Advent: Datoer og tradisjoner for adventssøndagene

Advent er de fire søndagene før jul og starten på kirkeåret. Første søndag i advent faller alltid mellom 27. november og 3. desember. Se datoene for i år og de neste årene.

Akvarell av tent adventsstake med fire lys i et vindu med vinterlys

Det første adventslyset tennes i tusenvis av norske stuer samme kveld, uten at noen har avtalt det. Advent er en av de få tradisjonene som fortsatt følger kirkeåret helt bokstavelig, også i familier som aldri setter sin fot i en kirke. Fire søndager, fire lys, og en dato som flytter på seg fra år til år etter en regel de færreste kan i hodet.

Når er første søndag i advent 2026?

Første søndag i advent 2026 er søndag 29. november. Datoen er ikke fast. Første søndag i advent er alltid den fjerde søndagen før første juledag, og kan derfor falle på hvilken som helst dag mellom 27. november og 3. desember.

Adventssøndagene 2026

Adventssøndag	Dato
1. søndag i advent	søndag 29. november
2. søndag i advent	søndag 6. desember
3. søndag i advent	søndag 13. desember
4. søndag i advent	søndag 20. desember

Adventssøndagene 2027

Adventssøndag	Dato
1. søndag i advent	søndag 28. november
2. søndag i advent	søndag 5. desember
3. søndag i advent	søndag 12. desember
4. søndag i advent	søndag 19. desember

Første søndag i advent de neste årene

År	Dato
2026	søndag 29. november
2027	søndag 28. november
2028	søndag 3. desember
2029	søndag 2. desember
2030	søndag 1. desember

Regelen gjør at adventstiden varierer i lengde. Noen år varer den 28 dager, andre år bare 22. Er den kortest mulig, faller fjerde søndag i advent på selveste julaften, og da rekker man knapt å tenne det siste lyset før julen begynner.

Neste gang det skjer, er i 2028.

Hva betyr advent?

Advent kommer fra latin adventus Domini, som betyr «Herrens komme». Ordet adventus alene betyr ankomst. Adventstiden er altså ventetiden før jul, da man forbereder seg på å ta imot Jesus.

Den norske kirke beskriver tre lag i det man venter på. Jesus ble født en gang, han kommer til det enkelte menneskehjertet nå, og han skal komme tilbake. Første søndag i advent samler alle tre under temaet «Kongen kommer».

Advent starter kirkeåret

Første søndag i advent er kirkeårets første dag i både lutherske og romersk-katolske kirker. Det er kirkens eget nyttår, og det kommer omtrent en måned før det verdslige.

Når vi tenner det første lyset, blar kirken samtidig om til en ny tekstrekke. Året som slutter, avsluttes ikke ved nyttårsaften, men søndagen før advent.

Er advent fastetid?

Formelt ja, i praksis nesten ikke lenger. Advent har fastepreg. Den liturgiske fargen er fiolett, den samme botsfargen som brukes i tiden før påske, og i katolsk tradisjon var mandager, onsdager og fredager i advent fastedager.

Etter reformasjonen forsvant fastepraksisen i protestantiske områder. Den norske kirke understreker selv at advent alltid har hatt sterkere preg av glede og forventning enn langfasten. Den ortodokse kirken holder derimot fast på en adventsfaste på 40 dager.

Fastesporet levde likevel lenger i norske hjem enn mange tror. Helt inn på 1900-tallet var advent en periode med nøkternt kosthold. Samtidig ble julekakene bakt og juleølet brygget til det som ventet.

Hvor kommer advent fra?

Advent er eldre enn de fleste norske juletradisjonene, men yngre enn julen selv. Julefeiringen kom først mot slutten av 300-tallet, og ventetiden foran den vokste fram etterpå.

380: Synoden i Saragossa pålegger folk å møte i kirken hver dag fra 17. desember til helligtrekongersdag.

400-tallet: De første sikre sporene av adventsfeiring finnes i Gallia og Nord-Italia.

461 til 490: Biskop Perpetuus av Tours innfører en fasteordning fra 11. november fram mot jul.

567: Adventstiden nevnes i skriftlige kilder fra Tours.

581: Synoden i Mâcon fastsetter faste mandag, onsdag og fredag fra 11. november.

Rundt 650: I Spania feires advent med fem søndager.

1073 til 1085: Pave Gregor VII reduserer antallet adventssøndager fra fem til fire. Omtrent samtidig blir advent regnet som kirkeårets begynnelse.

Startpunktet 11. november er ingen tilfeldighet. Det er mortensmesse, som lenge markerte overgangen til vinterhalvåret og til den lange forberedelsen mot jul.

Hvorfor tenner vi fire lys i advent?

Den vanligste norske adventsskikken er å tenne ett lys for hver søndag. Ett brenner første søndag, to den andre, tre den tredje, og alle fire den siste søndagen før jul. Poenget er selve stigningen. Lyset tiltar i styrke i takt med at det blir mørkere ute, fram mot vintersolverv og jul.

Adventsstaken kom til Norge fra Tyskland, på samme måte som juletreet og adventskalenderen, og ble allment utbredt etter andre verdenskrig. Lysene er gjerne hvite eller lilla i advent, mens de røde lysene tas fram i selve julen.

