Olsokdagen 29. juli: Norges tusenårige flaggdag

Olsokdagen feires 29. juli hvert år. Dagen er en offisiell flaggdag i Norge til minne om Olav den helliges fall i Slaget ved Stiklestad i 1030.

Akvarellmaleri av Nidarosdomen i Trondheim med pilegrimer som nærmer seg katedralen en varm sommerdag med norske flagg

Den 29. juli 1030 falt kong Olav Haraldsson i Slaget ved Stiklestad. Det skulle forandre norsk historie for godt. Kongen som tapte slaget, vant noe langt større: han ble Norges evige helgenkonge, dyrket fra Nidaros til Roma. Olsokdagen lever videre nesten tusen år senere, med gudstjenester i domkirken, teater under åpen himmel på Stiklestad, pilegrimer på vei til Trondheim, og rømmegrøt på setra.

Hva er olsok?

Olsok er minnedagen for Olav den hellige. Dagen markeres 29. juli, datoen da kong Olav falt i Slaget ved Stiklestad i 1030. Navnet «olsok» kommer fra det norrøne ordet Ólafsvaka, som betyr «Olavs vake». I middelalderen holdt folk våkenatt med bønn og tidebønner natten før selve messedagen.

I middelalderen var olsok en av de aller viktigste helligdagene i Norge, og var nevnt som høytidsdag i Gulatingsloven. Pilegrimer strømmet til Nidaros for å besøke Olavs skrin, og dagen ble markert med messer, gilder og prosesjoner.

Reformasjonen i 1536/1537 avskaffet den kirkelige feiringen. Tradisjonen var likevel så dypt forankret i folkekulturen at den overlevde med bålbrenning, rømmegrøt og folkefester helt inn i moderne tid.

Når er olsokdagen?

Olsokdagen faller alltid på 29. juli. I 2026 er dette en onsdag. Datoen er fast og flyttes ikke, uansett hvilken ukedag den faller på.

Dagen er en offisiell flaggdag i Norge. Alle offentlige bygninger skal heise flagget. Private hjem oppfordres til å flagge, men det er frivillig. Olsokdagen er ikke en offentlig fridag. Butikker, skoler og arbeidsplasser holder vanlige åpningstider.

Hvem var Olav den hellige?

Olav Haraldsson ble født rundt år 995 som sønn av småkongen Harald Grenske. Han vokste opp hos stefaren Sigurd Syr på Ringerike og dro tidlig ut i viking. I England, Frankrike og langs Østersjøkysten kjempet han som kriger og leiesoldat, før han lot seg døpe i Rouen i Normandie rundt 1013.

I 1015 vendte Olav tilbake til Norge med bare to skip. Danskekongen Knut den mektiges folk var opptatt andre steder, og Olav utnyttet maktvakuumet. Etter seieren i sjøslaget ved Nesjar i 1016 ble han hyllet som konge på Øretinget.

Ti år som Norges konge

Olav styrte Norge fra 1015 til 1028. Han innførte en riksomfattende kirkeorganisasjon ved Mostertinget i 1024 og forbød annen religionsutøvelse. Samtidig la han grunnlaget for et kongelig forvaltningsapparat. Men den harde fremferden mot motstandere skapte sterke fiender blant stormennene.

Den danske kongen Knut den mektige allierte seg med misfornøyde norske stormenn, og Olav måtte flykte til Gardarike i Russland i 1028. To år senere forsøkte han å ta tilbake tronen. Han falt i Slaget ved Stiklestad den 29. juli 1030.

Fra fallen konge til Norges evige konge

Etter Olavs død begynte det å skje mirakler ved graven hans. Liket ble gravd opp ett år og fem dager etter slaget. Ifølge sagaene luktet det godt da kisten ble åpnet, og hår og negler hadde vokst. Den 3. august 1031 ble Olav erklært som helgen og fikk tittelen Rex Perpetuus Norvegiae. Norges evige konge.

Helgenkulten vokste raskt. Nidaros ble Nord-Europas viktigste pilegrimsmål, og Nidarosdomen ble reist over helgenkongens grav. Minst 200 kirker i Norge ble viet til St. Olav, og Olavskulten spredte seg til England, Sverige, Danmark, Finland og helt til Novgorod og Roma.

