Pride: Historien, datoene og regnbueflagget
Pride er en feiring av skeiv kjærlighet og mangfold, med røtter i Stonewall-opprøret i New York i 1969. I Norge er pride ikke én fast dag, men festivaler i byer og bygder gjennom hele året. Oslo Pride er den største.
I 1974 møtte 250 mennesker opp på Universitetsplassen i Oslo for å markere et opprør de færreste nordmenn hadde hørt om. I dag er anslagsvis 450 000 innom Oslo Pride i løpet av festivaldagene. Veien mellom de to tallene forteller mye om hvordan Norge har endret seg på femti år.
Hva er pride?
Pride er en feiring av skeiv kjærlighet og mangfold. Ordet kommer fra engelsk og betyr «stolthet». Poenget er å gjøre synlig hvor mange måter det finnes å være menneske på når det gjelder kjønn, seksualitet og kjærlighet, og å markere både seirene og det som fortsatt står igjen.
En pride-festival har som regel tre deler. Pride House står for debatter, foredrag og workshops. Pride Park er festivalområdet med konserter, stands og servering. Til slutt kommer paraden, som er høydepunktet. Det er der bevegelsen blir sett. Tusenvis av mennesker tar over hovedgatene med bannere, musikk og flåter, midt på lyse dagen.
Ordet «skeiv» brukes som et samlebegrep. Det favner homofile, lesbiske, bifile, transpersoner og interkjønn, altså LHBTI, i tillegg til andre kjønns- og seksualitetsuttrykk. Det som binder gruppene sammen, er at de bryter med forventningen om at alle er heterofile.
Når er pride i Norge?
Pride er ikke én bestemt dag her i landet. Festivalene fordeler seg i stedet utover året, fra februar til november. Oslo Pride i juni er den største, og festivaldagene faller i samme periode som sankthans. Arctic Pride i Tromsø holdes derimot så sent som i november.
Oslo Pride legger paraden til siste lørdag i juni. Det er lørdagen som ligger nærmest årsdagen for Stonewall-opprøret. I 2026 faller den på .
Datoer for de største norske pride-festivalene
| Festival | Sted | Datoer 2026 | Parade |
|---|---|---|---|
| Regnbuedagene, Bergen Pride | Bergen | 29. mai til 6. juni | Lørdag 6. juni |
| Oslo Pride | Oslo | 17. til 27. juni | Lørdag 27. juni |
| Stavanger på Skeivå | Stavanger | 28. august til 6. september | September |
| Trondheim Pride | Trondheim | 9. til 12. september | Lørdag 12. september |
| Arctic Pride | Tromsø | 9. til 16. november | November |
Oslo Pride 2027 er allerede satt til 16. til 26. juni, med parade lørdag 26. juni.
Dette er bare de største. Pride-kalenderen til FRI, foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, lister over tretti markeringer i året. De strekker seg fra Vinterpride på Lillehammer i februar til Henningsvær Pride i Lofoten midt på sommeren. Flere av dem ligger i småsteder og bygder.
Hvorfor feirer vi pride?
Pride oppsto som en minnemarkering for Stonewall-opprøret. Natt til 28. juni 1969 gjennomførte politiet i New York en razzia mot baren Stonewall Inn i Greenwich Village. Slike razziaer var vanlige. Denne gangen gjorde gjestene motstand, og det utviklet seg til gatekamper som varte i flere dager.
Homofili var på den tiden forbudt i 49 av 50 amerikanske delstater. Opprøret ble et vendepunkt. Strategien om å holde lav profil for å slippe unna ble lagt bort, og erstattet av åpenhet og krav som ble stilt høyt og offentlig.
28. juni 1970, på ettårsdagen, gikk det marsjer i New York, San Francisco og Los Angeles under navnet Christopher Street Liberation Day March. Det var de første pride-paradene.
