Hopp til innhold

Fårikålens dag: Norges nasjonalretts festdag

Fårikålens dag feires den siste torsdagen i september hvert år. I 2026 faller fårikålens festdag på torsdag 24. september.

Akvarellmaleri av dampende fårikålgryte på rustikt trebord med kokte poteter og flatbrød, høstlys gjennom vindu med regndråper

Det finnes knapt en duft som sier «norsk høst» tydeligere enn fårikål som putrer i en stor gryte. Over 70 prosent av befolkningen spiser fårikål hver eneste høst. Retten har vært landets nasjonalrett i over 50 år, og den siste torsdagen i september feires den med sin egen merkedag.

Når er fårikålens dag i 2026?

Fårikålens dag faller alltid på den siste torsdagen i september. I 2026 betyr det .

Året etter feires dagen .

Datoen varierer fra år til år, men ligger alltid mellom 24. og 30. september.

Historien bak fårikålens festdag

Opplysningskontoret for egg og kjøtt ga Norges nasjonalrett sin egen festdag i 1998. Siste torsdag i september ble valgt fordi det sammenfaller med høstens slaktesesong for lam.

Fårikålens festdag har siden vokst til en landsomfattende feiring, på linje med andre matdager som kanelbollens dag og sjømatens dag. Fårikål serveres på alt fra oljeplattformer og militærforlegninger til sykehjem og skolekantiner. I 2012 satte kokker verdensrekord i Spikersuppa i Oslo. 594,2 kilo fårikål ble tilberedt for 10 000 gjester, godkjent av Guinness World Records.

Hvorfor er fårikål Norges nasjonalrett?

Lytterne av radioprogrammet Nitimen på NRK kåret fårikål til Norges nasjonalrett i 1972. Resultatet var entydig.

Over 40 år senere ville daværende landbruksminister Sylvi Listhaug ha en ny avstemning. Ipsos gjennomførte en folkeavstemning i 2014 på oppdrag fra Landbruksdepartementet. Fårikål fikk 45 prosent av stemmene og slo blant annet kjøttkaker. Nasjonalretten beholdt tittelen.

Hvor kommer fårikål fra?

Opprinnelsen er usikker, men mye tyder på dansk opphav. I en gammel dansk kokebok fra 1800-tallet beskrives retten «Nedlagt Gaas i Hvidkaal», der gås kokes med hvitkål. Norge hadde lite gås, men mye får. Byttet var naturlig.

Både Ivar Aasen og Arne Garborg påpekte at ordet «får» aldri ble brukt i norske dialekter. Garborg foretrakk «lam-i-kål». Likevel er det det danske navnet som festet seg.

Den eldste kjente norske oppskriften finnes i «Fuldstændig Norsk Kogebog» av Karen Dorothea Bang fra 1835. Her er gåsen byttet ut med fårekjøtt, og oppskriften ligner dagens versjon.

Fra hverdagsmat til festmåltid

Fårikål ble ikke vanlig kost i norske hjem før på 1930-tallet. Hodekål var vanskelig å skaffe, siden den knapt ble dyrket i Norge. Da kålen ble vanlig handelsvare, spredte retten seg raskt.

I starten var fårikål enkel hverdagsmat i slaktetiden, særlig på landsbygda. Etter hvert ble den søndagsmiddag med hjemmebrygget øl. I dag er fårikål gjestemat. En rykende varm gryte midt på bordet skaper uformell stemning og godt selskap.

Slik lager du fårikål

Fårikål er blant de enkleste festrettene du kan lage. Fire ingredienser er alt du trenger:

  • Lammekjøtt med bein, gjerne bog og nakke
  • Hodekål delt i båter
  • Hel sort pepper
  • Salt

Legg kjøtt og kål lagvis i en stor gryte. Strø salt og pepper mellom hvert lag. Hell på litt vann, kok opp og la retten trekke på svak varme i halvannen til to timer. Kjøttet skal bli så mørt at det slipper beinet.

Server rykende varm med nykokte poteter. Mange tar med flatbrød, og noen har tyttebærsyltetøy på siden. Til drikke passer øl, akevitt eller et glass rødvin.

Hva er fårikålens venner?

De mest dedikerte fårikålentusiastene i Norge har organisert seg i «Fårikålens venner». Bevegelsen består av lokalt innstiftede «fåreninger» over hele landet. Medlemmene arrangerer fårikålfester, deler oppskrifter og feirer nasjonalretten med stort engasjement gjennom nettstedet farikal.no.

Lokale varianter av fårikål

Oppskriftene varierer ikke mye, men noen regionale forskjeller finnes:

  • Oppland: Poteter kokes sammen med kjøtt og kål, og flatbrød er obligatorisk
  • Vestlandet og Trøndelag: Kokte gulrøtter hører med, enten ved siden av eller rett i gryta
  • Sogn: Her dropper de kålen helt og lager en gryte med kjøtt, kålrot, gulrot og poteter
  • Nord-Norge: Jevning med hvetemel er vanlig, og krydderet blandes gjerne rett inn i melet
  • Østlandet: Fårikål uten mel er normen, med ren og konsentrert kjøtt-og-kål-smak

Nye varianter har også dukket opp. Asiatisk fårikål med chili, ingefær og koriander er blitt populær, særlig blant yngre.

Ofte stilte spørsmål

Når er fårikålens dag?

Fårikålens dag feires den siste torsdagen i september hvert år. Datoen varierer mellom 24. og 30. september.

Hva er Norges nasjonalrett?

Fårikål er Norges nasjonalrett. Nitimens lyttere på NRK kåret retten i 1972, og den ble bekreftet i en folkeavstemning i 2014.

Hvor kommer fårikål fra?

Opprinnelsen er usikker, men retten har trolig dansk opphav. Den danske retten «Nedlagt Gaas i Hvidkaal» er forløperen, der gås ble byttet ut med fårekjøtt i Norge.

Hva betyr fårikål på engelsk?

Fårikål betyr bokstavelig «får i kål». På engelsk kalles retten oftest bare «fårikål» eller beskrives som «Norwegian lamb and cabbage stew».

Hva drikker man til fårikål?

Øl og akevitt er de tradisjonelle valgene. Rødvin passer også godt, og noen velger surmelk etter gammel tradisjon.

Kan fårikål fryses?

Ja, fårikål tåler fryselagring fint. Mange mener retten smaker enda bedre etter oppvarming, fordi smakene får tid til å sette seg.

Kilder

Skrevet av Tidia