Adventsstake eller adventskrans?

De to ordene brukes ofte om hverandre, men peker på to ulike ting.

Adventsstake: en lysestake med plass til fire lys. Dette er den dominerende formen i norske hjem.

Adventskrans: en krans av eviggrønne grener, gran eller furu, med fire lys satt i. Det grønne skal minne om evig liv, siden grenene holder seg grønne året rundt.

I katolsk tradisjon har kransen tre fiolette lys og ett rosa. Det rosa lyset tennes tredje søndag i advent, som kalles Gaudete etter det latinske ordet for «gled dere». Den søndagen kan presten bytte til rosa messehagel, og gleden får slippe til midt i botstiden. Rosa lys er sjeldne i norske hjem, hvor fire like lys er normalen.

Hvor kommer adventskalenderen fra?

Adventskalenderen er en tysk oppfinnelse fra tidlig på 1900-tallet. Gerhard Lang regnes som den som gjorde den trykte kalenderen med luker til et produkt, inspirert av en hjemmelaget kalender moren hans hadde laget til ham. Den første sjokoladefylte kalenderen kom i 1926.

Til Norge kom kalenderen i mellomkrigstiden og årene rundt krigen, og kildene daterer «den første» ulikt. NRK peker på en kalender fra Røde Kors’ barnehjelp i 1937, der inntektene gikk til Finnmarksbarnas Oslofrokost. Store norske leksikon, Norsk Folkemuseum og Wikipedia regner derimot kalenderen fra Norsk Speiderpikeforbund i 1947 som den første.

Speiderpikekalenderen hadde 25 luker og fulgte det kirkelige adventsforløpet. Allerede året etter ble den lagt om til 24 luker fra 1. desember, formatet vi bruker i dag.

Det alle kildene er enige om, er at kalenderen først ble allemannseie etter andre verdenskrig. TV-kalenderen kom senere. Den norske tradisjonen regnes fra «Jul i Skomakergata» i 1979, med Henki Kolstad som skomaker Andersen.

Norske adventstradisjoner

Utenom lysene og kalenderen er det særlig disse skikkene som preger norsk advent.

Adventsstjerne i vinduet: en papir- eller plaststjerne som henges opp fra første søndag i advent. Ble vanlig etter andre verdenskrig.

Adventskrans på døra: grønn krans som pynt, ofte uten lys.

Julegatetenning: rundt om i landet var det vanlig helt fram til 1980-tallet å tenne julegatene på første søndag i advent, med felles juletre og små gaver til barna.

Julebaking og julebord: advent er praktisk forberedelse like mye som åndelig. Kakene bakes, maten planlegges, og julebordsesongen fyller kalenderen.

Luciadagen 13. desember: faller alltid i advent og markerer at det begynner å nærme seg. Les mer om luciadagen.

Er adventssøndagene røde dager?

Nei, ikke i egen rett. Adventssøndagene er kirkedager, ikke offentlige helligdager, og gir ingen ekstra fridager. De står som røde i kalenderen bare fordi alle søndager gjør det, og butikkene har vanlige søndagsåpningstider.

Se hele oversikten over helligdager i Norge for hvilke dager som faktisk er fridager i desember.

Ofte stilte spørsmål

Når er første søndag i advent?

Første søndag i advent er den fjerde søndagen før første juledag, og faller alltid mellom 27. november og 3. desember. I 2026 er det søndag 29. november.

Hvor mange søndager er det i advent?

Fire. Antallet ble fastsatt av pave Gregor VII på slutten av 1000-tallet. Før det varierte det, og i Spania feiret man en periode advent med fem søndager.

Hva betyr ordet advent?

Advent kommer fra latin adventus Domini, som betyr «Herrens komme». Adventstiden er ventetiden fram mot jul.

Hvorfor er adventslysene lilla?

Fiolett eller lilla er adventstidens liturgiske farge og symboliserer bot og selvransakelse. Det er den samme fargen som brukes i tiden før påske. I norske hjem er hvite lys minst like vanlige.

Hvorfor er det tredje lyset rosa?

Det rosa lyset hører til den katolske adventskransen og tennes tredje søndag i advent, Gaudete-søndagen. Rosa foregriper julegleden midt i den fiolette botstiden.

Hva er forskjellen på adventsstake og adventskrans?

Adventsstaken er en lysestake med fire lys og er den vanligste i Norge. Adventskransen er en krans av eviggrønne grener med fire lys satt i, og symboliserer evig liv.

Kan fjerde søndag i advent falle på julaften?

Ja. Når julaften faller på en søndag, er den samtidig fjerde søndag i advent. Neste gang det skjer, er i 2028.

Er advent en helligdag i Norge?

Nei. Adventssøndagene er kirkedager, ikke offentlige helligdager, og gir ingen ekstra fridager utover at søndag i seg selv er fridag.

Når starter kirkeåret?

Kirkeåret starter første søndag i advent, både i Den norske kirke og i Den katolske kirke. Det er omtrent en måned før det verdslige nyttåret.

Kilder

Skrevet av Tidia