Farsdag – Fra amerikansk tradisjon til norsk novembersøndag

Det finnes knapt en nordmann som ikke har stått over en far med frokostbrett en søndag i november, kanskje med litt sølt kaffe på dyna og et hjemmelaget kort i hånden. Men hvorfor feirer vi egentlig farsdag akkurat da? Svaret involverer en gruveulykke i West Virginia, en takknemlig datter i Washington, og en gruppe nordiske forretningsfolk med blikk for tomme butikkhyller.

Når er farsdag?

I Norge feires farsdag den andre søndagen i november hvert år. Her er datoene:

• Farsdag 2026: Søndag 8. november
• Farsdag 2027: Søndag 14. november

En dag som nesten aldri ble til

Den moderne farsdagens historie begynner i 1908, i den lille byen Fairmont i West Virginia. Året før hadde Monongah-gruveulykken kostet over 360 menn livet – den verste industriulykken i amerikansk historie. Grace Golden Clayton, som selv hadde mistet faren sin, tok initiativ til en gudstjeneste for å hedre de mange fedrene som aldri kom hjem til familiene sine. Det ble en vakker markering, men den ble aldri gjentatt.

Det var en annen kvinne som skulle gi farsdagen varig liv. Sonora Smart Dodd fra Spokane i Washington satt i kirken og lyttet til en preken om morsdagen i 1909. Hun tenkte på sin egen far, William Smart – en borgerkrigsveteran som hadde oppdratt henne og hennes fem søsken alene etter at kona døde i barselseng. Hvorfor fantes det ingen dag for å hedre menn som ham?

Sonora satte i gang en kampanje. Hun fikk med seg det lokale YMCA og presteforeningen, og 19. juni 1910 ble den første offisielle farsdagen feiret i Spokane. Sonora hadde egentlig ønsket 5. juni – farens fødselsdag – men praktiske hensyn gjorde at seremonien ble utsatt til den tredje søndagen i måneden.

Det skulle ta 62 år før dagen ble en nasjonal helligdag i USA. Først i 1972 signerte president Richard Nixon dokumentet som gjorde farsdagen offisiell.

Da nordiske kjøpmenn grep kalenderen

I Norge og resten av Norden fulgte vi først den amerikanske tradisjonen. Sverige innførte farsdagen i 1931, og den ble lagt til juni som i USA. Men i 1949 skjedde noe bemerkelsesverdig: En komité av nordiske handelsfolk bestemte seg for å flytte hele feiringen til november.

Motivasjonen var udiskutabelt kommersiell. November var en stille måned for detaljhandelen – julestresset hadde ennå ikke satt inn, og høstsesongen var over. Ved å plassere farsdagen på den andre søndagen i november skapte man et helt nytt salgshøydepunkt. Plutselig hadde butikkene en grunn til å fylle vinduene med gaveideer midt i den mørkeste høsten.

Strategien fungerte. I dag er farsdagen fast forankret i den norske kalenderen, og få nordmenn tenker over at datoen egentlig er et markedsføringsgrep fra etterkrigstiden.

Danmark er det nordiske unntaket som beviser regelen. Der mislyktes forsøket på å flytte dagen, og danskene feirer fortsatt farsdagen 5. juni – som tilfeldigvis også er Danmarks grunnlovsdag.

Farsdag i andre land

Ser vi ut over Nordens grenser, blir bildet av farsdagen langt mer broket.

I katolske land som Spania, Italia og Portugal feires dagen 19. mars, på festen for Sankt Josef – Jesu fosterfar og fedrenes skytshelgen. Denne tradisjonen strekker seg tilbake til middelalderen og har lite med den amerikanske oppfinnelsen å gjøre.

Tyskland har utviklet sin helt egen variant. Vatertag, eller Herrentag som den også kalles, faller på Kristi himmelfartsdag – alltid en torsdag i mai. Det som en gang var en religiøs høytid har i moderne tid blitt transformert til noe ganske annet: en sekulær mannsutflukt der grupper av menn – ikke nødvendigvis fedre – drar ut i naturen med en Bollerwagen, en slags tretralle fylt med øl og grillmat. Det er blitt et kollektivt ritual for mannlig samhørighet, langt fra den stille frokosten på sengen som preger den norske feiringen.

I Frankrike fikk farsdagen ny giv på 1950-tallet takket være lighterprodusenten Flaminaire, som så en gyllen mulighet til å markedsføre gaver som lightere og slips. De valgte den tredje søndagen i juni, og datoen festet seg.

Norske tradisjoner

Den norske farsdagsfeiringen er først og fremst en familieanliggende. Tradisjonen med frokost på sengen – gjerne servert av barn som har stått opp usedvanlig tidlig – er nærmest ikonisk. Hjemmelagde kort, blomster og gaver hører med, og mange familier baker kake til anledningen. Kvæfjordkake, pavlova, gulrotkake og klassisk bløtkake er blant favorittene.

Dagen er også en anledning til å hedre andre farsfigurer: stefedre, bestefedre, onkler eller andre menn som har spilt en viktig rolle i barns liv.

Men feiringen er ikke uten komplikasjoner. I de senere årene har flere barnehager og skoler sluttet med tradisjonen med å lage farsdagskort og -gaver. Begrunnelsen er hensynet til barn som ikke har en far i livet sitt – enten fordi han er død, fraværende, eller fordi barnet har to mødre. Det er et lite eksempel på hvordan selv de mest velmente tradisjoner kan skape uventede dilemmaer i en verden som stadig blir mer mangfoldig.

