Grøtdagen 23. oktober: Tradisjon, historie og norske grøttyper
Grøtdagen feires 23. oktober hvert år. Grøt har vært hverdagskost for nordmenn i tusenvis av år og regnes som den eldste varme retten vi kjenner til i landet.
En dampende bolle med grøt, et smørøye som smelter sakte på toppen og duften av kanel som fyller rommet. Grøt har vært hverdagsmat for nordmenn i tusener av år. Hvert år den 23. oktober markerer vi grøtdagen og hyller en av de eldste rettene i norsk matkultur.
Hva er grøtdagen?
Grøtdagen feires den 23. oktober. Dagen setter søkelyset på grøtens betydning i norsk matkultur og har blitt markert siden rundt 1989. I 2026 faller grøtdagen på en fredag.
Grøtdagen skal ikke forveksles med World Porridge Day, som markeres den 10. oktober. Den internasjonale dagen ble opprettet i 2009 av veldedighetsorganisasjonen Mary’s Meals i Skottland for å samle inn penger til skolemåltider i fattige land. Den norske grøtdagen handler derimot om å feire grøtens plass i norsk tradisjon.
Grøtens historie i Norge
Grøt er trolig den eldste varme retten vi kjenner til i Norge. Allerede i forhistorisk tid kokte folk grøt av ulike kornslag. Bygg var det vanligste kornet og dannet grunnlaget for grøten i store deler av landet.
Ordet «grøt» stammer fra det norrøne grautr, som betyr grovmalt eller grovkornet. Navnet forteller noe om hvordan kornet ble brukt: grovkvernet og kokt med vann eller melk til en tykk masse.
Frem til 1900-tallet spiste nordmenn grøt daglig, ofte tre til fire ganger om dagen. I middelalderen ble grøt sett på som hellig mat. Borgartings kristenrett fra midten av 1100-tallet slo fast at grøt kunne kokes selv på søndager og helligdager. Det var et unntak som ikke gjaldt brødbaking.
Lovteksten uttrykte det slik: «Grøt kan en koke enten det er helg eller søkn, for den er så hellig at ingen skal bøte for å gjøre det.»
Grøt var mer enn hverdagsmat. Ved bryllup, barsel, gravøl og dugnad ble det servert finere grøttyper som rømmegrøt med tilbehør av spekemat og flatbrød.
Norske grøttyper du bør kjenne til
Norsk grøttradisjon er rikere enn mange tror. Her er de viktigste typene.
Rømmegrøt
Rømmegrøt har vært brukt i Norge siden 800-tallet og er festgrøten fremfor noen. Den lages av seterrømme og hvetemel, og serveres med smørøye, sukker og kanel. Rømmegrøt er tett knyttet til høytider som sankthans og olsok, og til store begivenheter som bryllup og barsel.
Havregrøt
Havregrøt er den mest populære grøten i dag. I 1991 spiste 9 prosent av nordmenn havregrøt ukentlig. I 2013 hadde andelen økt til 15 prosent, og i 2024 oppga 21 prosent at de spiser havregrøt hver uke. Havre inneholder betaglukaner som kan bidra til å senke kolesterolet, og gir langvarig metthetsfølelse takket være det høye fiberinnholdet.
Risengrynsgrøt
Risengrynsgrøt er julegrøten. Risengryn ble importert til Norden allerede på 1340-tallet, men risgrøt var lenge forbeholdt de velstående. Først mot slutten av 1700-tallet ble den vanlig blant folk flest. I dag spiser én av fire nordmenn risgrøt månedlig.
Byggrynsgrøt
Byggrynsgrøt er kanskje den mest tradisjonelle norske grøten. Bygg var det viktigste kornslaget gjennom hele middelalderen og ble brukt til grøt over hele landet. Byggrynsgrøt gir langvarig metthet og er rik på kostfiber og folat.
Andre grøttyper
Vassgraut var den enkleste hverdagsgrøten, kokt av mel og vann.
Barselgraut ble servert til kvinner etter fødsel og ble laget med like deler sur og søt fløte.
Slåttegraut ble servert under slåttonn og varierte fra landsdel til landsdel.
Hvordan spiser nordmenn grøt i dag?
Grøtspising har fått en oppsving de siste tiårene. Havregrøt dominerer frokostbordene, men kjøleskapgrøt og bakt havregrøt har blitt populære alternativer.
Det er tydelige forskjeller i hvem som spiser grøt. Kvinner spiser havregrøt oftere enn menn: 26 prosent av kvinner mot 15 prosent av menn spiser det ukentlig. Storbyer leder an. I Oslo spiser rundt 30 prosent havregrøt ukentlig, langt mer enn i mindre byer og bygder.
Grøt med melk gir en næringskombinasjon som dekker mye av det kroppen trenger. Kornets fiber og karbohydrater suppleres av melkens protein, kalsium, B-vitaminer og jod.
Slik feirer du grøtdagen
Kok en grøt du aldri har prøvd før. Har du alltid holdt deg til havregrøt, test rømmegrøt eller byggrynsgrøt. Inviter venner til en grøtkveld der alle tar med sin favorittgrøt.
Prøv tradisjonell servering: rømmegrøt med spekemat og flatbrød, slik det ble gjort ved festlige anledninger i gammel tid. Eller lag en moderne variant med bakt havregrøt toppet med sesongbær og nøtter.
For barn kan grøtdagen være en fin anledning til å fortelle om hvordan folk spiste i gamle dager. At vikingene spiste grøt flere ganger daglig, gjør gjerne inntrykk.
Ofte stilte spørsmål
Når er grøtdagen?
Grøtdagen feires den 23. oktober hvert år. Datoen er fast og endrer seg ikke. I 2026 faller grøtdagen på en fredag.
Hva er grøtdagen?
Grøtdagen er en norsk merkedag som feires 23. oktober for å hylle grøtens lange tradisjon i norsk matkultur. Dagen har blitt markert siden rundt 1989.
Hvilke typer grøt finnes i Norge?
De vanligste norske grøttypene er havregrøt, rømmegrøt, risengrynsgrøt og byggrynsgrøt. I tillegg finnes vassgraut, barselgraut, slåttegraut og mange regionale varianter.
Hva er forskjellen mellom grøtdagen og World Porridge Day?
Grøtdagen er en norsk merkedag som feires 23. oktober. World Porridge Day er en internasjonal dag som markeres 10. oktober og ble opprettet i 2009 av Mary’s Meals i Skottland. Det er to forskjellige dager.
Hvor gammel er grøttradisjonen i Norge?
Grøt regnes som den eldste varme retten i Norge, med røtter tilbake til forhistorisk tid. Rømmegrøt har vært brukt siden 800-tallet, og bygg har vært dyrket i Norge i tusenvis av år.
Hva betyr ordet grøt?
Ordet «grøt» stammer fra det norrøne grautr, som betyr grovmalt eller grovkornet. Det beskriver hvordan kornet ble kvernet grovt før det ble kokt.