnet begynner ved solnedgang. Kvelden 24. desember regnes derfor som begynnelsen på juledagen. I Norden ble denne kvelden etter hvert selve hovedfeiringen, mens 25. desember er hoveddagen i mange andre land.

Heter det julaften eller juleaften?

Julaften er den riktige formen på norsk. Slik står ordet oppført i Bokmålsordboka, og det er også formen Store norske leksikon bruker. Dagen kalles i tillegg julekvelden. «Juleaften» er den danske skrivemåten.

Hva er lille julaften?

Lille julaften er 23. desember, dagen før julaften. Tradisjonelt er det da man pynter juletreet og gjør de siste forberedelsene til høytiden. Juridisk er lille julaften en helt vanlig dag, uten særregler for åpningstider eller arbeidstid.

Når ringes julen inn?

Kirkeklokkene ringer julen inn fra klokken 17 på julaften. Skikken kommer av at folk fikk fri fra rydding og forberedelser på ettermiddagen for å ta julehelg. Kirken ringer på samme måte inn påskeaften og pinseaften.

Kilder

Skrevet av Tidia