Hopp til innhold

Verdens pastadag 25. oktober

Verdens pastadag feires 25. oktober hvert år. Dagen ble etablert under den første World Pasta Congress i Roma i 1995, og første offisielle markering fant sted i Napoli i 1998.

Akvarellmaleri av hjemmelaget pasta hengt til tørk på trestativ, med kjevle og eggeskall på melbedekt kjøkkenbenk i varmt vinduslys

Tenk deg en rett som koster noen få kroner, metter en hel familie og kan tilberedes på hundrevis av måter. Hvert år produseres over 17 millioner tonn pasta verden over. Fra den enkleste spaghetti aglio e olio til en kompleks lasagne har denne blandingen av mel og vann mettet mennesker i tusenvis av år. Verdens pastadag setter den i sentrum.

Når er verdens pastadag?

Verdens pastadag feires 25. oktober hvert år. I 2026 faller dagen på en .

International Pasta Organisation, forkortet IPO, koordinerer feiringen globalt. Hvert år velger organisasjonen en vertsby for hovedmarkeringen. Arrangementer, matfestivaler og kampanjer preger dagen i land over hele verden.

Hvorfor feirer vi verdens pastadag?

Historien starter i Roma 25. oktober 1995. Der samlet den første World Pasta Congress eksperter fra over 40 land for å løfte frem pasta som næringsrik, rimelig og bærekraftig mat. Tre år senere, i 1998, ble den første offisielle verdens pastadag feiret i Napoli.

IPO ble grunnlagt i 2005 og har siden koordinert dagen. Organisasjonen jobber for å spre kunnskap om pastaens ernæringsmessige og kulturelle verdi.

Tallene viser at satsingen har gitt resultater. Siden oppstarten har global pastaproduksjon gått fra rundt 9 til nesten 17 millioner tonn. I dag produserer 40 land mer enn 20 000 tonn pasta i året.

Pastaens historie

Fra antikken til middelalderen

Allerede i antikken rullet grekerne og romerne ut deigplater som ble skåret i strimler. Romerne kalte dem laganum, trolig forløperen til dagens lasagne. Cicero og Horace nevnte begge retten i sine skrifter.

Det store gjennombruddet kom med arabiske handelsmenn som brakte tørket pasta til Sicilia. Den arabiske geografen al-Idrisi beskrev i 1154 hvordan innbyggerne i Trabia nær Palermo «laget lange strimler av deig som ble eksportert med skip til Calabria og flere andre kristne og muslimske land». Det arabiske ordet triyah tyder på at det var araberne som introduserte teknikken.

Ordet maccheroni dukker opp første gang i en inventarliste fra Genova i 1279. Boccaccio nevner pasta i Dekameronen fra 1353. Han skildrer folk som «sitter på et berg av parmesanost og ikke gjør annet enn å lage maccheroni hele dagen lang».

Brakte Marco Polo pasta fra Kina?

Nei. Denne myten stemmer ikke. Da Marco Polo vendte tilbake til Venezia i 1295 etter rundt 20 år i Østen, beskrev han en nudelrett ved Khubilai Khans hoff. Italiensk pasta laget av durumhvete var allerede godt etablert lenge før hans reise.

Myten fikk fotfeste på 1920-tallet. Det amerikanske tidsskriftet The Macaroni Journal brukte historien i en reklamekampanje rettet mot amerikanske forbrukere. Kinesiske nudler og italiensk pasta har ulik opprinnelse. Kinas klima egner seg ikke for durumhvete, som er selve grunnlaget for italiensk pasta.

Fra Napoli til hele verden

Napoli ble sentrum for pastaproduksjon. Da Goethe besøkte Italia i 1786, så han pasta til salgs på hvert gatehjørne. Det var også i Napoli pastaen møtte tomaten, som spanske erobrere hadde brakt med seg fra Sør-Amerika.

Den mekaniske eltemaskinen kom på 1700-tallet. Dampkraft og hydrauliske presser fulgte på 1800-tallet, og veien lå åpen for industriell produksjon. Små familiebedrifter som Buitoni og Barilla vokste til multinasjonale giganter. Innen 1930-årene var produksjonen nesten helt automatisert.

Hvor mange typer pasta finnes det?