Hvorfor feirer vi olsok?

Olav den helliges martyrdød på Stiklestad var et vendepunkt i norsk historie. Hendelsen befestet kristendommen i Norge og ga nasjonen en helgenkonge som ble et symbol på norsk identitet i nesten tusen år. Derfor markerer vi fortsatt denne dagen.

Etter reformasjonen forsvant de kirkelige feiringene, men tradisjonen levde videre blant folk. Det var først på slutten av 1800-tallet at olsok fikk en ny renessanse som nasjonal merkedag.

Bjørnson og kampen for olsok

Bjørnstjerne Bjørnson var en sterk pådriver for å gjenreise olsok. I forbindelse med Trondheims 900-årsjubileum i 1897 oppfordret han til feiring av olsok som «vår store nasjonale kirkedag». Stiftsprosten nektet å åpne domkirken for en olsokgudstjeneste. Bjørnson talte under et stort stevne på Ilevollen i stedet.

Gjennombruddet i 1930

Det store gjennombruddet kom ved 900-årsjubileet for Stiklestad i 1930. Kongehuset, Stortinget og regjeringen var representert. 400 geistlige gikk i prosesjon, og 42 000 mennesker møtte opp til friluftsgudstjenesten. Samme år ble olsok offisiell flaggdag i Norge.

Er olsokdagen en flaggdag?

Olsokdagen har vært en av Norges offisielle flaggdager siden 1930. Noen kaller olsok «Norges andre nasjonaldag», og flaggdagstatusen var en naturlig anerkjennelse av dagen som nasjonalt symbol.

Flagget skal heises fra alle offentlige bygninger mellom kl. 08:00 og solnedgang, senest kl. 21:00. Private husholdninger kan flagge hele dagen.

Hvilke tradisjoner er knyttet til olsok?

Rømmegrøt og olsokmat

Tradisjonsretten på olsok er rømmegrøt, ofte kalt olsokgrøt eller slåttegrøt. Rømmegrøten ble servert med smør, sukker og kanel, gjerne med spekemat og flatbrød ved siden av. I Hardanger var det tradisjon å lage rømmegrøten med nyinnhøstet bygg.

Rømmegrøt har tradisjonelt hørt til tre sommermerkedager: jonsok, olsok og barsok den 24. august. I slåttetiden på setra trengte folk næringsrik mat som holdt dem gående i lange arbeidsdager.

Olsokbål

Mange steder i Norge ble det tent olsokbål, akkurat som ved St. Hans-feiringen. Fra Alversund utenfor Bergen ble det fortalt at bålet skulle «flamme høit og længe, fra sol gaar ned i hav og langt utover natten». Jonsok og olsok var sommerens to store merkedager, og båltradisjonen knyttet dem tett sammen.

Stølsfester og folkefeiring

I flere bygder var olsok en halvhelg og fridag for tjenestefolk. Både fra Eidfjord og Setesdal kjenner vi tradisjoner der ungdommen dro til støls for å feire med øl, spillemenn og dans. I Hardangerbygdene ble olsok nær sagt på hele 1800-tallet feiret med en stølsfest kalt olsokveitsle eller olsokleik.

Olsok som merkedag for vær og slått

På primstaven ble olsokdagen merket med Hellig Olavs øks. Dagen var viktig for bøndene. Mange steder betydde olsok at slåtten måtte i gang. I Tylldal het det at man ved olsok måtte ta til med slåtten, enten gresset var utvokst eller ikke.

Olsokværet var også et varsel om høsten. «Er Olavsdagen våt, skal bonden hauste med gråt» sa man mange steder. På Sunnmøre trodde folk at olsokværet ville gjenta seg i vinternettene i oktober.

Hvordan feires olsok i dag?

Spelet om Heilag Olav

Siden 1954 har det historiske skuespillet Spelet om Heilag Olav blitt fremført under olsokdagene ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter i Verdal. Olav Gullvåg skrev teksten og Paul Okkenhaug komponerte musikken, på initiativ fra lensmann Jon M. Suul.

