Hopp til innhold

FN-dagen 24. oktober: Historien bak og hvordan den markeres

FN-dagen feires 24. oktober hvert år. Dagen markerer at FN-pakten trådte i kraft 24. oktober 1945, og at De forente nasjoner dermed ble formelt opprettet.

Akvarellmaleri av barn i fargerike klær som bærer flagg fra ulike land i prosesjon foran en norsk skole, med FN-flagget på flaggstang og gyldne høstbjørker i bakgrunnen

24. oktober 1945 satte 51 land navnet sitt under et løfte: Aldri mer verdenskrig. FN-dagen markerer denne datoen hvert år. I dag har FN 193 medlemsland og er verdens mest universelle internasjonale organisasjon, med alt fra fredsbevarende styrker til vaksineprogrammer som berører milliarder av mennesker.

Hva er FN-dagen?

FN-dagen er en årlig markering av dagen da FN-pakten trådte i kraft og De forente nasjoner ble formelt opprettet. Det skjedde 24. oktober 1945, etter at de fem faste medlemmene av Sikkerhetsrådet hadde ratifisert pakten. De fem var USA, Storbritannia, Frankrike, Sovjetunionen og Kina.

FNs generalforsamling vedtok i 1947 at dagen skal markeres av alle medlemsland. Den første offisielle markeringen fant sted året etter, i 1948. I 1971 kom en ny resolusjon som anbefalte at 24. oktober skulle bli offentlig høytidsdag i alle medlemsland.

Hvorfor feirer vi FN-dagen?

FN-dagen handler om å synliggjøre hva FN gjør for fred, menneskerettigheter og utvikling. Den minner oss på hvorfor internasjonalt samarbeid er viktig.

FN ble til etter to ødeleggende verdenskriger. Bare måneder etter frigjøringen i 1945 samlet verdens ledere seg med en enkel tanke: Samarbeid på tvers av landegrensene kunne forhindre nye katastrofer. Den tanken bærer fortsatt organisasjonen.

Historien bak FN

Fra verdenskrig til verdensorganisasjon

I februar 1945 møttes USAs president Franklin D. Roosevelt, Storbritannias statsminister Winston Churchill og Sovjetunionens leder Josef Stalin på Jaltakonferansen. De ble enige om å opprette en ny verdensorganisasjon.

Representanter fra 50 land samlet seg i San Francisco fra 25. april 1945 for å utarbeide FN-pakten. To måneder med forhandlinger fulgte. Pakten ble undertegnet 26. juni 1945. Polen kunne ikke sende representanter til konferansen, men regnes som grunnleggerstat nummer 51.

FN-pakten trer i kraft

FN-pakten trådte i kraft 24. oktober 1945. De fem faste medlemmene av Sikkerhetsrådet og et flertall av de øvrige undertegnerne hadde da ratifisert den. Det er denne datoen, ikke 26. juni da pakten ble undertegnet, som gir oss FN-dagen.

FN-pakten kalles ofte FNs grunnlov. Den inneholder regler for hva de ulike FN-organene kan gjøre, og beskriver hva FN skal jobbe med.

Norges rolle i FN

Norge var blant de opprinnelige 51 landene som undertegnet FN-pakten. Helt fra starten har Norge hatt en sentral plass i organisasjonen.

Trygve Lie, FNs første generalsekretær

Den norske utenriksministeren Trygve Lie ledet den norske delegasjonen til San Francisco-konferansen i 1945. I februar 1946 ble han valgt til FNs aller første generalsekretær. Han satt i stillingen fram til 1953.

Lie brukte mye tid på å bygge opp FN som organisasjon. Han utviklet rollen som generalsekretær til å bli mer enn en administrativ stilling. Blant annet sikret han at FNs hovedkvarter ble lagt til New York, der det fortsatt ligger i dag.

Norges fredsbevarende innsats

I 1949 reiste fem norske militæroffiserer til Kashmir for å overvåke våpenhvilen mellom India og Pakistan. Det var Norges første fredsbevarende oppdrag for FN. Siden den gang har over 40 000 nordmenn deltatt i 25 fredsoperasjoner i FN-regi. Det største bidraget har vært i UNIFIL-styrken i Libanon.