Pride i Norge: fra 250 mennesker til folkefest
Norsk pride-historie begynte forsiktig. Disse årstallene forteller hovedhistorien:
- 1972: Bare uker etter at straffeloven § 213 ble opphevet, stilte Kenneth Brophy og tre andre aktivister seg opp på Torgallmenningen i Bergen 17. mai med en plakat: «full støtte til de homofiles kamp for frigjøring». Så langt Skeivt arkiv kjenner til, er dette den første offentlige demonstrasjonen for homofiles rettigheter i Norge.
- 1974: Stonewall ble markert i Norge for første gang, på femårsdagen. Rundt 250 mennesker samlet seg på Universitetsplassen i Oslo 27. juni, med Kim Friele blant frontfigurene. Det ble også holdt stands i Bergen, Trondheim, Bodø og Drøbak.
- 1975: Det første demonstrasjonstoget gikk i Oslo i slutten av juni, med rundt 50 deltakere. Markeringen strakk seg over tre dager, like lenge som opptøyene i New York hadde vart.
- 1982: Homodagene ble arrangert for første gang i Oslos gater, med rundt 400 i toget. Dette regnes som starten på den årlige festivalen. Samme år fjernet Sosialdepartementet homofili som sykdomsdiagnose.
- 1994: Navnet ble endret til Skeive dager, for å synliggjøre at bevegelsen også omfatter lesbiske, bifile og transpersoner.
- 2014: Festivalen tok navnet Oslo Pride, for å knytte an til den internasjonale markeringen av LHBT+-rettigheter. Samme år var Oslo vertskap for Europride.
- 2018: Verdens første Bygdepride ble arrangert i Volda og Ørsta. Parolen var «du skal ikke måtte flykte fra bygden for å være den du er».
Utviklingen har gått fort. I det aller første toget i Bergen gikk deltakerne under et langt stoffdekke som skjulte ansiktene deres. På bannerne sto det «dette kan være din sønn eller din far». Risikoen ved å bli gjenkjent var reell. Åpne homofile ble slått ned, sjikanert og spyttet på. I dag går statsråder, politiet, fagforbund og næringslivet i det samme toget, og regnbueflagget vaier fra offentlige bygg.
Bjørn Andre Widvey ved Skeivt arkiv har påpekt at folkefesten er et helt nytt fenomen. For femten år siden var pride fortsatt et arrangement i en park, for spesielt interesserte.
Lenge var det ikke pride, men 1. mai som var den faste arenaen. Fra 1974 gikk homofile og lesbiske under egne paroler i arbeidernes dag-togene i både Oslo og Bergen. Det skjedde flere år før det fantes en egen årlig markering å gå i.
Hvor mange deltar i Oslo Pride?
Store norske leksikon anslår at rundt 30 000 går i selve paraden, mens omtrent 200 000 følger den som tilskuere. Til sammen er cirka 450 000 personer innom Oslo Pride i løpet av festivaldagene. Tallene er anslag, og de varierer fra år til år.
Hva står regnbueflagget for?
Regnbueflagget er det viktigste symbolet for pride. Kunstneren og aktivisten Gilbert Baker laget det sammen med blant andre Lynn Segerblom og James McNamara. Flagget ble heist for første gang 25. juni 1978, under Gay Freedom Day-paraden i San Francisco. Harvey Milk og andre aktivister hadde oppfordret Baker til å lage et nytt symbol for bevegelsen.
Det opprinnelige flagget hadde åtte farger, hver med sin egen betydning:
| Farge | Betydning |
|---|---|
| Rosa | Seksualitet |
| Rød | Liv |
| Oransje | Helbredelse |
| Gul | Sollys |
| Grønn | Natur |
| Turkis | Magi og kunst |
| Indigo | Ro |
| Fiolett | Ånd |
Den rosa stripen falt bort allerede i 1978, fordi stoffet var vanskelig å få tak i. Året etter fjernet Baker også turkis, slik at flagget kunne deles i to like halvdeler langs paraderuten. Igjen sto seksstripersflagget som har vært standard siden 1979. Fargene er rødt, oransje, gult, grønt, blått og fiolett, med rødt øverst slik som i en naturlig regnbue.
