Sankthans: Dato, tradisjoner og hvorfor vi feirer
Sankthansaften 2026 faller på en tirsdag. Midtsommerfeiringen markerer årets lyseste tid med sankthansbål, grillmat og fellesskap langs kysten.
Få nordmenn husker at sankthans en gang var helligdag. Helt frem til 1770 var 24. juni en fridag, og i Sandefjord kommune holdt skikken seg til 2017. Selve tradisjonen med å tenne bål ved midtsommer strekker seg enda lenger tilbake i tid. Sankthansaften faller alltid på 23. juni, mens sankthansdag er 24. juni.
Hvorfor feirer vi sankthans?
Sankthans er oppkalt etter Johannes Døperen, også kalt Sankt Hans. Dagen markerer hans fødselsdag ifølge kristen tradisjon. Johannes skal ha blitt født seks måneder før Jesus, og feiringen hans faller derfor 24. juni, nøyaktig et halvt år før julaften.
Johannes Døperen var en sentral skikkelse i Det nye testamentet. Han forkynte at Messias var på vei og døpte mennesker i Jordanelven. Han døpte også Jesus selv.
Tidspunktene bærer en interessant symbolikk. Johannes sa om Jesus: «Han skal bli større, jeg skal bli mindre.» Naturen speiler dette. Etter sankthans blir dagene kortere, mens de etter jul blir lengre.
Sankthans kalles også jonsok, fra det norrøne Jóansvaka. Navnet betyr «Johannesvake», altså kvelden før Johannesdagen.
Hva har sankthans med sommersolvervet å gjøre?
Sommersolverv faller rundt 21. juni, bare et par dager før sankthans. Dette er årets lengste dag. Fra dette tidspunktet snur det, og nettene blir gradvis mørkere.
Midtsommerfeiringen er langt eldre enn kristendommen i Norden. Våre forfedre markerte årets lyseste tid med blot og fest. Da kirken etablerte seg, la den Johannes Døperens minnedag til denne perioden. Hedensk tradisjon og kristen høytid ble vevd sammen.
Sankthans var helligdag i Norge helt frem til 1770. Da ble den avskaffet sammen med flere andre fridager.
Hvorfor tenner vi bål på sankthansaften?
Bålet er selve symbolet på sankthansaften. Tradisjonen kan spores tilbake til minst 1200-tallet i Europa. Den italienske forfatteren Jacobus de Voragine beskrev skikken allerede da.
Den svenske presten Olaus Magnus nevnte på 1550-tallet at folk samlet seg på torget eller markene for å danse og brenne bål. Skikken har trolig røtter enda lenger tilbake, kanskje til førkristen tid.
Folk trodde bålet hadde beskyttende kraft. Sankthansnatten var ifølge folketroen en tid da overnaturlige vesener var spesielt aktive. Ilden skulle holde det onde på avstand. Hekser og trollkjerringer hadde angivelig stevnemøte denne natten, enten på Bloksberg i Tyskland eller på Lyderhorn i Bergen.
Noen steder i Norge og Danmark brenner man fortsatt en heksefigur på bålet. Skikken symboliserer at man jager bort det onde og rydder plass for lyse krefter.
Hvilke tradisjoner er knyttet til sankthansaften?
Sankthans har gjennom historien vært omgitt av mange skikker utover selve bålet.
Blomstermagi og åkervekking
Folk trodde at planter hadde ekstra sterk kraft på sankthansnatten. Et utbredt ritual var åkervekking. Man gikk ut i åkeren, laget kranser av kornstrå og markblomster, og sang vers som skulle hjelpe avlingen å vokse.
En kjent tradisjon sier at unge jenter kan drømme om sin fremtidige ektefelle. Trikset er å plukke fem til syv ulike blomstersorter og legge dem under hodeputen sankthansnatten.
Hellige kilder
Vannet i visse kilder skulle ha spesiell helbredende kraft denne natten. Folk valfartet til slike steder for å søke lindring for plager. Røldal stavkirke i Hordaland var et kjent pilegrimsmål. Der hang et krusifiks som angivelig svettet en helbredende væske under midnattsgudstjenesten på sankthansaften.
Lekebryllup
En særegen tradisjon noen steder var jonsokbryllup. Barn kledde seg ut som brudepar og gjennomførte en lekevelse med forlovere, prest og gjester. Feiringen var symbolsk og skulle representere livskraft og nytt liv. Skikken var mest utbredt på 1800-tallet.
