Helligtrekongersdag 6. januar: Tradisjoner og historie

Helligtrekongersdag feires 6. januar hvert år og markerer avslutningen på julen. Dagen er også kjent som trettendedagen og er en av kristendommens aller eldste festdager.

Akvarellmaleri av tre stjernegutter utkledd som de vise menn i snødekt norsk bygate med stjerne på stang og varmt lys fra trehus

Lysene i den trearmede staken brenner ned. Julemat dekker bordet for siste gang. Ute synger stjernegutter fra dør til dør. Slik markerte nordmenn helligtrekongersdag i flere hundre år. Den 6. januar var julens store finale, og mange holdt denne dagen for å være den egentlige juledagen. Dagen er ikke lenger helligdag i Norge, men tradisjonene lever videre i kirker og hjem over hele landet.

Hva er helligtrekongersdag?

Helligtrekongersdag er vestkirkens navn på epifanifesten 6. januar. Dagen markerer at de tre vise menn skal ha kommet frem til Jesusbarnet i Betlehem med gull, røkelse og myrra. Historien er hentet fra Matteusevangeliet, kapittel 2.

Den norske kirke feirer dagen som Kristi åpenbaringsdag den første søndagen etter nyttår. Det gamle navnet helligtrekongersdag lever likevel videre. 6. januar regnes fortsatt som julens offisielle sluttdato.

Dagen har flere navn. I Norge og Sverige kalles den trettendedagen, fordi 6. januar er den trettende dagen etter julaften. Den kalles også epifani, fra gresk for «åpenbaring», og trettende dag jul.

Hvem var de tre vise menn?

Bibelen forteller om vise menn fra østen som så en stjerne og fulgte den til Betlehem. I den greske originalteksten kalles de mágoi. Ordet betegnet persiske prester med kunnskap om astrologi og drømmetydning.

Matteusevangeliet sier verken at de var hellige, at de var tre, eller at de var konger. Disse detaljene kom til gjennom kristen tradisjon. Forestillingen om tre personer oppsto trolig fordi de hadde med seg tre gaver: gull, røkelse og myrra.

Navnene Kaspar, Melkior og Baltasar dukket opp først på 500-tallet. I middelalderen ble de fremstilt som konger fra ulike verdensdeler og med ulik alder. Det skulle vise at Jesu fødsel angikk hele verden.

Hvorfor heter det trettendedagen?

Navnet trettendedagen kommer av at 6. januar er den trettende dagen etter julaften 24. desember. Regner man fra første juledag 25. desember, er 6. januar den tolvte dagen. Begge tellemetodene har vært brukt.

Sverige og Finland kaller dagen trettondedag jul, og der er den fortsatt offentlig helligdag. I engelskspråklige land brukes Twelfth Night om kvelden 5. januar, mens Epiphany gjelder selve dagen.

Hvordan feiret nordmenn helligtrekongersdag?

Helligtrekongersdag var en stor festdag i gammel norsk tradisjon. Mange steder ble den kalt «den gamle juledagen», og folk holdt den for å være julens viktigste dag.

Julemat og fest

Trettendedagen var siste sjanse til å spise julemat. Folk drakk en skål for et godt nytt år, og mange steder varte festen hele dagen. I Setesdal ble feiringen kjent som «tolvtiddagsrusen». Det var et døgnlangt lag med dans, drikke og slagsmål.

Trearmede lysestaker

En viktig tradisjon var å tenne lys i en trearmet lysestake, kalt hellige tre kongers lys. De tre armene symboliserte de tre kongene. Noen steder ble det støpt krutt i bunnen av lysene. Når de var utbrent, smalt det. Et siste smell markerte at julen var over.

Stjernesang og stjernespill

I norske byer kledde skolegutter seg ut som de vise menn og gikk fra dør til dør. De fremførte stjernespill, små musikalske skuespill som formidlet historien om Jesu fødsel. Tradisjonen hadde røtter i kirkelige julespill og var vanlig frem til slutten av 1800-tallet. Tidlig på 1900-tallet døde skikken ut de fleste steder.

Folketro og varsler

Helligtrekongersaften var ifølge folketroen nesten like farlig som Lussinatta 13. desember. Trollfolk og overnaturlige vesener var ute, og den ville jakt, Oskoreia, jaget over himmelen. Folk holdt seg innendørs denne kvelden.

Trettendedagen var også en viktig merkedag for været. Mildvær lovet godt for våren. Ifølge folketroen ville været denne dagen vare i tretten uker fremover.

Salmen «Deilig er den himmel blå»

Den danske presten og dikteren N.F.S. Grundtvig skrev «Deilig er den himmel blå» i 1810. Teksten handler om de vise menn som fulgte stjernen til Betlehem. Salmen synges tradisjonelt på helligtrekongersdag i norske og danske kirker.