Regnbueflagget er ikke et offisielt flagg, og det omfattes ikke av flaggforskriften og de norske flaggdagene. Kommuner kan likevel flagge med andre flagg enn det norske. Under pride heises regnbueflagget fra rådhus og offentlige bygg over hele landet.
Progress Pride-flagget
Designeren Daniel Quasar laget i 2018 en versjon som legger en pil av svarte, brune, lyseblå, rosa og hvite striper inn fra venstre kant. Fargene representerer skeive med minoritetsbakgrunn, transpersoner, og de som lever med eller har gått bort av hiv og aids. Pilen peker fremover for å vise at det fortsatt gjenstår arbeid.
Hva er forskjellen på pride og Pride Month?
Pride Month er en amerikansk ordning der hele juni måned er viet LHBT+-rettigheter. President Bill Clinton erklærte juni som «Gay and Lesbian Pride Month» i 1999, og Barack Obama utvidet navnet i 2009. Måneden ble valgt fordi Stonewall-opprøret skjedde i juni.
Norge har ingen tilsvarende offisiell pride-måned. Her er pride knyttet til de enkelte festivalene, og de er spredt fra februar til november. Oslo Pride og Bergen Pride ligger riktignok i juni-perioden, men det er festivalene, ikke måneden, som utgjør markeringen.
Er pride politisk?
Ja. Pride har alltid vært både fest og protest. Markeringene oppsto som politiske demonstrasjoner for rettigheter som ikke fantes, og parolene i paraden er fortsatt politiske ytringer.
Innholdet i det politiske har likevel endret seg. FRI peker på at kampen i dag i stor grad handler om kjønnsmangfold og transpersoners rettigheter. En levekårsundersøkelse fra Bufdir viste at lesbiske og homofile oppgir like gode levekår som heterofile i Norge. Transpersoner skårer derimot lavere på psykisk helse og opplever diskriminering i langt større grad.
Pride møter kritikk fra to kanter. Konservative aktører har helt siden de første markeringene ment at homoseksualitet ikke bør vises frem offentlig. Fra deler av det skeive miljøet kommer en helt annen innvending: at festivalen er blitt for kommersiell. Kritikerne mener den opprinnelige, radikale politikken har veket plassen for en merkevare som er behagelig nok til at bedrifter gjerne assosierer seg med den, og at pride dermed har mistet brodden mot andre former for ulikhet.
Hvem står bak pride?
FRI og resten av den organiserte skeive bevegelsen var lenge den viktigste drivkraften bak markeringene. Mange festivaler springer fortsatt ut av et samarbeid mellom FRI og lokale skeive organisasjoner.
Etter hvert som antallet arrangementer har eksplodert, er det ikke lenger gitt at det står en skeiv organisasjon bak. Noen festivaler arrangeres av kommuner, sentrumsforeninger eller egne pride-foreninger uten organisatorisk tilknytning til bevegelsen. Store norske leksikon peker på at det har blitt vanskeligere å se hvilke krefter som faktisk driver utviklingen, særlig fordi pride også har blitt et sted hvor næringslivet kan tjene penger.
Terrorangrepet under Oslo Pride i 2022
Natt til lørdag 25. juni 2022, timer før paraden skulle gå, åpnet Zaniar Matapour ild mot London Pub og Per på Hjørnet i Oslo sentrum. London Pub er et kjent samlingssted for skeive, og over 500 mennesker befant seg i området. To personer ble drept. Minst ti fikk skuddskader eller andre fysiske skader før gjerningsmannen ble overmannet av privatpersoner.
Paraden og alle øvrige pride-arrangementer den dagen ble avlyst. Folk samlet seg i stedet til spontane solidaritetsmarkeringer. Politiets anbefaling om også å avlyse en planlagt markering to dager senere ble kritisert i ettertid, blant annet av det uavhengige granskningsutvalget.
Matapour ble 4. juli 2024 dømt til 30 års forvaring for grov terrorhandling. Retten slo fast at angrepet var rettet mot skeive. Tolv personer som grep inn for å stanse ham, ble tildelt Medaljen for edel dåd.
