Fastelavnssøndag: dato, tradisjoner og historie
Fastelavnssøndag 2026 er søndag 15. februar. Dagen markerer starten på fastelavn, den siste festen før 40 dagers faste.
Tenk deg 36 måltider på én dag. Det var planen på fastelavnssøndag i gamle dager: ni retter i hvert hjørne av stua, helst med flesk, fet suppe og melboller. Grunnen var enkel. Fasten startet like etterpå, og da ble det magert i 40 dager. I dag lever tradisjonene videre gjennom fastelavnsboller og pyntede bjørkeris.
Når er fastelavnssøndag?
Fastelavnssøndag faller alltid syv uker før første påskedag. Datoen flytter seg fra år til år og kan lande mellom 1. februar og 7. mars.
- Fastelavnssøndag 2026: Søndag 15. februar
- Fastelavnssøndag 2027: Søndag 7. februar
Hva betyr fastelavn?
Ordet fastelavn kommer fra det tyske «Fasten-Abend», som betyr «kvelden før fasten». Opprinnelig var det snakk om én kveld, nemlig kvelden før askeonsdag. Etter hvert ble fastelavn en betegnelse for tre festdager som innledet den lange fastetiden.
De tre dagene er fastelavnssøndag, blåmandag og feitetirsdag. Hver dag hadde egne skikker knyttet til mat og forberedelse før fasten skulle begynne.
De tre fastelavnsdagene
Fastelavnssøndag
Fastelavnssøndag ble også kalt fleskesøndag. Fråtsing var stikkordet. En gammel skikk var å spise ni ganger i hvert hjørne av stua, altså 36 måltider på én dag. Maten besto gjerne av flesk, fet suppe og melboller. Disse melbollene er trolig opphavet til dagens fastelavnsboller.
Blåmandag
Blåmandag er et gammelt nordisk navn på siste mandag før fasten. En av teoriene bak navnet er at alteret i de katolske kirkene ble dekket med et blått klede for å markere at prestene hadde startet fasten. De geistlige begynte nemlig å faste allerede mandagen.
Noen steder var kosten mager på blåmandag, slik at folk skulle være ekstra sultne til dagen etter. Andre steder kalte man dagen fleskemandag og fortsatte festen fra søndagen.
Vi bruker fortsatt uttrykket «blåmandag» om enhver trist dag, særlig mandager preget av bakrus.
Feitetirsdag
Feitetirsdag var den siste dagen før fasten startet. Da gjaldt det å spise den beste og feiteste maten i huset. Kjøtt, flesk, mølje og rømmegrøt sto på menyen. Folk spiste så mye som mulig for å ha noe å tære på under de kommende 40 dagene med mager kost.
Dagen kalles «Mardi Gras» på fransk og «Fat Tuesday» på engelsk. Den store karnevalsfeiringen i New Orleans er en feiring av nettopp feitetirsdag.
Hvorfor feirer vi fastelavn?
Fastelavn har røtter i både kristen og hedensk tradisjon.
I kristendommen er fastetiden en forberedelse til påske. Jesus fastet 40 dager i ørkenen før han startet sin virksomhet. Fasten er en tid for bot, ettertanke og konsentrasjon om troen. Før reformasjonen på 1500-tallet var fasten streng. Folk måtte avstå fra kjøtt, flesk og mange andre gleder.
Fordi fasten var lang og krevende, følte folk behov for å slå seg løs før alvoret begynte. Fastelavn ble en sikkerhetsventil der både høy og lav kunne feste, fråtse og gjøre narrestreker.
Den hedenske bakgrunnen handler om vårfester og fruktbarhet. Våre forfedre feiret overgangen fra vinter til vår, og flere av tradisjonene ble senere innlemmet i den kristne feiringen.
Fastelavnsboller
Fastelavnsboller er kanskje den mest kjente tradisjonen som fortsatt lever. Bollene representerer den fete maten folk spiste for å bygge seg opp før fasten.
Tradisjonelle fastelavnsboller er hveteboller fylt med pisket krem eller vaniljekrem, gjerne med syltetøy, og drysset med melis på toppen. I Bergen ble de kalt «heitevegger» og servert varme med smeltet smør og sukret melk.
