Luciadagen 13. desember: Tradisjon og historie
Luciadagen feires 13. desember hvert år. Dagen markeres med luciatog, lyskranser, hvitkledd barn og lussekatter, og blander nordisk folketro med katolsk helgendyrkelse.
Mørket har lagt seg over barnehagen. Så tennes det første lyset, og en rekke hvitkledd barn synger seg sakte gjennom rommet. Luciadagen har vært en fast del av førjulstiden i Norge siden 1950-tallet, og blander gammel nordisk folketro med helgenhistorie fra Sicilia.
Hvem var den hellige Lucia?
Lucia var en ung kristen kvinne fra Siracusa på Sicilia. Hun levde rundt år 280–304, i en velstående romersk familie.
Ifølge legenden sverget hun troskap til Gud og ga bort medgiften sin til fattige. Moren godtok dette etter at Lucia helbredet henne gjennom bønn. Men Lucia var allerede lovet bort til en ikke-kristen mann. Da han oppdaget at bryllupet var avlyst og pengene borte, anmeldte han henne til myndighetene.
Keiser Diokletian forfulgte kristne på denne tiden. Lucia nektet å gi opp troen sin. Hun ble torturert, dømt til døden og led martyrdød 13. desember år 304. Legenden forteller at hun døde med en brennende lampe i hånden.
Navnet Lucia kommer fra det latinske ordet lux, som betyr lys. Hun er skytshelgen for de blinde og for byen Siracusa. I kunsten har hun ofte en lyskrone på hodet eller øyne på et fat. En legende forteller at hun rev ut øynene sine for å unnslippe en hedensk mann som var betatt av blikket hennes.
Hvorfor feirer vi Luciadagen 13. desember?
Datoen markerer dagen Lucia led martyrdød. Men i Norden har 13. desember også en mye eldre betydning.
I den gamle julianske kalenderen falt vintersolverv på 13. desember. Denne natta var årets lengste og mørkeste, kalt Lussinatta. Folk oppfattet den som farlig og fylt med overnaturlige krefter. Vetter, troll og underjordiske vesener var ute, og vetten Lussi reiste rundt for å sjekke at alle var ferdige med juleforberedelsene.
Kristendommen blandet seg etter hvert med disse urgamle tradisjonene. Den hellige Lucia ble sammenblandet med Lucifer og vetten Lussi. Lysene i Luciafeiringen minner om lampen Lucia bar, men også om kampen mot vinterens mørke.
Hvordan feires Luciadagen i Norge i dag?
Luciafeiringen i Norge er inspirert av den svenske tradisjonen fra 1920- og 1930-tallet. Den kom til Norge på 1950-tallet. I Sverige startet skikken i velstående familier, der en hvitkledd kvinne med lyskrone serverte frokost på Luciamorgen.
I dag feires Luciadagen i barnehager, skoler og menigheter over hele landet.
Luciatog: Barn går i prosesjon kledd i hvite kapper Lucia: Ett barn går først med en krone av lys på hodet Terner og stjernegutter: De andre barna følger etter med lys i hendene Luciasangen: «Sankta Lucia» synges mens toget går Lussekatter: Gule safranboller serveres etter toget
Tidligere ble Lucia valgt gjennom en slags skjønnhetskonkurranse. Ei jente med langt, lyst hår fikk rollen. I dag skjer valget ofte gjennom loddtrekning, og Lucia kan være et barn av hvilket som helst kjønn og med hvilket som helst hår.
Hva er luciasangen «Sankta Lucia»?
Melodien til «Sankta Lucia» er en napolitansk folkevise fra 1835. Teksten handler om bydelen Santa Lucia i Napoli, ikke om helgenen.
Den svenske versjonen, «Natten går tunga fjät», ble skrevet av Arvid Rosén i 1928. Den norske teksten følger den svenske:
Svart senker natten seg I stall og stue Solen har gått sin vei, Skyggene truer Inn i vårt mørke hus Stiger med tente lys, Santa Lucia, Santa Lucia
Natten er mørk og stum Med ett det suser I alle tyste rom Som vingene bruser Se, på vår terskel står Hvitkledd med lys i hår Santa Lucia, Santa Lucia
Mørke skal flykte snart Fra jordens daler Slik hun et underfullt Ord til oss taler Dagen skal atter ny Stige av røde sky Santa Lucia, Santa Lucia
Hva er lussekatter?