Spelet dramatiserer dagene før Stiklestad og er blitt et av Norges mest kjente historiske spill. Mellom 12 000 og 15 000 tilskuere ser forestillingen hvert år. Totalt har over 800 000 mennesker sett spelet gjennom mer enn 70 år.

Olavsfestdagene i Trondheim

Trondheim feirer olsok gjennom Olavsfestdagene, en kulturfestival i og rundt Nidarosdomen hvert år fra slutten av juli til begynnelsen av august. Festivalen bygger på Olavsdagene som startet i 1963, og ble etablert som stiftelse i 1992.

Programmet spenner fra konserter og gudstjenester til pilegrimsvandringer og debatter. Det populære Olavsmarkedet med håndverksboder i Erkebispegården trekker også mange besøkende.

Pilegrimsvandring til Nidaros

Interessen for pilegrimsvandring til Nidaros har vokst kraftig de siste tiårene. Pilegrimsleden er et nettverk av historiske vandreruter på totalt rundt 5000 kilometer, med ni merkede ruter i Norge. Gudbrandsdalsleden fra Oslo til Trondheim er den mest populære. Den strekker seg over 643 kilometer.

Mange pilegrimer timer vandringen slik at de ankommer Nidarosdomen til olsok. De som har gått minst de siste 100 kilometrene kan få utstedt et Olavsbrev som bevis på fullført pilegrimsferd.

Feires olsok i andre nordiske land?

Olavstradisjonen har fotfeste langt utenfor Norges grenser.

Færøyene: Ólavsøka 29. juli er Færøyenes største sommerfestival og regnes som en nasjonal festdag. Tradisjonen stammer fra tiden da øyene var en del av Norge i middelalderen.

Sverige: Olofsmässa feires den 29. juli, særlig i den tidligere norske provinsen Härjedalen.

Finland: Pyhän Olavin Päivä markeres i Savonlinna, der borgen Olavinlinna er viet til den norske helgenkongen.

Ofte stilte spørsmål

Hva er olsok?

Olsok er minnedagen for Olav den hellige, som falt i Slaget ved Stiklestad 29. juli 1030. Navnet kommer fra norrønt «Ólafsvaka» og betyr «Olavs vake». Dagen er en offisiell flaggdag i Norge.

Når er olsokdagen?

Olsokdagen er alltid 29. juli. Datoen er fast og flyttes ikke uansett hvilken ukedag den faller på.

Er olsokdagen en fridag?

Nei, olsokdagen er ikke en offentlig fridag i Norge. Butikker, skoler og arbeidsplasser holder vanlige åpningstider. Dagen er en offisiell flaggdag.

Hvorfor feirer vi olsok?

Olav den helliges død i 1030 var et vendepunkt i norsk historie. Hendelsen befestet kristendommen i Norge, og Olav ble erklært som helgen og Norges evige konge, Rex Perpetuus Norvegiae.

Hva spiser man på olsok?

Tradisjonsmaten på olsok er rømmegrøt, også kalt olsokgrøt eller slåttegrøt. Den serveres gjerne med smør, sukker og kanel, sammen med spekemat og flatbrød.

Når ble olsok flaggdag?

Olsok ble offisiell flaggdag i Norge i 1930, i forbindelse med 900-årsjubileet for Slaget ved Stiklestad. 42 000 mennesker deltok i friluftsgudstjenesten på Stiklestad dette året.

Hva er Spelet om Heilag Olav?

Spelet om Heilag Olav er et historisk skuespill som har blitt fremført ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter i Verdal siden 1954. Stykket dramatiserer dagene før Stiklestad og trekker mellom 12 000 og 15 000 tilskuere hvert år.

Feires olsok i andre land?

Ja, olsok feires også på Færøyene som Ólavsøka, i Härjedalen i Sverige som Olofsmässa, og i Savonlinna i Finland som Pyhän Olavin Päivä. Færøyenes feiring er den største og regnes som en nasjonal festdag.

Kilder

Skrevet av Tidia