Arbeidernes dag 1. mai – Hvorfor har vi fri og hva markeres?
1. mai er en spesiell dag i Norge og mange andre land. Men hvorfor markerer vi denne dagen, og hva er egentlig lov og ikke?
Er det fri på 1. mai?
Ja. I Norge er 1. mai en offentlig høytidsdag og lovfestet fridag for de fleste arbeidstakere. Det betyr at skoler, offentlige institusjoner og de fleste arbeidsplasser holder stengt.
Hvorfor har vi fri 1. mai?
Dagen har sitt opphav i arbeiderbevegelsens kamp på slutten av 1800-tallet. Det viktigste kravet var en åttetimers arbeidsdag, noe som ble spesielt aktualisert etter Haymarket-opprøret i Chicago i 1886. I 1889 ble 1. mai vedtatt som internasjonal kampdag på en arbeiderkongress i Paris. I Norge har dagen vært offisiell høytidsdag siden 1947.
Hva skjer på 1. mai?
Tradisjonelt markeres dagen med demonstrasjonstog, taler og paroler, ofte arrangert av LO og andre fagforeninger. Det er også vanlig med sang og musikk, gjerne "Internasjonalen".
For mange – særlig ungdom og russ – er natt til 1. mai også en festdag. Denne kvelden kalles ofte Valborgsaften og har røtter i gammel vårfeiring.
Er 1. mai en helligdag?
Nei. 1. mai er ikke en helligdag, men en offentlig høytidsdag. Det betyr at dagen ikke omfattes av helligdagsfreden, som for eksempel søndager og 17. mai gjør.
Kan man klippe gresset på 1. mai?
Ja, det er lov å bruke støyende hageredskaper på 1. mai, som gressklipper og motorsag. Det er likevel anbefalt å vise hensyn til naboene, spesielt fordi mange ser på dagen som en anledning for refleksjon og ro.
Får man lønn på 1. mai?
Ja. Ifølge lov om 1. og 17. mai som høgtidsdager har arbeidstakere krav på lønn for dagen, dersom det ellers ville vært en arbeidsdag. De som arbeider på 1. mai har krav på minimum 50 % tillegg, med mindre annet er avtalt gjennom tariffavtale eller regulativ.
Historisk betydning
I Norge ble 1. mai første gang markert i 1890. Parolen «8 timer arbeid, 8 timer frihet, 8 timer hvile» var sentral. På 1930-tallet ble dagen også offisiell flaggdag, og etter krigen ble den en offisiell fridag.
Selv om markeringen har vært mest knyttet til venstresiden i politikken, har også høyresiden og partier som FrP forsøkt å bruke dagen til å nå ut til arbeidere, særlig siden 1990-tallet.
Oppdatert for 2025. Kilder: Wikipedia, Store Norske Leksikon, NITO, NRK og Lovdata.