Milepæler i norsk skeiv historie
Pride-markeringene henger tett sammen med lovendringene som har gjort dem mulige:
| Årstall | Hendelse |
|---|---|
| 1950 | Det norske forbundet av 1948, DNF-48, stiftes. Senere FRI |
| 1972 | Straffeloven § 213 oppheves 21. april. Sex mellom menn er ikke lenger straffbart |
| 1977 | Norsk Psykiatrisk Forening fjerner homoseksualitet som mental forstyrrelse |
| 1981 | Særskilt straffevern mot diskriminering av homofile innføres |
| 1982 | Sosialdepartementet fjerner homofili som sykdomsdiagnose |
| 1993 | Partnerskapsloven vedtas |
| 2008 | Felles ekteskapslov vedtas, i kraft 1. januar 2009 |
| 2016 | Lov om endring av juridisk kjønn |
| 2017 | Ny likestillings- og diskrimineringslov |
Kim Friele var den mest sentrale skikkelsen i den tidlige kampen. Hun var formann i DNF-48 fra 1966 til 1970 og generalsekretær fra 1971 til 1989. Friele brøt med diskresjonskulturen som hadde preget forbundet, og ble den første lederen som signerte brev til myndighetene med fullt navn og sto frem offentlig.
Ofte stilte spørsmål
Hva er pride?
Pride er en feiring av skeiv kjærlighet og mangfold. Ordet betyr «stolthet» på engelsk. Festivalene består vanligvis av debatter, konserter og en avsluttende parade, og markerer både rettigheter som er vunnet og kamper som gjenstår.
Når er pride i Norge?
Pride er ikke én fast dag. Norske pride-festivaler arrangeres fra februar til november. Oslo Pride holdes i juni og legger paraden til siste lørdag i måneden, mens Arctic Pride i Tromsø arrangeres i november.
Når er pride-paraden i Oslo?
Oslo Pride legger paraden til siste lørdag i juni, lørdagen nærmest årsdagen for Stonewall-opprøret. Paraden går fra Grønland til Pride Park på Kontraskjæret.
Hvorfor feirer vi pride?
Pride oppsto som en minnemarkering for Stonewall-opprøret i New York natt til 28. juni 1969, da gjestene på baren Stonewall Inn gjorde motstand mot en politirazzia. De første paradene ble holdt på ettårsdagen i 1970.
Hva står pride-flagget for?
Regnbueflagget symboliserer mangfold, livsglede og kamp. Gilbert Baker laget det, og det ble heist første gang i San Francisco 25. juni 1978. Flagget hadde opprinnelig åtte farger, men har siden 1979 hatt seks: rødt, oransje, gult, grønt, blått og fiolett.
Når var den første pride-markeringen i Norge?
Den første norske markeringen fant sted på Universitetsplassen i Oslo 27. juni 1974, på femårsdagen for Stonewall. Rundt 250 mennesker møtte opp. Den årlige festivalen startet i 1982 under navnet Homodagene.
Hva er forskjellen på pride og Pride Month?
Pride Month er en amerikansk ordning der hele juni er viet LHBT+-rettigheter, offisielt siden 1999. Norge har ingen tilsvarende måned. Her er pride knyttet til enkeltfestivaler spredt fra februar til november.
Er pride politisk?
Ja. Pride har alltid vært både fest og protest, og parolene i paraden er politiske ytringer. Pride kritiseres både av konservative aktører og av deler av det skeive miljøet, som mener markeringen har blitt for kommersiell.
Kilder
- pride – Store norske leksikon
- Kim Friele – Store norske leksikon
- Terrorangrepet i Oslo 25. juni 2022 – Store norske leksikon
- Avkriminalisering av homofili – Stortinget
- Pride – Norgeshistorie, Universitetet i Oslo
- Historien om Pride – Universitetet i Bergen
- Skeiv historie på norsk – Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, UiO
- Oslo Pride
- Bergen Pride – Regnbuedagene
- Arctic Pride
- Pride-kalender – FRI, foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold
- Oslo Pride – lokalhistoriewiki.no
- Pride i Norge – fra da til nå – NRK
- Rainbow flag (LGBTQ) – Wikipedia