Mortensmesse 11. november: Historie og mortensgås

Mortensmesse feires 11. november hvert år. Dagen er til minne om den hellige biskop Martin av Tours, og tradisjonen med å spise mortensgås stammer fra legenden om gjessene som avslørte ham.

Akvarellmaleri av helstekt mortensgås på keramikkfat med rødkål, glaserte poteter og epler på rustikt trebord, stearinlys og novemberkveld utenfor vinduet

En biskop som gjemmer seg i en gåseflokk. Gjess som skråler og avslører ham. Og et helt kontinent som takker gjessene ved å spise dem. Mortensmesse den 11. november bærer med seg en av de mest levende legendene i europeisk tradisjon. I Norge var dagen så viktig at Frostatingsloven krevde at den skulle holdes hellig som en søndag. Det var en sjelden ære for en helgen som ikke engang var norsk.

Hva er mortensmesse?

Mortensmesse er en kristen merkedag som faller på 11. november hvert år. Dagen markerer gravleggingen av Martin av Tours, som ble stedt til hvile i den franske byen Tours den 11. november i år 397.

Navnet «mortensmesse» har en enkel forklaring. «Morten» er den norske og danske formen av «Martin», og «messe» viser til gudstjenesten som ble holdt til hans ære. I andre land kjenner folk dagen som Martinsdag, Martinmas eller St. Martin’s Day.

Hvem var Martin av Tours?

Martin ble født rundt år 316 i Sabaria i Pannonia, der Ungarn ligger i dag. Som 15-åring ble han soldat i den romerske hæren.

Utenfor byporten i Amiens møtte Martin en fattig mann som frøs. Han trakk sverdet, skar kappen sin i to og ga halvparten til den fremmede. Ifølge legenden viste Kristus seg for Martin i en drøm samme natt, kledd i den halve kappen. Denne opplevelsen førte til at Martin lot seg døpe og til slutt forlot hæren.

Martin grunnla det første klosteret i Gallia ved Ligugé i år 361 og levde et tilbaketrukket liv som munk. Ordet «kapell» stammer faktisk fra Martins kappe. Det frankiske kongehuset oppbevarte relikvien i et lite rom, kalt capella, i palasset i Aachen.

Hvorfor spiser vi gås på mortensmesse?

Rundt år 371 bestemte innbyggerne i Tours at Martin skulle bli byens nye biskop. Martin foretrakk klosterlivet og var lite begeistret. Da utsendingene kom for å hente ham, gjemte han seg i en gåseinnhegning.

Det var et dårlig skjulested. Gjessene kaklet så høylytt at forfølgerne raskt fant ham. Martin ble dratt fram fra den skrikende flokken og presset til å akseptere bispevervet.

En folkelig versjon av historien forteller at Martin som hevn beordret at alle husstander hvert år skulle slakte og spise minst én gås. Slik ble mortensgåsen født, i hvert fall ifølge legenden.

Historikere peker på eldre røtter. I middelalderen falt mortensmesse sammen med avslutningen av slaktesesongen. November var tiden da bøndene slaktet dyr som ikke skulle fôres gjennom vinteren, og gjess sto ofte øverst på listen. Den kristne feiringen overtok trolig en hedensk høstfest.

Mortensmesse i Norge

Martin av Tours var en høyt verdsatt helgen i middelalderens Norge. Frostatingsloven fastslo at mortensmesse skulle holdes hellig som en søndag. Det var uvanlig for en helgen som ikke var norsk, og viser hvor stor betydning dagen hadde.

Flere kirker var dedikert til Martin, blant annet Martinskirken i Stavanger, Martinskirken i Bergen og en Martinskirke i Nidaros fra høymiddelalderen.

Reformasjonen i 1537 endret dette. Martin og de fleste andre helgener ble fjernet fra kirkens liturgi. Mortensmesse mistet sin status som kirkelig høytidsdag, men mattradisjonen levde videre i folkelig praksis.

Svinekjøtt framfor gås

Gåsehold var ikke vanlig i store deler av Norge. Nordmenn markerte mortensmesse med svinekjøtt i stedet. «Mortens-stek av svin» var det typiske måltidet, og tradisjonen med å dele maten med fattige hørte også med.

I dag kjenner de færreste til mortensmesse i Norge. Likevel har interessen økt de siste årene. Flere restauranter og matentusiaster har tatt opp igjen skikken med å servere gås eller and i november.

