17. mai i Norge: Historien og tradisjonene bak Norges nasjonaldag

17. mai 2026 faller på en søndag. Grunnlovsdagen er Norges nasjonaldag og markerer vedtakelsen av Grunnloven på Eidsvoll i 1814.

Hvert år eksploderer Norge i et hav av flagg, korpsmusikk og is. Barn i bunad marsjerer gjennom bygatene, «ja, vi elsker» runger fra tusen struper, og isleverandørene setter nye rekorder. Men 17. mai har ikke alltid sett slik ut. Feiringen var lenge forbudt av svenske myndigheter, barnetogene kom først i 1870, og bunaden som nasjonalt plagg er et ganske nytt fenomen. Her er historien bak Norges mest elskede dag.

Hva skjedde 17. mai 1814?

Den 17. mai 1814 undertegnet representantene på Eidsvoll Norges grunnlov. Dagen før, 16. mai, hadde 112 menn fra hele landet stemt enstemmig for å vedta grunnloven. Den 17. mai ble dokumentet datert og undertegnet av presidentskapet.

Samme dag valgte forsamlingen prins Christian Frederik til Norges konge. Dette markerte starten på Norges vei mot selvstendighet. For første gang på flere hundre år skulle Norge ha sin egen grunnlov og egen konge.

Men gleden ble kortvarig. Allerede i oktober samme år måtte Christian Frederik gi fra seg tronen til den svenske kongen. Norge endte i en union med Sverige som skulle vare helt til 1905.

Hvorfor feirer vi 17. mai?

Vi feirer 17. mai fordi denne dagen symboliserer Norges frihet og demokrati. Grunnloven fra 1814 var en av Europas mest demokratiske på den tiden. Den ga nordmenn rettigheter som mange andre land bare kunne drømme om.

Dagen feirer vi ikke en militær seier eller en konges fødsel. Vi feirer folkets egen dag. En dag der demokratiet og friheten står i sentrum. Derfor kalles 17. mai også «barnas dag».

Når er 17. mai 2026?

17. mai 2026 er en søndag. Dette skjer omtrent hvert sjuende år, og påvirker hvordan vi feirer. Mange barnetog blir flyttet til fredagen eller lørdagen før, slik at flest mulig kan delta.

Sjekk hvilken ukedag 17. mai faller på de kommende årene:

2026: Søndag, 17. mai 2027: Mandag, 17. mai 2028: Onsdag, 17. mai 2029: Torsdag, 17. mai 2030: Fredag, 17. mai

Kampen for å feire 17. mai

Feiringen av 17. mai var ikke alltid velkommen. I 1828 forbød kong Karl Johan av Sverige all feiring av dagen. Han mente det var antisvensk og en trussel mot unionen mellom Norge og Sverige.

Torvslaget 1829

Den 17. mai 1829 skjedde noe dramatisk. Dampskipet «Constitutionen» ankom Oslo samme dag. Store folkemengder samlet seg på Stortorvet for å feire. Myndighetene sendte kavaleri og infanteri for å spre folkemengden med makt.

Dette ble kjent som Torvslaget. Hendelsen gjorde bare nordmenn enda mer bestemt på å feire sin grunnlovsdag.

Henrik Wergeland, nasjonaldagens helt

Henrik Wergeland var til stede under Torvslaget. Han fikk uniformen ødelagt da soldatene angrep. Dette styrket bare hans kampvilje.

Wergeland brukte sine taler og dikt til å gjøre 17. mai kjent over hele landet. Han skrev sangen «Vi ere en Nation, vi med», ofte kalt barnas nasjonalsang. I 1833 holdt han den første offisielle 17. mai-talen i Norge.

Først etter kong Karl Johans død i 1844 kunne nordmenn fritt feire sin nasjonaldag.

Hvordan feirer vi 17. mai?

Den norske måten å feire nasjonaldagen på er helt unik. I motsetning til mange andre land viser vi ikke fram militærmakt. I stedet sender vi barna først.

Barnetoget, hjertestykket i feiringen

Det første barnetoget ble arrangert i 1870 av Bjørnstjerne Bjørnson. Det besto av rundt 1200 gutter fra Oslo. Bare gutter fikk gå i tog den gangen.

Først i 1889 fikk også jentene være med. I dag går barn fra alle skoler i landet i tog. De marsjerer med flagg, skolekorps spiller, og foreldre og besteforeldre heier langs veien.

I Oslo går toget forbi Slottet, der kongefamilien står på balkongen og vinker. Dette har skjedd hvert år siden 1906, bortsett fra under andre verdenskrig.

Bunader og flagg

Mange nordmenn kler seg i bunad 17. mai. Dette ble vanlig først på 1930-tallet. I dag ser du bunader fra alle deler av landet, noe som gjør 17. mai til en fargerik feiring av norsk mangfold.