Hvordan feirer vi sankthans i dag?
Sankthansaften er først og fremst en uformell sommerfest. Her er det som preger feiringen:
Bål ved sjøen: Langs hele kysten tennes det bål på sankthansaften. Mange samler seg på faste bålplasser i nabolaget eller kommunen.
Grillmat og tradisjonskost: Grillmat dominerer på de fleste sankthansfeiringer. Tradisjonelt var rømmegrøt, lefse med smør og sukker, og ferske norske jordbær vanlig kost.
Fellesskap: Sankthans handler om å møtes. Naboer, venner og familier nyter den lyse sommerkvelden sammen.
Båtturer: I kyststrøk er det vanlig å ta seg en tur ut på sjøen for å se bålene langs land.
Norges mest kjente sankthansbål
Slinningsbålet i Ålesund er landets mest spektakulære sankthansbål. Det bygges som et enormt tårn av paller og kasser på Slinningsodden. I 2016 satte bålet verdensrekord med over 47 meter i høyde. Hundrevis av mennesker samles hvert år for å se det.
Bergen har tønnebålet på Laksevåg, med lange tradisjoner. Sildetønner og andre tønner stables til et høyt tårn som brenner ned i løpet av natten. Før 1887 ble sankthansfeiringen holdt på Sydneshaugen, der hele byen samlet seg til folkefest.
Hvordan feire sankthans trygt?
Planlegger du å tenne bål, er det viktig å følge sikkerhetsreglene.
Husk bålforbudet: Fra 15. april til 15. september gjelder generelt bålforbud i nærheten av skog og utmark i hele Norge. Større sankthansbål krever tillatelse fra kommunen. Stranden regnes vanligvis som utmark.
Sjekk værforholdene: Ved sterk vind eller langvarig tørke bør du droppe bålet. Risikoen for spredning er for stor.
Aldri bruk brennbare væsker: Bensin eller tennvæske kan føre til farlige oppblussinger. Tenn bålet med avispapir og tørre kvister i stedet.
Hold øye med bålet: Forlat aldri et brennende bål. Sørg for at det er helt slukket før du går.
Tenk på dyrene: Små dyr som pinnsvin, mus og fugler søker ofte ly i vedstabler. Flytt og bygg opp igjen bålet rett før tenning, slik at dyr får mulighet til å flykte.
Hvordan feires midtsommer i resten av Norden?
Midtsommerfeiringen varierer mellom de nordiske landene.
Sverige: Midsommar er en av årets største høytider, nesten på linje med 17. mai i Norge. Feiringen er lagt til fredagen og lørdagen nærmest sommersolverv. Svenskene danser rundt maistangen, en blomsterpyntet stang, og spiser sild, nypoteter og jordbær. Bål er derimot ikke en del av den svenske tradisjonen.
Danmark: Danskene feirer sankthans 23. juni med store bål. De brenner ofte en heksefigur og synger den kjente «Midsommervisen» av Holger Drachmann.
Finland: Her kalles dagen Juhannus, og den feires lørdagen mellom 20. og 26. juni. Det er offisiell flaggdag, og folk tenner bål i vannkanten. Mange tar seg også en tur i badstuen.
Ofte stilte spørsmål
Når er sankthansaften?
Sankthansaften er alltid 23. juni. Selve sankthansdag er 24. juni. Datoen er fast og endrer seg ikke fra år til år.
Hvorfor feirer vi sankthans?
Sankthans er oppkalt etter Johannes Døperen, som ifølge Bibelen ble født 24. juni. Feiringen blander kristen helgentradisjon med urgamle midtsommerritualer knyttet til sommersolvervet.
Hva er forskjellen på sankthans og jonsok?
Sankthans og jonsok er to navn på den samme feiringen. Jonsok kommer fra det norrøne Jóansvaka og betyr «Johannesvake». Begge navnene brukes i Norge, men jonsok er vanligst i vestlandske og nordnorske dialekter.
Er det lov å tenne bål på sankthansaften?
Fra 15. april til 15. september gjelder generelt bålforbud i nærheten av skog og utmark. For større sankthansbål trenger du tillatelse fra kommunen. Sjekk lokale regler der du bor.
Hva er Slinningsbålet?
Slinningsbålet i Ålesund er Norges mest kjente sankthansbål. Det bygges av paller og kasser på Slinningsodden, og i 2016 satte det verdensrekord med over 47 meter i høyde.