Norge har også hatt plass i FNs sikkerhetsråd flere ganger, sist i perioden 2021 til 2022.

Hvordan markeres FN-dagen i Norge?

FN-dagen er ikke en offentlig fridag i Norge. Den markeres likevel på mange måter over hele landet.

I barnehager og skoler

Mange barnehager og skoler bruker FN-dagen til å lære barn om internasjonalt samarbeid, ulike kulturer og barns rettigheter. FN-sambandet tilbyr undervisningsopplegg og materiell til bruk i skolen.

Vanlige aktiviteter er blant annet:

  • Flaggverksted, der barna lager flagg fra ulike land
  • Internasjonal matdag, der barna tar med matretter fra forskjellige land
  • FN-flaggheising, der elever samles for å heise FN-flagget
  • Samtaler om barnekonvensjonen, tilpasset ulike aldersgrupper

Nasjonale arrangementer

FN-sambandet koordinerer arrangementer over hele landet. Det kan være debatter, filmvisninger, utstillinger og kulturarrangementer. Hvert år har FN-dagen et overordnet tema som settes av FN sentralt.

FN-dagen i verden

FN-dagen markeres ulikt rundt om i verden:

  • Costa Rica er det eneste landet der FN-dagen er nasjonal helligdag
  • Danmark, Finland og Sverige har 24. oktober som offisiell flaggdag
  • I USA har presidenten tradisjonelt holdt en tale for å markere dagen
  • Kosovo har FN-dagen som offisiell fridag

Dagen er en del av FN-uken, som går fra 20. til 26. oktober.

Hva gjør FN i dag?

FN er verdens mest universelle internasjonale organisasjon med 193 medlemsland. Her er noen tall som viser omfanget av arbeidet:

  • 90 000 FN-soldater fordelt på 12 fredsoperasjoner
  • Hjelper mer enn 50 land årlig med å gjennomføre valg
  • Vaksinerer 50 prosent av verdens barn
  • Leverer mat og bistand til 97 millioner mennesker i 88 land
  • Beskytter over 97,3 millioner mennesker på flukt

FN ble grunnlagt i 1945 og har i over 81 år arbeidet for fred og internasjonalt samarbeid. Organisasjonen fornyer seg stadig for å møte nye utfordringer, blant annet gjennom bærekraftsmålene mot 2030 og Fremtidspakten.


Ofte stilte spørsmål

Når er FN-dagen?

FN-dagen er 24. oktober hvert år. Datoen markerer at FN-pakten trådte i kraft 24. oktober 1945.

Hva er FN-dagen?

FN-dagen er en årlig markering av opprettelsen av De forente nasjoner. Dagen ble innstiftet av FNs generalforsamling i 1947 og har blitt markert siden 1948.

Er FN-dagen fridag i Norge?

Nei, FN-dagen er ikke en offentlig fridag i Norge. FN anbefalte i 1971 at alle medlemsland skulle gjøre dagen til offentlig høytidsdag, men dette er ikke gjennomført i Norge. Mange skoler og barnehager markerer likevel dagen.

Hvorfor feirer vi FN-dagen?

Vi feirer FN-dagen for å synliggjøre FNs arbeid for fred, menneskerettigheter og utvikling. Dagen minner oss på hvorfor internasjonalt samarbeid er viktig.

Hvem var FNs første generalsekretær?

Nordmannen Trygve Lie ble valgt til FNs første generalsekretær i februar 1946. Han satt i stillingen fram til 1953 og var sentral i å bygge opp FN som organisasjon.

Hvor mange land er med i FN?

FN har 193 medlemsland. Ved opprettelsen i 1945 var det 51 grunnleggerstater som undertegnet FN-pakten.

Er FN-dagen flaggdag?

I Danmark, Finland og Sverige er FN-dagen en offisiell flaggdag. I Norge er 24. oktober ikke en offisiell flaggdag, men FN-flagget heises ved mange skoler og offentlige bygninger.


Kilder

Skrevet av Tidia