Nyttårsdag: Slik feirer Norge årets første dag

Nyttårsdag 1. januar er offentlig helligdag og flaggdag i Norge. Dagen markerer starten på det nye året og har tradisjoner fra romersk tid til i dag.

Fyrverkeri over norsk vinterlandskap på første nyttårsdag

Klokken slår tolv, rakettene lyser opp himmelen, og over hele Norge klemmer folk hverandre og hvisker «godt nyttår». Noen timer senere våkner landet til første nyttårsdag, en stille kontrast til nattens brak og jubel. Butikkene er stengt, gatene ligger rolige, og de fleste nyter en sjelden luksus: en hel dag uten forpliktelser.

Nyttårsdag er mer enn en fridag etter festnatta. Den er helligdag, flaggdag og kirkelig merkedag, med røtter som strekker seg fra romerske guder til norsk bondetradisjon.

Hvorfor feirer vi nyttår 1. januar?

At året starter 1. januar er ikke selvfølgelig. I den eldste romerske kalenderen begynte året i mars, og det var først da Julius Cæsar gjennomførte sin kalenderreform i år 46 før vår tidsregning at 1. januar ble årets første dag. Datoen ble valgt til ære for Janus, den romerske guden for begynnelser og overganger. Han ble ofte avbildet med to ansikter: ett som ser bakover mot det gamle, og ett som ser fremover mot det nye.

I middelalderen forsøkte den kristne kirken å erstatte 1. januar med datoer som hadde større religiøs betydning, som 25. desember eller 25. mars. Men da pave Gregor XIII innførte den gregorianske kalenderen i 1582, ble 1. januar gjenopprettet som nyttårsdag.

I Norden ble 1. januar formelt årets første dag fra midten av 1500-tallet. Norge tok i bruk den gregorianske kalenderen i 1700, og siden den gang har datoen stått fast.

Er nyttårsdag helligdag?

Ja. Første nyttårsdag er en offentlig helligdag i Norge, fastsatt i helligdagsloven § 2. Det betyr at dagen har samme status som søndager og andre røde dager. De fleste har fri fra jobb, og skolene holder stengt.

Nyttårsdag er også offisiell flaggdag. Det norske flagget skal heises på offentlige bygninger, og mange private hjem følger tradisjonen.

Hva er åpent på nyttårsdag?

Fordi nyttårsdag er helligdag, gjelder de samme reglene som for søndager:

Stengt: Vanlige butikker, kjøpesentre, Vinmonopolet, de fleste restauranter, kino og teater
Åpent: Bensinstasjoner, Brustad-buer (butikker under 100 kvm), enkelte kiosker og hurtigmatkjeder

Arbeidstakere som jobber på nyttårsdag har krav på helligdagstillegg i henhold til tariffavtale eller arbeidsavtale.

Tradisjoner på nyttårsdag i Norge

Etter en lang natt med feiring bruker de fleste den første dagen i det nye året til hvile og restitusjon. Men dagen har også sine egne, aktive tradisjoner.

Statsministerens nyttårstale

Klokken 19:30 på nyttårsdag holder statsministeren sin årlige nyttårstale, sendt direkte på NRK TV og radio. Talen oppsummerer det året som har gått og peker fremover mot det nye. Det er en tradisjon med lange røtter, og talen er gjerne et samtaleemne i dagene etterpå. Kongen holder sin nyttårstale kvelden før, på nyttårsaften.

Nyttårskonserten fra Wien

En annen fast TV-tradisjon er Wienerfilharmonikernes nyttårskonsert, som har vært sendt direkte siden 1959. Konserten har blitt arrangert siden 1941 og følges av millioner av seere verden over.

Årets første

Nyttårsdag er en populær dag for alle slags «årets første»-markeringer. Noen tar årets første bad i iskaldt sjøvann, andre går årets første skitur eller løpetur. I skisporten markeres dagen gjerne med nyttårshopprennet, et tradisjonelt arrangement i den internasjonale hoppuka.

Familiesamlinger og turer

Mange familier samles til et rolig måltid på nyttårsdag, gjerne restene fra nyttårsfeiringen kvelden før. Turer i skog og mark, eller en skitur i frisk vinterluft, er populære aktiviteter for å starte det nye året med et friskt pust.

Nyttårsdag i kirken: Jesu navnedag

I den kristne kirken er 1. januar kjent som Jesu navnedag. Bakgrunnen er at Jesus ifølge jødisk skikk ble omskåret og fikk navnet sitt åtte dager etter fødselen, altså 1. januar, åtte dager etter julaften. I kirkekalenderen kalles dagen også Circumcisio domini (Herrens omskjæring).

Den liturgiske fargen på nyttårsdag er hvit, fordi dagen regnes som en del av julefeiringen. Julen er en av kristendommens tre store høytider, sammen med påske og pinse. I norske kirker holdes det gudstjenester med spesielle liturgier og musikk som markerer overgangen til et nytt år.

Etter den katolske kalenderreformen i 1969 ble 1. januar primært en fest for Jomfru Maria som Guds mor. For å bevare minnet om Jesu navnedag innførte kirken i 2002 en valgfri minnedag 3. januar.

Nyttårsforsetter: tradisjon og virkelighet

Skikken med nyttårsforsetter er eldre enn de fleste tror. Allerede romerne avla løfter til guden Janus ved årsskiftet. I dag setter rundt 29 prosent av nordmenn seg forsetter for det nye året. De mest populære er:

Trene mer / komme i bedre form (43 % har hatt dette forsettet)
Spise sunnere (blant de vanligste hvert år)
Spare mer penger (25 % oppgir dette som mål)
Bruke mindre tid på sosiale medier
Bruke mer tid med familie og venner

Virkeligheten er mindre inspirerende. De fleste bryter forsettene allerede innen 19. januar, og bare rundt én av ti holder ut hele året.

