17. mai i Norge – Fra opprør til folkefest: Alt du ikke visste om nasjonaldagen!
Hver vår eksploderer Norge i et hav av flagg, bunader, barnetog og isspising. 17. mai er mer enn bare en fridag – det er en festdag med dype historiske røtter, sterke tradisjoner og noen overraskende kuriositeter. Men hvordan ble denne dagen så viktig for Norge? Hvorfor feirer vi med barnetog i stedet for militærparader? Og hvor mye is spiser egentlig nordmenn på nasjonaldagen? La oss ta et dypdykk i historien og tradisjonene bak 17. mai!
Grunnloven som endret alt
Den 17. mai 1814 ble Norges grunnlov vedtatt på Eidsvoll. Dette markerte starten på Norges vei mot selvstendighet, selv om landet fortsatt måtte gjennom en union med Sverige før den endelige løsrivelsen i 1905 . Grunnloven var en av Europas mest demokratiske på den tiden, inspirert av både den amerikanske og franske revolusjonen.
Men feiringen av 17. mai var ikke alltid like velkommen. I unionstiden med Sverige var dagen faktisk forbudt av kong Karl Johan, som mente den var en trussel mot unionen. Det toppet seg i 1829 med det berømte Torvslaget i Kristiania, da svenske myndigheter sendte kavaleri mot folkemengden som feiret grunnlovsdagen .
Henrik Wergeland: 17. mai-entusiasten
En av de viktigste personene i kampen for 17. mai-feiringen var dikteren Henrik Wergeland. Han brukte sine taler, dikt og engasjement til å gjøre dagen kjent og feiret over hele landet. Wergeland var til stede under Torvslaget og fikk sin studentuniform ødelagt – noe som bare styrket hans kampvilje .
Han skrev også den berømte sangen Vi ere en Nation, vi med, ofte omtalt som barnas nasjonalsang.
Barnetog og kongefamilien på slottsbalkongen
En av de mest unike tradisjonene med den norske nasjonaldagen er barnetogene. I motsetning til mange andre land, hvor nasjonaldager markeres med militærparader, består den norske feiringen av skolebarn som marsjerer gjennom gatene med flagg og korpsmusikk .
Det første barnetoget ble arrangert av Bjørnstjerne Bjørnson i 1870, og besto den gang kun av gutter. Først i 1889 fikk også jentene bli med. Siden 1906 har den norske kongefamilien stått på slottsbalkongen og hilst barnetoget i Oslo, en tradisjon som bare har blitt brutt noen få ganger – blant annet under andre verdenskrig .
Russefeiring og buekorps
Russen har vært en del av 17. mai-feiringen siden begynnelsen av 1900-tallet. Det hele startet i 1905 da avgangselever ved videregående skoler begynte å gå med røde luer. Senere kom de blå russeluene til for økonomielever .
I Bergen er buekorpsene en viktig del av feiringen. Disse ungdomskorpsene har eksistert siden 1800-tallet og marsjerer i gatene med trommer og geværlignende stokker.
Is, pølser og norsk festmat
En annen kjent tradisjon er mengden is og pølser som blir spist på 17. mai. Det er anslått at nordmenn spiser over 20 millioner pølser og flere millioner iskrem i løpet av dagen! Pølser i lompe, rømmegrøt og spekemat er blant de mest populære rettene .
17. mai i utlandet
Nordmenn i utlandet holder også liv i feiringen. Det største 17. mai-toget utenfor Norge finner sted i København, arrangert av Sjømannskirken. I USA feirer norsk-amerikanere i byer som Seattle og New York, og i London samles tusenvis av nordmenn for å gå i tog og synge Ja, vi elsker dette landet .
En dag for alle
Til tross for politiske uenigheter, unionsstrid og okkupasjon under krigen, har 17. mai utviklet seg til en dag for alle. Det er en dag der nordmenn feirer frihet, demokrati og samhold – uansett bakgrunn. Med barnetog, bunader, korpsmusikk og is, er dette en nasjonaldag uten like.
Så neste gang du spiser din femte is for dagen, husk at du er en del av en lang og stolt tradisjon. 🎉🇳🇴