Det norske flagget vaier overalt. Fra private hjem, bedrifter og offentlige bygninger. Barn bærer små håndholdte flagg i toget.

Musikk som flytter oss

Rundt 70 000 nordmenn spiller i korps. På 17. mai hører du dem overalt. De spiller tradisjonsrike marsjer og nasjonalsanger.

Nasjonalsangen «Ja, vi elsker dette landet» ble skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson i 1859. Melodien ble komponert av Rikard Nordraak i 1863. Først i 2019 vedtok Stortinget offisielt at dette er Norges nasjonalsang, selv om alle hadde brukt den som det i over 150 år.

Is, pølser og rømmegrøt

Nordmenn spiser anslagsvis 20 millioner pølser rundt 17. mai. Issalget femdobles sammenlignet med en vanlig vårdag. Barn får ofte både is og pølse i løpet av dagen.

På østlandet serveres gjerne pølse med lompe. I vest og nord foretrekker mange grillpølse. Mange familier har også tradisjon for rømmegrøt, spekemat eller fersk laks til middag.

Russen setter sitt preg

Siden 1905 har russen vært en del av 17. mai. Avgangselever ved videregående skoler kler seg i rødt eller blått og feirer slutten på skoletiden.

Russebusser med høy musikk, russerop og russekort preger dagen mange steder. Russen deltar ofte i barnetogene og har egne russetog flere steder.

Lokale tradisjoner rundt om i landet

Bergen, med buekorps og vikingskip

I Bergen starter dagen klokken 07.00 med salutt. Buekorpsene, som har eksistert siden 1800-tallet, er en viktig del av feiringen. Disse ungdomskorpsene marsjerer med trommer og dekorerte geværlignende stokker.

På Festplassen står et pyntet vikingskip, der taler for dagen holdes. Dagen avsluttes med fakkeltog og festfyrverkeri.

Stavanger, med internasjonale flagg

I Stavanger starter dagen med salutt klokken 07.00. Siden 1970-tallet har den britiske skolen gått med flagg fra mange land. Senere har også den nederlandske, amerikanske og internasjonale skolen sluttet seg til.

Det arrangeres også internasjonal festdag i Bjerkstedparken hver 17. mai.

Trondheim, vuggen for 17. mai-feiring

Trondheim er spesiell i 17. mai-historien. Her fant den aller første feiringen sted i 1815, bare ett år etter grunnloven. Kjøpmann Matthias Conrad Peterson var en entusiastisk talsmann for å feire dagen.

I dag er feiringen i Trondheim fortsatt storslått, med barnetog som passerer Torvet.

17. mai under andre verdenskrig

Under okkupasjonen 1940 til 1945 forbød tyskerne all feiring av 17. mai. Dagen skulle behandles som en vanlig arbeidsdag.

Men nordmenn fant likevel måter å markere dagen på. I 1941 la folk blomster på Wergelandsstatuen i Oslo hele dagen, til tross for at hird og politistyrker arresterte mange. Noen hengte blomster i gateskilt med Wergelandsveiens navn.

Da krigen tok slutt 8. mai 1945, ble det norske flagget et ekstra sterkt symbol på frihet. 17. mai 1945 var den første nasjonaldagen på fem år som kunne feires fritt.

17. mai utenfor Norge

Nordmenn over hele verden feirer 17. mai. Det største toget utenfor Norge går i København, arrangert av Sjømannskirken. Her deltar flere tusen mennesker hvert år.

I USA feires dagen stort i byer som Seattle og New York, der mange norsk-amerikanere bor. I Seattle har 17. mai blitt feiret siden 1889. I New York går toget gjennom Bay Ridge i Brooklyn, ofte med vikinghjelmer, lusekofter og hjemmelagde bunader.

I London, Brisbane, Singapore og mange andre byer samles nordmenn for å feire. Sjømannskirker og norske ambassader verden over arrangerer arrangementer.

Hva betyr 17. mai i dag?

17. mai handler om mer enn historie. Dagen handler om felleskap, glede og stolthet over å bo i et fritt og demokratisk land.

For barna er det deres dag. En dag uten skole, full av is, pølser, leker og tog. For voksne er det en dag for å feire sammen med venner, familie og naboer. For eldre er det en dag for minner og tradisjoner.

Dagen er også politisk nøytral. Her møtes alle, uansett bakgrunn eller meninger. Vi feirer det vi har felles, demokratiet vårt og friheten.

Oppsummering

17. mai 2026 faller på søndag. Vi feirer denne dagen fordi Norges grunnlov ble undertegnet på Eidsvoll i 1814. Dagen markerer starten på Norges demokrati og selvstendighet. Med barnetog, bunader, is og fellesskap feirer vi ikke militærmakt, men barna og friheten. Det er derfor 17. mai er den viktigste dagen i norsk kalender.

Skrevet av Tidia