Kommersialiseringens paradoks

Kritikken mot farsdagens kommersielle preg er like gammel som dagen selv. Allerede i de første tiårene måtte forkjemperne forsvare seg mot anklager om at høytiden bare var et påskudd for å selge varer.

Sonora Smart Dodd, kvinnen som startet det hele, hadde et pragmatisk syn på saken. Hun uttalte at hun så positivt på at fedre mottok gaver, fordi det bidro til å endre holdninger i samfunnet. Ved å assosiere fedre med gaver og feiring – med noe positivt – mente hun at selve synet på farsrollen ble løftet.

I USA har forbruket knyttet til farsdagen eksplodert. I 2022 passerte det 20 milliarder dollar. En tydelig trend er at stadig flere velger opplevelsesgaver fremfor ting – å ta far med på en god middag, gjerne på en biffrestaurant, rangerer høyt. Likevel kommer farsdagen fortsatt i skyggen av morsdagen når det gjelder pengebruk.

En dag for takknemlighet

Bak all historikk om handelskomiteer og markedsføringsstrategier ligger det noe enklere. Farsdagen handler, når alt kommer til alt, om å stoppe opp og si takk. Takk for tidlige morgener og sene kvelder. Takk for trøst når verden føltes stor og skummel. Takk for tålmodighet, tilstedeværelse og kjærlighet.

At datoen varierer fra land til land – at nordmenn feirer i november mens amerikanere feirer i juni, at tyskere drar på tur med øltraller mens italienere går i kirken – understreker bare at takknemlighet tar mange former. Det viktige er ikke når vi feirer, men at vi gjør det.

Så neste gang du står der med frokostbrettet en novembersøndag, kan du smile litt av at det hele startet med en ung kvinne i Washington som savnet faren sin, og at datoen ble bestemt av skandinaviske butikkeiere som trengte noe å selge i den triste måneden før jul. God historie har alltid rom for både det høytidelige og det hverdagslige.

Og skal du virkelig gjøre farsdag til noe ekstra, finnes det én kake som passer perfekt: Verdens beste. For hva er vel mer passende enn å servere verdens beste kake til verdens beste pappa?

Verdens beste kake til verdens beste pappa

Kvæfjordkake – eller «verdens beste» som den ofte kalles – er den ultimate farsdagskaken. Navnet er ikke tilfeldig: Denne nordnorske klassikeren ble faktisk kåret til Norges nasjonalkake i 2002, og med god grunn. Kombinasjonen av myk kakebunn, sprø marengs med mandler og luftig vaniljekrem gjør denne kaken uimotståelig.

Ingredienser

Kakebunn

• 100 g smør (romtemperert)
• 100 g sukker
• 4 eggeplommer
• 100 g hvetemel
• 1 ts bakepulver
• 4 ss melk

Marengs

• 4 eggehviter
• 175 g sukker
• 75 g mandelflak

Fyll

• 5 dl vaniljekrem (ferdigkjøpt eller hjemmelaget)
• 3 dl kremfløte

Fremgangsmåte

Forberedelser

Forvarm ovnen til 175°C. Kle en langpanne (ca. 30 × 40 cm) med bakepapir.

Kakebunnen

1. Pisk smør og sukker til en lys og luftig masse.
2. Rør inn eggeplommene én om gangen.
3. Bland mel og bakepulver, og rør det inn vekselvis med melken.
4. Fordel deigen tynt og jevnt i langpannen. Den skal være tynn – det er meningen.

Marengsen

1. Pisk eggehvitene til de begynner å bli stive.
2. Tilsett sukkeret litt etter litt mens du fortsetter å piske. Pisk til marengsen er blank og stiv (ca. 10–15 minutter).
3. Fordel marengsen jevnt over kakedeigen og strø mandelflak over.

Steking

Stek midt i ovnen i 25–30 minutter til marengsen er gyllen og kaken gjennomstekt. Avkjøl helt i formen.

Fyllet

1. Sørg for at vaniljekremen er kald.
2. Pisk kremfløten stiv.
3. Vend fløtekremen forsiktig inn i vaniljekremen med en slikkepott. Ikke rør for mye – litt marmorert er helt greit.

Montering

1. Del den avkjølte kaken i to like deler.
2. Legg én del på et fat med marengssiden opp.
3. Fordel fyllet jevnt over.
4. Legg den andre delen på toppen med marengssiden opp.

Oppbevar kaken kjølig frem til servering.

Tips

• Sprø marengs: La ovnsdøren stå på gløtt noen minutter når kaken er ferdig, så unngår du at marengsen faller sammen.
• Tyktflytende fyll: Bland forsiktig og la fyllet stå kaldt en time før montering.
• Kan fryses: Kaken tåler fint å fryses ferdig montert. Tin i kjøleskapet natten før servering.
• Alternativt fyll: Bruk romkrem i stedet for vaniljekrem for en litt annerledes smak.

---

Kilder: Store norske leksikon, Wikipedia, Dansk Nationalmuseet, Spokane Historical, West Virginia Tourism og Sortiraparis.

Skrevet av Tidia