1. juledag: dato, tradisjoner og hvorfor vi feirer
Første juledag 2026 er fredag 25. desember. Dagen er offentlig fridag og flaggdag, og markerer feiringen av Jesu fødsel.
For de fleste nordmenn er første juledag selve høydepunktet i julehelgen. Etter julaftens pakker og pinnekjøtt samles familien igjen til roligere feiring, med julegudstjeneste om morgenen, tradisjonell julemiddag og lange timer foran peisen. Men visste du at 25. desember ikke alltid har vært julens dato, og at norske juletradisjoner har endret seg dramatisk gjennom historien?
Når er første juledag i 2026?
Første juledag feires alltid 25. desember, og i 2026 faller denne dagen på en . Det betyr at julen starter på fredag kveld (julaften) og at du får en fin langhelg med både første juledag (fredag) og andre juledag (lørdag) som fridager.
Datoen er fast i vestlig kristendom, men det finnes noen unntak. Den ortodokse kirke feirer jul 7. januar, fordi de bruker den julianske kalenderen som ligger 13 dager etter den gregorianske kalenderen vi bruker i Norge.
Hvorfor feirer vi første juledag?
Første juledag markerer fødselen til Jesus Kristus. På 300-tallet ble 25. desember etablert som den offisielle dagen for å feire Jesu fødsel, selv om den eksakte datoen for hans fødsel egentlig er ukjent. Dagen ble valgt blant annet fordi den faller ni måneder etter Maria budskapsdag 25. mars, da Jesus ble unnfanget ifølge kristen tradisjon.
I Norge har denne kristne høytiden smeltet sammen med gamle hedenske skikker. Før kristendommen kom til Norge feiret man midtvintersfesten “jól” rundt samme tid. Kong Håkon den gode påbød på 900-tallet at jólfeiringen skulle flyttes til samme tid som kristne feiret jul, slik at den falt sammen med 25. desember, i tråd med resten av Europa. Derfor ble den kristne høytiden arvtaker til det gamle hedenske navnet “jul”.
Tradisjoner på første juledag
Kirkegang og religiøse skikker
Mange norske familier starter dagen med å gå til gudstjeneste. Kirkene er pyntet med lys og juledekorasjoner, og det synges julesalmer for å ære fødselen til Jesus. Juleevangeliet fra Lukasevangeliet leses ofte, og i noen kirker fremføres også Johannesprologen fra Johannes 1,1-18.
Juledagsmiddag og familiesamvær
Etter kirkegang eller senere på dagen samles familier til juledagsmiddag. Dette måltidet er gjerne mindre formelt enn julaften, men like hyggeleg. Mange spiser rester fra julaften, som ribbe, pinnekjøtt eller lutefisk. Andre familier har sin egen tradisjon for hva som skal serveres.
Dagen tilbringes gjerne med å åpne eventuelle gaver som ikke ble åpnet på julaften, spille spill, se på julefilmer eller bare slappe av sammen. Det er en dag for hvile og samvær etter den hektiske julaften.
En stille dag
Første juledag har tradisjonelt vært regnet som en av årets stilleste dager. Det har vært sett på som uhøflig å gå på besøk til andre denne dagen. I Nord-Norge kunne man bli kalt “juledags-Petter” hvis man brøt denne regelen. Dagen var viet familien og hvilen.
Denne tradisjonen er ikke like streng i dag, og mange familier møtes til julefrokost eller julelunsj på første juledag. Men det er fortsatt vanlig at dagen er mer privat enn andre juledag, som er den store dagen for besøk og større sammenkomster.
Gamle skikker og folketro
Værmerker og varsler
I gammel folketro var første juledag den viktigste merkedagen i hele året for været, avlingen og livet fremover. Man skulle følge nøye med på været fra første juledag og de tolv dagene fremover, for det skulle varsle været for de tolv kommende månedene. Været første juledag ville bli januarværet, andre juledags vær ville bli februarværet, og så videre.
Et gammelt rim sier: “Juledag klår gir godt år.” Klarvær julenatt spådde god høytørke til sommeren. Mye snø i skogen juledagen varslet gode avlinger det kommende året. Blåste det sønnavind julenatta, ville det bli en mild vinter.
Primstavmerker
På den gamle primstaven er første juledag merket med ulike symboler. Mest vanlig er et drikkehorn, som viser til den gamle skikken med å “drikke jul” i hedensk tid. Andre symboler kan være et kors, en krybbe, en krone, ei stjerne eller en syvarmslysestake.
Ritualer for mennesker og dyr
I det gamle bondesamfunnet stod mange opp tidlig på juledags morgen for å stelle dyrene ekstra godt. Hester og kyr fikk godt høy, kornband, mel, øl og kanskje litt av julebordsmaten. Dette var et magisk ritual for å verne dyrene mot vondt og øke trivselen.
Menneskene på gården fikk også ekstra forpleining i juleotta. Mannen eller husmora gikk rundt og vartet opp de andre på senga med “før-frokost” med finbrød, hvetekake eller lefseklining med øl, dram eller kaffe. Først etter denne frokosten spiste man den egentlige juledugurden med den beste maten som fantes i huset.
Hvorfor er første juledag fridag, men ikke julaften?
Dette spørsmålet lurer mange på. Svaret ligger i hvordan man tidligere regnet dager. I gammel tid begynte en ny dag om kvelden når det ble mørkt, ikke ved midnatt som i dag. Dette ser vi også i skapelsesberetningen i Bibelen: “Og det ble kveld, og det ble morgen, første dag.”
Feiringen av julen kunne derfor godt starte allerede kvelden før, altså 24. desember, og så fortsette morgenen etter. Arbeidsdagen var som regel ferdig når det ble mørkt. Vi begynner feiringen etter arbeidet 24., og derfor er det naturlig med en helligdag 25. desember.
Hva kan du gjøre på første juledag 2026?
Her er noen forslag til hvordan du kan tilbringe første juledag:
Gå til julegudstjeneste: Mange kirker har gudstjeneste om formiddagen første juledag. Sjekk din lokale kirke for tidspunkt.
Ha en rolig familiedag: Bruk dagen til å slappe av hjemme med familien. Spill brettspill, se på julefilmer eller ta en tur i naturen.
Juledagsmiddag: Lag et godt måltid med rester fra julaften, eller lag noe helt nytt som din familie liker.
Besøk familiegrav: Det er tradisjon for å tenne lys på gravene til nære slektninger både på julaften og første juledag.
Planlegg for andre juledag: Hvis dere skal ha besøk eller dra på besøk andre juledag, kan dere bruke første juledag til forberedelser.
Forskjellen på juledag og andre juledag
Mens første juledag er en stille dag viet familien, er andre juledag (26. desember) tradisjonelt dagen for større sammenkomster. På andre juledag besøker man venner, naboer og annen familie. På bygdene er det ofte offentlige fester om kvelden, og i byene er det en stor premieredag for kinofilmer.
Både første og andre juledag er røde dager og offentlige fridager i Norge. Disse dagene, sammen med julaften, utgjør kjernen i den norske julefeiringen.
Oppsummering
Første juledag 2026 feires og er en av årets viktigste helligdager. Dagen markerer fødselen til Jesus Kristus og er en offentlig flaggdag i Norge. Tradisjonen med å feire denne dagen er en blanding av kristen tro og gamle hedenske skikker fra før kristendommen kom til Norge. Første juledag er en dag for hvile, familiesamvær og religiøs refleksjon.
Skrevet av Tidia