Lussekatter er S-formede safranboller som bakes til Luciadagen, på samme måte som kanelboller hører til sin merkedag. Safran gir den karakteristiske gule fargen. Noen bruker gurkemeie som erstatning, men da forsvinner den autentiske smaken.
Navnet «lussekatt» betyr «djevelkatt» og stammer fra ordet Lucifer. Bollene hadde opprinnelig ikke noe med Lucia å gjøre. Djevelen, i form av en katt, straffet slemme barn. Jesus, i skikkelse av et barn, delte ut boller til de snille.
Bollene ble farget med «lysende» gult safrankrydder for å holde den lyssky djevelen unna. Spiralformen er et gammelt symbol på sol og liv.
Hvem var vetten Lussi?
Lenge før luciatoget fantes var Lussinatta forbundet med vetten Lussi. Hun var en kvinnelig skremselsfigur i norsk folketro.
Lussi reiste rundt på Lussinatta for å kontrollere at folk var ferdige med juleforberedelsene. Var du ikke ferdig med baking og ølbrygging, ventet straff. Sagn forteller at hun ropte ned skorsteinen: «Inkje brygga, inkje baga, inkje store eldar hava!»
Lussiferda, et følge av overnaturlige vesener, red rundt i lufta denne natta. Bønder fant hestene sine våte av svette om morgenen fordi Lussi hadde lånt dem. Folk laget kors av tjære over dører og vinduer for å beskytte seg, og tente levende lys.
I gamle sagn fra Setesdalen kunne dyrene snakke på Lussinatta:
«Lussinottè e lang’e!» sa kua og beit tre gonger i bandet. «Særr de blæ, ‘u e som tvæ,» sa sauen. «Fanken far’ i ko ‘u e,» sa geita.
Hvorfor er Luciadagen viktig?
Luciadagen markerer starten på førjulstiden og bringer lys i den mørkeste tiden av året. Bare tolv dager senere feires første juledag.
For barn er det en magisk opplevelse å gå i luciatog med levende lys i mørket, synge sanger og spise lussekatter. Det skaper minner og fellesskap. For voksne gir dagen en pause i hverdagen og en påminnelse om at julen nærmer seg.
Tradisjonen knytter oss til både den kristne helgenhistorien og den gamle norrøne folketroen. Ulike kulturer og trosretninger har smeltet sammen til noe særnorsk.
Hvordan feires Luciadagen i andre land?
Luciadagen feires i hele Norden, men på forskjellige måter.
Sverige: Luciadagen er en stor begivenhet. De fleste byer kårer sin egen Lucia, og den største luciakonserten holdes i Globen i Stockholm med 1200 deltakere. Tradisjonen lever også i private hjem.
Finland: Luciadagen feires hovedsakelig blant finlandssvenskere. Samfundet Folkhälsan og avisa Hufvudstadsbladet kårer «Finlands Lucia».
Danmark og Island: Tradisjonen er mindre utbredt, men luciatog finnes i noen barnehager og skoler.
Italia: På Sicilia, spesielt i Siracusa, feires den hellige Lucia som skytshelgen. Feiringen har en mer religiøs karakter med prosesjon og gudstjeneste.
Ofte stilte spørsmål
Når er Luciadagen?
Luciadagen feires 13. desember hvert år. Datoen er fast og endrer seg ikke fra år til år.
Hvorfor feirer vi Luciadagen?
Luciadagen feires til minne om den hellige Lucia som led martyrdød 13. desember år 304. I Norden falt denne datoen også sammen med vintersolverv i den gamle julianske kalenderen, noe som ga dagen ekstra betydning.
Hva er lussekatter?
Lussekatter er S-formede safranboller som bakes til Luciadagen. Navnet betyr «djevelkatt» og stammer fra ordet Lucifer. Bollene ble farget gule med safran for å skremme bort mørke krefter.
Hvor kommer luciatradisjonen fra?
Den moderne luciatradisjonen i Norge er inspirert av Sverige, hvor den oppstod på 1920- og 1930-tallet. Den spredte seg til Norge på 1950-tallet. Selve helgenen Lucia var fra Siracusa på Sicilia.
Hva synger man på Luciadagen?
«Sankta Lucia» synges under luciatog. Melodien er en napolitansk folkevise fra 1835. Den norske teksten bygger på den svenske versjonen skrevet av Arvid Rosén i 1928.