2. juledag: dato, tradisjon og hvorfor vi feirer
Andre juledag 2026 er lørdag 26. desember. Dagen er offentlig fridag og kjent som stefanusdagen, den store dagen for juletrefest, vennebesøk og sosiale sammenkomster.
Mens julaften og første juledag gjerne tilbringes med den nærmeste familien, åpner andre juledag dørene på vidt gap. Det er dagen for juletrefester på bygdehuset, for besøk hos besteforeldre på den andre siden av familien, og for den første forsiktige turen ut av huset etter to dager i sofaen. Historisk sett har denne dagen vært minst like viktig som julaften, med røtter tilbake til middelalderens stefanusmesser og det tradisjonsrike annendagsrittet.
Når er andre juledag?
Andre juledag faller alltid på 26. desember, dagen etter første juledag. I 2026 er dette en lørdag, noe som gir mange en ekstra lang helg siden både første og andre juledag er offentlige fridager.
Dato:
Datoen er fast, men dagen i uken varierer fra år til år. Dette påvirker hvordan folk planlegger feiringen. Når andre juledag faller på en helgedag, får mange en lengre sammenhengende friperiode.
Stefanusdagen, kirkens første martyr
Andre juledag kalles også stefanusdagen eller staffansdagen, oppkalt etter Stefanus. Han regnes som den kristne kirkens første martyr, altså den første som ble drept på grunn av sin kristne tro.
Historien om Stefanus finner vi i Apostlenes gjerninger i Det nye testamentet. Han var en av sju diakoner i den tidlige kristne menigheten i Jerusalem, valgt til å ta seg av praktiske oppgaver som matutdeling. Men Stefanus gjorde mer enn bordtjeneste. Han forkynte evangeliet med kraft og holdt en lang forsvarstale da han ble anklaget for gudsbespottelse.
Resultatet ble brutalt. Stefanus ble ført utenfor byen og steinet til døde. Ifølge Bibelen så han himmelen åpen før han døde, og hans siste ord var en bønn om tilgivelse for drapsmennene. Dette skjedde rundt år 35.
En interessant detalj er at en ung mann ved navn Saulus var tilstede ved henrettelsen. Han passet på mordernes kapper mens de steinet Stefanus. Denne Saulus skulle senere bli omvendt til kristendommen og få navnet Paulus, en av de viktigste skikkelsene i kristen historie.
Fra privat til sosial feiring
Tradisjonen i Norge skiller tydelig mellom de første juledagene. Julaften og første juledag er familiens dager. Det er da man spiser julemiddag med de nærmeste, åpner gaver og nyter den intime julehyggen.
Andre juledag endrer atmosfæren. Nå er det tid for å se andre enn den aller nærmeste familien. Folk besøker venner, drar på juletrefest eller deltar i sosiale arrangementer. På bygdene har det tradisjonelt vært offentlig fest om kvelden, mens byene ofte har premierer på nye kinofilmer.
I tidligere tider kunne denne dagen være ganske vill. Historiske kilder beskriver at folk red fra gård til gård, og på hvert sted ble de traktert med mat og drikke. Dette kaltes annendagsrittet eller stefanrittet. Sokneprest Reier Gjellebøl i Valle skrev i 1780 om sin fortvilelse over fyllestreker og voldelige hendelser som oppstod når folk red vettløst omkring og skadet seg.
Boxing Day i engelskspråklige land
I Storbritannia og mange andre engelskspråklige land er andre juledag kjent som Boxing Day. Dette navnet har trolig opphav i middelalderen, da man åpnet bokser med penger eller gaver til de fattige denne dagen.
Senere ble det også vanlig at tjenere i britiske hushold fikk gaver fra sine overordnede på Boxing Day. I dag er dagen kjent som startskuddet for storslått handlefesting. Alt som ikke ble solgt før jul, selges nå til nedsatte priser. Det har også vært tradisjon for å arrangere revejakt og fotballkamper denne dagen.
Stefanrittet og hestene
I Sverige og Finland har stefanusdagen en sterk forbindelse til hester. Stefanus ble på 1000 og 1100 tallet populær som hestenes beskyttelseshelgen. Legenden forteller at han var stallgutt hos kong Herodes og den første som så Betlehemsstjernen.
I Sverige var det vanlig at unge menn red i følge fra gård til gård mens de sang staffansvisen. De konkurrerte også i kappritt eller kappkjøring med slede, kalt Staffans skede. Vinneren kunne få noen skjepper korn eller nye klær som premie.
I Norge finner vi lignende tradisjoner. Annendagsrittet var en rangletur der karfolk og ungdom red fra gård til gård, ofte fra grytidlig morgen til langt på natt. På hver gård fikk de mat og drikke. Det ble sagt at om en julegjest ikke fikk smake av husets mat og drikke, tok han med seg julen ut. Derfor ble alle traktert ordentlig.
