Vintersolverv: Dato, betydning og tradisjoner
Vintersolverv er årets korteste dag og faller på 21. eller 22. desember. Etter denne dagen snur solen, og dagene blir gradvis lengre igjen.
Tenk deg den mørkeste dagen i året. I Tromsø kommer ikke solen over horisonten i det hele tatt. I Oslo varer dagslyset bare seks timer. Vintersolverv markerer bunnen av mørketiden, men også vendepunktet. Fra denne dagen går det bare én vei: mot lysere tider.
Hva er vintersolverv?
Vintersolverv er dagen solen står lavest på himmelen midt på dagen. Denne dagen har færrest timer dagslys av alle årets dager. Ordet kommer fra norrønt og betyr «solvending», fordi solen tilsynelatende snur og begynner å stige høyere igjen.
Fenomenet oppstår fordi jordaksen heller 23,5 grader. Ved vintersolverv peker den nordlige halvkulen maksimalt bort fra solen. Det gir oss den korteste dagen.
Mange sier at «solen snur» ved vintersolverv. Strengt tatt er det jordas posisjon i banen rundt solen og aksens helning som skaper fenomenet. Uttrykket fanger likevel essensen godt.
Når er vintersolverv?
Vintersolverv faller på 21. eller 22. desember hvert år. Det nøyaktige tidspunktet varierer fordi et solår ikke er like langt som et kalenderår.
Solåret varer omtrent 365,25 dager, mens kalenderåret har enten 365 eller 366 dager. Denne forskjellen gjør at tidspunktet for solverv forskyver seg med omtrent seks timer hvert år. Skuddårene korrigerer dette, men ikke perfekt.
I perioden 2016 til 2047 faller vintersolverv vekselvis på 21. desember i tre år, deretter på 22. desember året før hvert skuddår. Ved begynnelsen av det 24. århundre vil vintersolverv igjen kunne falle på 23. desember.
Hvor kort blir dagen ved vintersolverv?
Daglengden varierer kraftig avhengig av hvor i Norge du befinner deg. Jo lenger nord, jo kortere dag.
Daglengde ved vintersolverv (omtrentlig):
Oslo: ca. 5 timer og 54 minutter Bergen: ca. 6 timer Trondheim: ca. 4 timer og 30 minutter Tromsø: 0 timer (mørketid) Hammerfest: 0 timer (mørketid)
Nord for polarsirkelen kommer ikke solen over horisonten i det hele tatt. Denne perioden kalles mørketid eller polarnatt. I Tromsø varer mørketiden fra slutten av november til midten av januar.
Etter vintersolverv øker dagslyset gradvis. I gjennomsnitt blir dagene omtrent tre minutter og tjue sekunder lengre per døgn. Rundt vårjevndøgn i mars øker dagslyset med hele fem minutter daglig.
Vintersolverv og julens opprinnelse
Vintersolverv har vært feiret i tusenvis av år, lenge før kristendommen kom til Norden. For våre forfedre markerte denne dagen at det verste mørket var overstått og at solen kom tilbake.
Vikingene feiret midtvinterblot omtrent fire uker etter vintersolverv. Høytiden ble kalt «jól» eller «jólablot». Ordet «jul» stammer direkte fra dette. Feiringen var en stor fest med mat og mjød, der man takket for at dagene igjen ble lengre.
Forskere er ikke helt sikre på hvorfor vikingene feiret akkurat på dette tidspunktet. Én teori er at de feiret solens tilbakekomst og overgangen fra mørke til lys. En annen er at blotet skulle sikre god avling neste år.
Gamle tradisjoner og folketro
I gamle dager ble vintersolverv sett på som en skummel og farlig tid. Mørket var på sitt verste, og mange trodde at overnaturlige vesener var mer aktive.
På selve dagen for solverv skulle man ikke utføre arbeid som gikk rundt og rundt. Ingen spinning, kjerning eller baking. Noen trodde at når solen snudde, løsnet hornene på kuene og vann ble til vin.
I Skandinavia ble vintersolvervet opprinnelig feiret med luciadagen. Da den julianske kalenderen ble erstattet med den gregorianske, beholdt man luciafeiringen på 13. desember. Dermed kom den i utakt med det faktiske solvervet.