Over 300 ulike pastaformer er kjent, og noen anslag går opp til 600. De italienske navnene er ofte sjarmerende beskrivende:

  • Spaghetti betyr «seilgarn» og er verdens mest populære pastaform
  • Farfalle betyr «sommerfugler» og passer godt til kremete sauser
  • Penne betyr «fjærpenner» og fanger saus inni rørene
  • Fusilli betyr «spindler» og holder fast på saus og ingredienser
  • Orecchiette betyr «små ører» og er typisk for Puglia
  • Strozzapreti betyr «prestekvelere» og har en morsom legende bak navnet

Formen har noe å si for smaken. Rørformede typer som penne passer til tykke kjøttsauser. Tynne typer som spaghetti kler lette sauser med olje og hvitløk. Brede former som pappardelle er ideelle til viltraguer.

Hvilket land spiser mest pasta?

Italia troner øverst med 23,3 kg pasta per person i året. Her er de største pastanasjonene:

LandForbruk per person
Italia23,3 kg
Tunisia17 kg
Venezuela13,6 kg
Hellas12,2 kg
Peru9,9 kg
Chile9,6 kg
Tyskland9,3 kg
USA8,8 kg

Italia leder også produksjonen med nesten 4 millioner tonn årlig. Over 58 prosent av den italienske pastaen eksporteres til nesten 200 land. De viktigste markedene er Tyskland, USA, Storbritannia, Frankrike og Japan.

Når kom pasta til Norge?

Det første skriftlige beviset på pasta i Norden stammer fra 1600-tallet. Da dukket ordet maccheroni opp i det svenske hoffets regnskaper. Hundre år senere brukte den svenske kokebokforfatteren Cajsa Warg makaronistumper i en oppskrift i sin berømte kokebok fra 1755.

Italiensk-inspirerte pastaretter ble vanlige i Norden først på 1960-tallet. Charterreiser til Middelhavet og italiensk innvandring bidro til at «spaghetti med kjøttsaus» raskt ble en nordisk hverdagsklassiker. På 1980-tallet slo pastamaskinen gjennom i norske hjem, og butikkhyllene fyltes med nye pastaformer, kokebøker og ferdige sauser.

Slik kan du markere verdens pastadag

  • Lag hjemmelaget pasta. Du trenger bare semolina-mel, egg, olivenolje og en klype salt.
  • Prøv en ny pastaform. Med over 300 varianter har du garantert noe uoppdaget.
  • Inviter til pastafest. La gjestene ta med sin favorittrett.
  • Gå utenom bolognese. Prøv en klassisk cacio e pepe eller aglio e olio.
  • Del på sosiale medier. Hashtagen #WorldPastaDay samler pastaelskere verden over.

Oktober er en matfest

Verdens pastadag er bare én av mange matrelaterte merkedager i oktober. Måneden byr blant annet på den internasjonale kaffedagen 1. oktober, kanelbollens dag 4. oktober, verdens brøddag 16. oktober, verdens matvaredag 16. oktober og grøtdagen 23. oktober.

Ofte stilte spørsmål

Når er verdens pastadag?

Verdens pastadag feires 25. oktober hvert år. Dagen ble etablert under den første World Pasta Congress i Roma i 1995, og første offisielle markering var i Napoli i 1998.

Hvorfor feirer vi verdens pastadag?

Dagen ble opprettet for å fremme pasta som næringsrik, rimelig og bærekraftig mat. International Pasta Organisation koordinerer feiringen globalt.

Hvor kommer pasta fra?

Pasta har røtter i antikkens Hellas og Roma. Tørket pasta slik vi kjenner den ble trolig introdusert på Sicilia av arabiske handelsmenn rundt 800-tallet. Myten om at Marco Polo brakte pasta fra Kina er avkreftet.

Hvor mange typer pasta finnes det?

Over 300 kjente pastaformer finnes, og noen anslag går opp til 600. De vanligste er spaghetti, penne, fusilli, farfalle og rigatoni. Hver form er laget for bestemte typer sauser.

Tok Marco Polo med seg pasta fra Kina?

Nei, dette er en myte. Italiensk pasta laget av durumhvete var godt etablert lenge før Marco Polo reiste til Kina i 1271. Myten ble spredt på 1920-tallet gjennom en amerikansk reklamekampanje.

Hvilket land spiser mest pasta i verden?

Italia spiser mest pasta med rundt 23,3 kg per person per år. Deretter følger Tunisia med 17 kg og Venezuela med 13,6 kg.

Er pasta sunt?

Pasta gir komplekse karbohydrater med lav glykemisk indeks, noe som betyr jevn energi. Fullkornsvarianter gir ekstra fiber. Pasta er en viktig del av middelhavskostholdet, som regnes blant verdens sunneste.

Kilder

Skrevet av Tidia