Er helligtrekongersdag helligdag i Norge?

Helligtrekongersdag er ikke lenger en offentlig helligdag i Norge. Dagen var helligdag frem til helligdagsreduksjonen i 1771, da ti katolske festdager ble avskaffet i Danmark-Norge. Blant de andre dagene som mistet helligdagsstatus var kyndelsmesse og sankthansdag.

Etter 1771 levde trettendedagen videre mange steder som en «prikkedag». Det var en halv-helligdag der tjenestefolket hadde fri og så lite som mulig ble gjort. Utover 1800-tallet ble dagen stadig mindre viktig.

Sverige og Finland har derimot beholdt helligtrekongersdag som offentlig helligdag og fridag.

Hvordan feires helligtrekongersdag i kirken i dag?

Den norske kirke feirer helligtrekongersdag under navnet Kristi åpenbaringsdag den første søndagen etter nyttårsdag. Mange menigheter holder juletrefest denne helgen som en siste markering av julen.

Noen steder kommer de hellige tre konger og deler ut godteposer til barna. Salmen «Deilig er den himmel blå» synges, og historien om de vise menn dramatiseres gjennom dukketeater eller små skuespill.

Hvordan feires helligtrekongersdag i andre land?

Helligtrekongersdag feires i store deler av den kristne verden, men tradisjonene varierer.

Spania og Latin-Amerika: Día de los Reyes Magos er et av høydepunktene i julefeiringen. Barn setter ut skoene sine kvelden før og finner gaver i dem om morgenen. Familier deler Rosca de Reyes, et søtt brød med en skjult figur inni.

Frankrike: Franskmenn baker kongekake, Galette des Rois, med en skjult bønne. Den som finner bønnen, kåres til konge eller dronning for dagen. Tradisjonen går tilbake til 1300-tallet.

Hellas og ortodokse land: Prester velsigner vannet, og noen steder kastes et kors ut i sjøen. Den som henter opp korset først, skal få god helse i året som kommer.

Danmark: Mange familier tenner helligtrekongerslys og tar ned julepynten først denne dagen. På øyene Agersø og Omø feires helligtrekongersaften med maskerade og husbesøk.

Hvor gammel er epifanifesten?

Epifanifesten er en av kristendommens eldste feiringer. De tidligste sporene går tilbake til 100-tallet i Egypt. Opprinnelig feiret man Jesu fødsel og dåp på samme dag.

På 300-tallet ble Jesu fødsel lagt til 25. desember. 6. januar ble knyttet til minnet om hans dåp og de vise menns tilbedelse. Vestkirken ga dagen navnet helligtrekongersdag, mens østkirken kaller den Teofani og feirer den som Jesu dåpsdag.

Slik oppsto de tolv juledagene, fra 25. desember til 6. januar, som juletiden i den kristne tradisjonen.

Helligtrekongersdag på primstaven

Helligtrekongersdag er markert på nesten alle norske primstaver. De vanligste symbolene er et kors, tre mannsfigurer eller tre kroner. Ifølge Frostatingsloven skulle den trettende juledagen holdes like hellig som selve juledagen.

Ofte stilte spørsmål

Når er helligtrekongersdag?

Helligtrekongersdag feires 6. januar hvert år. Kvelden før, 5. januar, kalles helligtrekongersaften.

Er helligtrekongersdag en helligdag i Norge?

Nei, helligtrekongersdag er ikke lenger en offentlig helligdag i Norge. Dagen mistet sin status ved helligdagsreduksjonen i 1771. I Sverige og Finland er den derimot fortsatt helligdag og fridag.

Hvorfor heter det trettendedagen?

Navnet kommer av at 6. januar er den trettende dagen etter julaften 24. desember. I Sverige kalles dagen trettondedag jul.

Hvem var de hellige tre konger?

Bibelen forteller om vise menn fra østen som fulgte en stjerne til Jesusbarnet. Verken antallet, kongstittelen eller navnene Kaspar, Melkior og Baltasar er nevnt i Bibelen. Disse detaljene ble lagt til gjennom kristen tradisjon.

Hva betyr epifani?

Epifani kommer fra det greske ordet «epiphaneia» og betyr «åpenbaring» eller «manifestasjon». Epifanifesten feirer at Jesus ble åpenbart for verden.

Hva er hellige tre kongers lys?

Hellige tre kongers lys er en trearmet lysestake som ble tent på helligtrekongersdag. De tre armene symboliserer de tre kongene. Når lysene hadde brent ned, var julen offisielt over.

Når er julen offisielt over?

Ifølge kirkelig tradisjon er julen over på helligtrekongersdag 6. januar. Helligtrekongersaften 5. januar regnes som den siste kvelden i julefeiringen.

Kilder

Skrevet av Tidia