Lek, hyss og ablegøyer
Andre juledag var også dagen for moro og ugagn. Ungdommer fant på diverse hyss, som å ri inn i stua til folk, dekke vinduer med snø eller velte trestammer foran dører. Etter mørkets frembrudd kastet de vedskier inn i stuene, og folk skulle da jage etter ungdommen og hente dem inn til en dram.
Det fantes også mer organiserte peker, som å bytte ut kyrne slik at budeiene fant naboens kyr i sitt eget fjøs om morgenen. Eller å stappe en halmdott i pipa så huset ble fylt av røyk. Med årene ble disse hyssene mer uskyldige og ble forbeholdt små barn heller enn voksne.
En mindre trivelig skikk var juleriset. Flere steder kunne den som sto først opp rise de andre med en kvist, særlig barna. De skulle få tre dask av riset, ett for mor, ett for far og ett for gud. Dette var en form for botsøvelse for å minne om Jesu lidelser, men heldigvis er denne skikken forlengst borte.
Moderne feiring av andre juledag
I dag er andre juledag en mer avslappet dag. Mange står sent opp, spiser rester av julemat og bruker dagen til å være sammen med venner og utvidet familie. Juletrefester er populære, der man danser rundt juletreet, synger julesanger og kanskje får litt godteri.
Det er også vanlig å gå tur for å få litt frisk luft etter dagene med mye mat innendørs. Noen benytter dagen til å gå på kino, spille spill eller bare slappe av med en god bok eller film.
For de som jobber i handel eller servicenæringer, kan andre juledag være en arbeidsdag hvis den ikke faller på en søndag. I mange andre land er dette en vanlig arbeidsdag, og butikkene starter sitt romjulssalg.
Andre viktige dager i romjulen 2026
Julefeiringen fortsetter utover romjulen med flere markante datoer:
Nyttårsaften: 31. desember er alltid den siste dagen i året
Første nyttårsdag: 1. januar er alltid en offentlig fridag
Tjuendedagen: 13. januar markerer tradisjonelt slutten på julefeiringen
Tradisjonelt varer julen i Norge helt til tjuendedagen, også kalt Knut dag. Da skulle juleølet være drukket opp, og julen ble symbolsk jaget ut med bjørkeris. Man gikk fra rom til rom og slo med riset i hver krok før julen til slutt ble jaget ut gjennom døren.
Hvorfor er andre juledag fridag?
Andre juledag er offentlig fridag i Norge fordi den er en kirkelig høytidsdag. Arbeidsmiljøloven slår fast at helligdager som påske, pinse og jul skal være fridager for arbeidstakere.
Dette gjenspeiler Norges kristne arv, selv om mange i dag feirer julen uten religiøst innhold. Fridagen gir folk mulighet til å forlenge julefeiringen og bruke tid på det som betyr noe, enten det er familie, venner eller bare hvile.
Det er verdt å merke seg at ikke alle land har andre juledag som fridag. I USA for eksempel er 26. desember en vanlig arbeidsdag, mens den i Storbritannia og flere andre land er en viktig fridag.
Fra helgen til folkefeiring
Den historiske utviklingen av andre juledag viser hvordan kristne høytider har blitt tilpasset lokale tradisjoner. Stefanus som martyr og helgen var viktig for kirken, men folket la til sine egne skikker rundt hester, drikkelag og sosiale sammenkomster.
I middelalderen var det strengt påbudt å brygge øl til jul. Gulatingsloven sa at både husbonde og husfrue skulle brygge øl og signe det julenatten til Kristus og Sankta Maria. Denne ølbrygningen og drikkingen fortsatte gjennom hele julen, og andre juledag var en naturlig anledning til å drikke jul sammen med andre enn den nærmeste familien.
Med reformasjonen forsøkte lutherske prester å endre de folkelige måtene å feire på. De var redde for å videreføre hedenske eller katolske skikker. Men tradisjonene var seiglivede. Folk fortsatte å feire på sin måte, og mange av skikkene har levd videre i endret form til vår tid.
Oppsummering
Andre juledag 2026 faller på og gir nordmenn en fin anledning til å fortsette julefeiringen med venner og familie. Dagen har røtter i kirkens markering av Stefanus, den første martyren, men har utviklet seg til en folkefeiring preget av sosiale sammenkomster, juletrefester og avslappet hygge.
Tradisjonen med at første juledag er for familien mens andre juledag åpner for et bredere sosialt fellesskap, lever videre i mange norske hjem. Enten du bruker dagen til juletrefest, besøk hos venner eller bare hvile etter julestria, er andre juledag en kjærkommen forlengelse av årets viktigste høytid.
Skrevet av Tidia