Skolebrødets dag 2026: Dato, historie og feiring

Skolebrødets dag feires fredag 19. juni i 2026. Merkedagen faller på siste fredag før sommerferien og markerer Norges mest populære søte bakst.

Akvarellmaleri av tre nybakte skolebrød med gul vaniljekrem, melisglasur og kokos på en trebenk foran vindu med sommerlys og et glass melk

Få bakevarer vekker like mye nostalgi som skolebrødet. Den runde hvetebollen med vaniljekrem, melisglasur og kokos fulgte generasjoner av norske barn gjennom skoledagen. I dag selger norske bakerier rundt 8 000 tonn skolebrød hvert år. Det gjør bakverket til landets mestselgende søte bakst, og det med god margin.

Når er skolebrødets dag i 2026?

Skolebrødets dag feires fredag 19. juni i 2026. Datoen faller på den tredje fredagen i juni, som er siste skoledag for mange av landets elever. Opplysningskontoret for brød og korn opprettet merkedagen i 2017. Siden da har den vokst til en landsomfattende feiring der bakerier fra Mandal i sør til Harstad i nord deltar.

År	Dato
2026	Fredag 19. juni
2026	Fredag 18. juni
2026	Fredag 16. juni

Hva er et skolebrød?

Et skolebrød er en rund, flat hvetebolle laget av gjærdeig. Midt på bollen er det en grop fylt med vaniljekrem. Etter steking pyntes den med melisglasur og dyppes i kokosstrø. Det gule «øyet» av krem gjør bakverket lett å kjenne igjen.

Skolebrødet hører til blant norske bakstklassikere som kanelboller, vafler og kaker. Men ingen av dem selger like godt. Med 8 000 tonn i året topper skolebrødet salgsstatistikken for søte bakevarer i norske bakerier.

Skolebrødets historie

Skolebrødet dukket opp på 1950-tallet. Etter krigen var mange barn underernærte, og energirike bakevarer ble en velkommen del av skolematen. Navnet kom trolig av at bollene ble lagt i skolelunsjen eller solgt på skolekjøkkenet.

Bakverket slo raskt an og ble en fast følgesvenn i matpakker over hele landet. Så kom debatten. På 1970-tallet mente kritikerne at å kalle en kaloririk, sukkerholdig bolle for «brød» kunne lure folk til å tro det var hverdagsmat. Ordet «skolebolle» ble lansert som alternativ. Begge navnene lever side om side den dag i dag.

Skolebrød eller skolebolle, hva er forskjellen?

Det er ingen forskjell på selve bakverket. Skolebrød og skolebolle er to navn på det samme produktet. Hvilket du bruker, avhenger av hvor i landet du kommer fra.

Nord-Norge og Østlandet sier skolebrød. Vestlandet foretrekker skolebolle. Men det stopper ikke der. Skolebrødet har trolig flere kallenavn enn noe annet norsk bakverk.

Hva heter skolebrødet der du bor?

Skolebrødet har uvanlig mange regionale navn. Her er de mest kjente:

Skolebrød brukes på Østlandet og i Nord-Norge
Skolebolle er vanligst på Vestlandet
Purke, også kalt porke, brukes i Arendal, Lillesand og Grimstad. Navnet spiller trolig på at bollen er «god og feit som en purke»
Tolvøres hører til i Kristiansand. Navnet kommer av at bakverket opprinnelig kostet 12 øre. Uttales gjerne «tållårs» på lokaldialekten
Olabolle har spredt bruk, særlig i eldre dialekter
Eggemelisbolle er et beskrivende navn som peker på eggekrem og melis
Skillingsbolle er en prisbetegnelse, lik tolvøres
Pai brukes enkelte steder

Kjært barn har mange navn. Det gjelder i høyeste grad for skolebrødet.

Hvordan feires skolebrødets dag?

Opplysningskontoret for brød og korn står bak markeringen. Bakerier og dagligvarebutikker fra hele landet deltar med kampanjer og tilbud. Mange baker ekstra store mengder skolebrød denne dagen.

Skoleklasser kan også bli nominert til å vinne gratis skolebrød. Tidligere har elever som har utmerket seg med matinteresse eller engasjement fått bakst til hele klassen.

Sosiale medier fylles med bilder denne fredagen. Nye varianter med fargerik glasur, ekstra mye fyll og kreative former dukker opp hvert år. Klassikeren med vaniljekrem og kokos dominerer likevel.

Hvordan spiser du skolebrødet ditt?

Spørsmålet deler Norge i to leire. En undersøkelse fra Opplysningskontoret for brød og korn i 2021 viser at 50 prosent spiser skolebrødet på tvers, som en vanlig bolle. De resterende 47 prosent spiser rundt kantene og sparer det gule til sist.

Måten du spiser skolebrødet på, kan si noe om hvor du kommer fra. Det er et tema som skaper engasjert diskusjon rundt lunsjbordet.

Solbollen, skolebrødets slektning i nord

I Nord-Norge finnes en variant som ligner skolebrødet, men uten melisglasur og kokosstrø. Solbollen spises tradisjonelt når solen vender tilbake etter mørketiden. Den er en enklere versjon av det samme bakverket, men med en helt egen symbolsk betydning knyttet til lyset og vårens komme.

Ofte stilte spørsmål

Når er skolebrødets dag?

Skolebrødets dag feires siste fredag før sommerferien, som regel den tredje fredagen i juni. Merkedagen ble opprettet i 2017 av Opplysningskontoret for brød og korn.

Hva er forskjellen på skolebrød og skolebolle?

Det er ingen forskjell. Skolebrød og skolebolle er to navn på det samme bakverket. Hvilket navn som brukes, varierer etter landsdel. Østlandet og Nord-Norge sier skolebrød, mens Vestlandet foretrekker skolebolle.

Hvorfor heter det skolebrød?

Navnet kommer trolig av at bakverket ble lagt i barns skolematpakker på 1950-tallet, eller solgt på skolekjøkkenet. På 1970-tallet oppsto debatt om navnet, og «skolebolle» ble lansert som alternativ.

Hva er en tolvøres?

Tolvøres er Kristiansands navn på skolebrødet. Navnet stammer fra at bakverket opprinnelig kostet 12 øre. Uttalen er gjerne «tållårs» på lokal dialekt.

Hvorfor kalles skolebrød for purke på Sørlandet?

I Arendal, Lillesand og Grimstad kalles skolebrødet «purke» eller «porke». Navnet spiller trolig på at bollen er god og feit som en purke.

Hvor mye skolebrød selges i Norge hvert år?

Norske bakerier selger rundt 8 000 tonn skolebrød årlig. Det gjør skolebrødet til den mestselgende kategorien søt bakst i Norge.

Hva er en solbolle?

Solbollen er en variant fra Nord-Norge som ligner skolebrødet, men uten melisglasur og kokosstrø. Den spises tradisjonelt når solen vender tilbake etter mørketiden.

Hvem opprettet skolebrødets dag?

Opplysningskontoret for brød og korn opprettet skolebrødets dag i 2017. Kontoret ble selv etablert i 2007 for å fremme kunnskap om korn, mel og bakevarer.

Kilder

Skrevet av Tidia