Forskning peker på ett grep som øker sjansene betraktelig: velg et positivt forsett. Å begynne med noe nytt fungerer bedre enn å slutte med noe. Og konkrete, små mål slår vage ambisjoner hver gang.

Nyttårsdag i norsk folketro

I gammel norsk folketro var nyttårsdag den aller viktigste merkedagen i året. Man trodde nemlig at den første dagen i en ny periode ga varsler om hvordan hele perioden ville bli. Derfor var folk ekstra oppmerksomme på alt som skjedde 1. januar.

Værvarsler

Nyttårsdagens vær ble studert nøye. Slik været var denne dagen, trodde man det ville bli resten av året, eller i det minste det neste halvåret. I Nord-Norge varslet fralandsvind godt fiske, mens klar himmel lovte god bærhøst til sommeren.

Overtro om besøkende

Hvem som først kom på besøk nyttårsdag var ikke likegyldig. En mørkhåret mann som første gjest brakte lykke til huset, mens en kvinnelig besøkende ble ansett som et dårlig varsel. Denne overtroen finnes i varianter over store deler av Europa.

Dyr og avlinger

Bøndene fulgte nøye med på dyrenes oppførsel. Hvordan hønene spiste fôret sitt ble tolket som tegn på kommende avlinger, og fangsten på fiskesnøret nyttårsdag ga varsler om årets fiske.

Å stå tidlig opp

Barn ble oppfordret til å stå opp tidlig nyttårsdag. Folketroen sa at den som sov lenge nyttårsdagen, ville være lat hele det kommende året.

Nyttårsdag på primstaven

Primstaven, den gamle norske bondekalenderen, markerer 1. januar med ulike symboler. Vanligst er kors og stiliserte kirker, som peker mot den kirkelige betydningen. Noen primstaver bruker timeglass eller hjul, der hjulet symboliserer årets vendepunkt og tidens gang.

Primstaven deler året i to halvår: sommerhalvåret fra 14. april og vinterhalvåret fra 14. oktober. Nyttårsdag faller midt i vinterhalvåret og ble regnet som en viktig merkedag for bønder som planla vårens arbeid.

Nyttårsaften, kvelden før

Selve nyttårsfeiringen foregår nyttårsaften, 31. desember. I eldre tid ble denne kvelden kalt Sylvesteraften, etter pave Sylvester I som døde 31. desember 335.

Feiringen har røtter i den romerske Saturnaliafestivalen, en midtvinterfest til ære for guden Saturn. Gavegivning skjedde opprinnelig på nyttårsaften. Denne skikken ble først på 1700- og 1800-tallet flyttet til julaften.

I norsk tradisjon har fyrverkeri og bråk ved midnatt en praktisk forklaring i folketroen: lyd og lys skulle jage bort onde ånder, slik at de ikke fulgte med inn i det nye året. Andre tradisjoner omfatter rikelig dekket bord for å sikre velstand, spådomsritualer for å se fremtiden, og forbud mot å være 13 gjester ved bordet.

Nyttår i andre kulturer

1. januar er nyttårsdag i mesteparten av verden, men mange kulturer feirer nyttår på helt andre tidspunkter:

Kinesisk nyttår faller i januar eller februar, basert på månekalenderen
Jødisk nyttår (Rosh Hashanah) markeres i september eller oktober
Islamsk nyttår følger den islamske månekalenderen og flytter seg gjennom året
Hinduistisk nyttår feires rundt vårjevndøgn i mange regioner

I Norge bor det mennesker med røtter i alle disse tradisjonene, og mange feirer nyttår flere ganger i løpet av året.

Ofte stilte spørsmål

Er nyttårsdag en helligdag i Norge?

Ja, første nyttårsdag er en offentlig helligdag fastsatt i helligdagsloven § 2. Dagen har samme status som søndager.

Hva er åpent på nyttårsdag?

De fleste butikker, kjøpesentre og Vinmonopolet er stengt. Bensinstasjoner, Brustad-buer (under 100 kvm) og enkelte kiosker holder åpent.

Hvorfor feirer vi nyttår 1. januar?

Julius Cæsar fastsatte 1. januar som årets første dag i sin kalenderreform i 46 fvt., til ære for den romerske guden Janus. Pave Gregor XIII bekreftet datoen i 1582.

Hva er Jesu navnedag?

Jesu navnedag feires 1. januar og markerer at Jesus ble omskåret og fikk navnet sitt åtte dager etter fødselen, i tråd med jødisk skikk.

Er nyttårsdag flaggdag?

Ja, 1. januar er offisiell flaggdag i Norge.

Når holder statsministeren nyttårstale?

Statsministerens nyttårstale sendes på NRK 1. januar, tradisjonelt klokken 19:30.

Hva er de mest populære nyttårsforsettene i Norge?

Det vanligste forsettet er å trene mer eller komme i bedre form (43 %), etterfulgt av å spise sunnere, spare penger og bruke mindre tid på sosiale medier.

Hvor mange nordmenn holder nyttårsforsettene sine?

Bare rundt 10 prosent lykkes med nyttårsforsettene gjennom hele året. De fleste bryter forsettene innen 19. januar.

Kilder: Store norske leksikon, nyttårsdag, Store norske leksikon, nyttårsaften, Lokalhistoriewiki, Nyttårsaften, Lokalhistoriewiki, Herrens omskjæring, UiO Norsk folkeminnesamling og Bibelselskapet.

Skrevet av Tidia