Skikken med å bake fastelavnsboller startet blant de rike i byene. Tradisjonen ble ikke vanlig over hele landet før på begynnelsen av 1900-tallet, da komfyrene gjorde sitt inntog på bygdene.
Fastelavnsriset
Fastelavnsris er bjørkekvister bundet sammen og pyntet med fargerike fjær. Norske Kvinners Sanitetsforening lager og selger fastelavnsris, en tradisjon de har holdt i hevd siden 1946. Pengene går til veldedige formål.
Skikken har eldgamle røtter som trolig går tilbake til hedensk fruktbarhetskultus. Bjørkeris med knopper fulle av liv ble brukt til å «rise» kvinner, dyr og marker for å vekke fruktbarheten. Knoppene som sprang ut ble tolket og kunne gi varsler om vær og avling.
I gamle dager riset barn foreldrene sine tidlig om morgenen på fastelavnssøndag, mens de fortsatt sov. Noen snek seg også inn og riset naboene.
Karneval og utkledning
Fastelavn er avslutningshelgen for karnevalet i flere land. Ordet karneval kommer fra latin og betyr «farvel til kjøtt», en henvisning til fasten der kjøttmat var forbudt.
I mange barnehager feires fastelavn med utkledning og ansiktsmaling. Barna kler seg ut som superhelter, prinsesser eller andre figurer. Tradisjonen har røtter i middelalderens fastelavnsopptog, der folk dekket seg bak masker og kostymer.
I Danmark er det tradisjon for å «slå katten av tønnen». Opprinnelig var en levende katt sperret inne i tønnen, men i dag er det bare godteri inni. Den som slår bunnen ut av tønnen, blir årets kattekonge eller kattedronning.
Askeonsdag og fastetiden
Etter at fastelavnsfestlighetene var over, startet fasten på askeonsdag. Navnet kommer av at angrende syndere fikk drysset aske over hodet eller påført et kors av aske i pannen. Presten sa ordene: «Husk, menneske, at du er støv, og at du skal vende tilbake til støvet.»
Fastetiden varer i 40 dager fra askeonsdag til påskeaften. Søndagene regnes ikke som fastedager. I katolsk tradisjon spiser man vesentlig mindre enn vanlig og avstår fra kjøtt.
Etter reformasjonen i 1536 ble fastereglene avskaffet i de protestantiske landene. Folk kvittet seg gjerne med fasten, men ikke med festen. Fastelavnstradisjonene lever derfor videre, selv om de færreste faktisk faster.
Slik feires fastelavn i dag
I Norge er fastelavn først og fremst en dag for fastelavnsboller og pyntede bjørkeris. Mange barnehager arrangerer kostymedag med utkledning og ansiktsmaling. Flere kirker inviterer til karneval for barn og familier på fastelavnssøndag.
Den norske kirke bruker også dagen som inngang til fastetiden. Mange menigheter har gudstjenester der temaet er den forestående fasten som en tid for ettertanke og forberedelse til påsken.
Ofte stilte spørsmål
Når er fastelavnssøndag?
Fastelavnssøndag faller alltid syv uker før første påskedag. Datoen varierer fra år til år og kan lande mellom 1. februar og 7. mars.
Hva er fastelavnsboller?
Fastelavnsboller er hveteboller fylt med krem eller vaniljekrem, gjerne med syltetøy, og drysset med melis. Tradisjonen stammer fra melbollene folk spiste for å bygge seg opp før den lange fasten.
Hva er fastelavnsris?
Fastelavnsris er bjørkekvister bundet sammen og pyntet med fargerike fjær. Skikken har røtter i hedensk fruktbarhetskultus. I dag lager og selger Norske Kvinners Sanitetsforening fastelavnsris til inntekt for veldedige formål.
Hva betyr fastelavn?
Fastelavn kommer fra det tyske «Fasten-Abend», som betyr «kvelden før fasten». Fastelavn er de tre siste dagene før den kristne fastetiden starter på askeonsdag.
Hva er feitetirsdag?
Feitetirsdag er den siste dagen før fasten. Da spiste folk den feiteste og beste maten de hadde. Dagen kalles «Mardi Gras» på fransk og er opprinnelsen til karnevalet i New Orleans.