Primstavmerket for vintersolverv var en sol. Tegnet på primstaven markerte en av årets viktigste dager og begynnelsen på lysere tider.
I Hallingdal var det tradisjon å brygge øl ved vintersolverv. Folk skvettet litt nybrygget øl på ilden slik at peisen skulle trekke bedre. Skikken minner om eldre tiders offerhandlinger der man ga gaver til gudene.
Vintersolverv i andre kulturer
Feiring av vintersolverv er ikke unikt for Norden. Kulturer over hele verden har markert denne dagen.
I Kina kalles vintersolverv «dong zhi», som betyr «vinterens ankomst». Tradisjonelt samles familier til festmåltider med tangyuan, søte risboller som symboliserer samhold.
Romerne feiret Saturnalia i desember, en høytid med mange likhetstrekk med moderne julefeiringer. Feiringen av solverv ved Stonehenge i England går tilbake til bronsealderen. Steinene er plassert slik at de peker mot soloppgangen ved sommersolverv og solnedgangen ved vintersolverv.
FN proklamerte i 2019 den 21. juni som internasjonal dag for feiring av solverv. FN ser på solvervsfeiringer som viktig kulturarv som styrker båndene mellom folk.
Solverv og jevndøgn gjennom året
Solverv og jevndøgn markerer fire viktige vendepunkter i året. Sammen deler de inn årstidene astronomisk.
Vårjevndøgn (mars): Dag og natt er like lange. Våren begynner astronomisk.
Sommersolverv (juni): Årets lengste dag. Solen står høyest på himmelen.
Høstjevndøgn (september): Dag og natt er igjen like lange. Høsten begynner astronomisk.
Vintersolverv (desember): Årets korteste dag. Solen står lavest på himmelen.
Ved jevndøgn står solen rett over ekvator. Overalt på jorden går solen da opp i øst og ned i vest, og dag og natt er tilnærmet like lange.
Hvordan feire vintersolverv i dag?
Mange velger å markere vintersolverv som en feiring av lysere tider.
Tenn lys og stearinlys for å symbolisere solens tilbakekomst. Lysfeiringen har røtter helt tilbake til oldtiden og passer godt på årets mørkeste dag.
Samle familie og venner til et måltid. Fellesskap har alltid vært sentralt i vintersolvervsfeiring. God mat og godt selskap markerer overgangen fra mørke til lys.
Ta deg tid til å observere solnedgangen. På vintersolverv går solen ned på sitt sørligste punkt på horisonten. Dagen etter vil den gå ned litt lenger nord.
Overgangen fra mørke til lys er et naturlig tidspunkt for refleksjon over året som har gått og det som kommer. Første juledag følger bare noen dager senere, og mye av julefeiringen vi kjenner har røtter i den urgamle markeringen av solvervet.
Ofte stilte spørsmål
Når er vintersolverv?
Vintersolverv faller på 21. eller 22. desember hvert år. Det nøyaktige tidspunktet avhenger av jordens posisjon i banen rundt solen og varierer litt fra år til år.
Hva er forskjellen på solverv og jevndøgn?
Ved solverv er forskjellen mellom dag og natt størst. Vintersolverv er årets korteste dag, sommersolverv er den lengste. Ved jevndøgn er dag og natt like lange. Det skjer to ganger i året, i mars og september.
Hvorfor er vintersolverv årets korteste dag?
Jordaksen heller 23,5 grader. Ved vintersolverv peker den nordlige halvkulen maksimalt bort fra solen. Det gir færrest timer med dagslys og gjør dette til årets korteste dag.
Er vintersolverv det samme som midtvinter?
Nei. Vintersolverv er et astronomisk tidspunkt som markerer årets korteste dag. Midtvinter refererer tradisjonelt til perioden midt i vinteren, som i Norden gjerne falt noen uker etter solvervet. Vikingenes midtvinterblot ble feiret omtrent fire uker etter vintersolverv.
Hvor lang er den korteste dagen i Norge?
Det varierer med geografisk breddegrad. I Oslo varer dagen omtrent 5 timer og 54 minutter. I Tromsø og Hammerfest kommer ikke solen over horisonten i det hele tatt, og mørketiden varer i flere uker.