Mortensmesse i Danmark og Skandinavia

Mortensaften er en av de sterkeste mattradisjonene i Danmark. Kvelden den 10. november samles familier rundt bordet for å spise and eller gås med rødkål og brunede poteter.

Den eldste kjente danske kilden som nevner mortensgås er fra 1616, men tradisjonen er trolig langt eldre. Tyske kilder omtaler gåsespising på mortensmesse allerede på 1500-tallet. På 1700-tallet var mortensgås en velkjent skikk i Danmark.

I Sverige lever mortensgåstradisjonen sterkest i Skåne, der den feires som «Mårtensafton». Svenskene serverer tradisjonelt svartsoppa, en krydret suppe laget av gåseblod, som forrett før selve gåsen.

Hva symboliserer mortensmesse på primstaven?

Mortensmesse er markert på nesten alle norske primstaver. Det vanligste symbolet er en bispestav, som peker direkte på Martin som biskop.

Gås og gris er også vanlige symboler og gjenspeiler mattradisjonen. Noen primstaver viser et solsymbol. Det skal ifølge legenden forestille en ildkule som viste seg over Martins hode når han sang messe. Et drikkehorn forekommer også på enkelte primstaver.

Værtegn knyttet til mortensmesse

Mortensmesse var en viktig dag for å spå om vinteren. Folk tok varsel av brystbeinet på mortensgåsen. Hvite flekker varslet snø, mens brune partier spådde frost og kulde. Den fremre delen av brystbeinet gjaldt vinteren før jul, den bakre delen spådde været etter jul.

Flere ordtak knytter seg til dagen:

«Er mortensmesse klar, blir vinteren hard»
«Dansær mortensgåsa på isen, dansær julebokken i søla» fra Østfold
En grønn mortensmesse gir hvit julaften, og omvendt

I deler av Norge het det seg at bjørnen gikk i hi på mortensmesse. Dagen markerte overgangen til den mørkeste delen av året, med luciadagen og vintersolverv som neste store merkedager.

Hva er forskjellen på mortensaften og mortensdag?

Mortensaften er kvelden den 10. november, altså kvelden før selve mortensmesse den 11. november. Systemet er det samme som for julaften og 1. juledag. Festen holdes kvelden før den offisielle dagen.

I Danmark feires mortensaften den 10. november med festmåltid. Selve mortensdag den 11. november er den kirkelige minnedagen for Martins gravlegging.

11. november er dessuten datoen for våpenhvilen som avsluttet første verdenskrig i 1918. I mange land markeres veterandagen eller minnedagen på denne datoen.

Ofte stilte spørsmål

Når er mortensmesse?

Mortensmesse feires 11. november hvert år. Mortensaften, kvelden før, er 10. november.

Hvorfor spiser vi gås på mortensmesse?

Tradisjonen stammer fra legenden om at Martin av Tours gjemte seg i en gåseflokk for å unngå å bli biskop, men gjessene avslørte ham. En folkelig versjon hevder han beordret gåseslakt som hevn. Historikere mener tradisjonen har røtter i eldre høstfester og slaktesesongen.

Hva er forskjellen på mortensaften og mortensmesse?

Mortensaften er kvelden 10. november, da festmåltidet tradisjonelt serveres. Mortensmesse, eller mortensdag, er den 11. november og den offisielle kirkelige minnedagen for Martin av Tours’ gravlegging.

Feires mortensmesse i Norge?

Mortensmesse var en viktig merkedag i Norge i middelalderen. Frostatingsloven slo fast at dagen skulle holdes hellig som en søndag. Etter reformasjonen i 1537 mistet dagen sin kirkelige status, og i dag er den lite markert. Interessen har likevel økt de siste årene.

Hvem var Martin av Tours?

Martin av Tours ble født rundt 316 og døde i 397. Han var en romersk soldat som ble biskop i Tours i Frankrike. Han er mest kjent for å ha delt kappen sin med en fattig mann, og for legenden om gjessene som avslørte ham da han forsøkte å unngå bispevervet.

Hva symboliserer mortensmesse på primstaven?

Mortensmesse er markert på nesten alle norske primstaver. De vanligste symbolene er bispestav, gås, gris og solsymbol. Bispestaven viser til Martin som biskop, mens gås og gris gjenspeiler mattradisjonen.

Er mortensmesse en helligdag?

Mortensmesse er ikke en offentlig helligdag i Norge i dag. I middelalderen var den en viktig kirkelig fest som ifølge Frostatingsloven skulle holdes hellig som en søndag. Etter reformasjonen i 1537 mistet dagen denne statusen.

Kilder

Skrevet av Tidia