Sommertid og vintertid: Når skal klokka stilles?
Klokka stilles én time fram siste søndag i mars og én time tilbake siste søndag i oktober. Ordningen har eksistert i over hundre år, men er fortsatt omdiskutert.
To ganger i året går det et lite sus gjennom Norge: «Hvilken vei skal klokka stilles?» Mobilen ordner det selv, men komfyren, armbåndsuret og parkeringsskiven krever fortsatt manuell innsats. Bak den ene timen ligger over hundre år med energipolitikk, søvnforskning og internasjonal uenighet. Her får du alt du trenger å vite om sommertid og vintertid.
Når stilles klokka til sommertid og vintertid?
Klokka stilles etter regler fastsatt i norsk forskrift og harmonisert med EU:
- Sommertid begynner siste søndag i mars. Klokka stilles fra 02:00 til 03:00, og vi «mister» én time.
- Vintertid, også kalt normaltid, begynner siste søndag i oktober. Klokka stilles fra 03:00 til 02:00, og vi «får» én time.
Datoer for sommertid og vintertid
| År | Sommertid starter | Vintertid starter |
|---|---|---|
| 2026 | Søndag 29. mars | Søndag 25. oktober |
| 2027 | Søndag 28. mars | Søndag 31. oktober |
| 2028 | Søndag 26. mars | Søndag 29. oktober |
| 2029 | Søndag 25. mars | Søndag 28. oktober |
| 2030 | Søndag 31. mars | Søndag 27. oktober |
Overgangen skjer samtidig i alle EU- og EØS-land for å unngå forvirring på tvers av landegrenser.
Huskeregel: Hvilken vei skal klokka stilles?
Den vanligste huskeregelen i Norge handler om hagemøblene:
Sett hagemøblene frem om våren, og tilbake om høsten.
Akkurat slik stiller du klokka. Frem om våren til sommertid, tilbake om høsten til vintertid. En annen variant er å huske at klokka alltid stilles «mot sommeren».
På engelsk sier man «spring forward, fall back». Det fungerer som ordspill: «spring» betyr både vår og hoppe fremover, mens «fall» betyr både høst og falle tilbake.
Og ja, husk å stille klokka på komfyren, i bilen og på armbåndsuret. Mobilen og PC-en ordner det selv.
Hvorfor har vi sommertid og vintertid?
Tanken bak sommertid er enkel. Ved å stille klokka én time frem om sommeren utnytter vi dagslyset bedre. Kveldene blir lysere lenger, og behovet for kunstig belysning går ned. Det opprinnelige argumentet var energisparing, og i en tid da kunstig lys var dyrt og begrenset, ga det mening.
Energibesparelsene har i praksis vist seg å være minimale. Studier fra Europa, USA og Australia viser at besparelsen på belysning om kvelden ofte spises opp av økt energibruk på morgenen. I varmere land drar kjøling forbruket opp. En australsk studie fra 2008 fant at sommertid ikke hadde noen netto effekt på strømforbruket.
Det viktigste argumentet for å beholde ordningen i dag er koordinering. Hele EU og EØS følger samme sommertid, og det unngår forvirring for transport, handel og kommunikasjon mellom land.
Sommertid i Norge: Når ble ordningen innført?
Sommertid har hatt en humpete vei i Norge. Ordningen er blitt innført, avviklet og gjeninnført flere ganger.
1916: Norge innfører sommertid for første gang, samme år som Tyskland og Østerrike-Ungarn. Bakgrunnen er første verdenskrig og behovet for å spare energi.
1940 til 1945: Under den tyske okkupasjonen gjeninnføres sommertid. Fra høsten 1940 til høsten 1942 gjelder sommertid også om vinteren, slik at klokka står én time foran normaltid hele året.
1959 til 1965: Sommertid innføres igjen, men ordningen er sterkt omstridt. I mai 1965 vedtar Stortinget at det skal være slutt. Foreløpig.
1980: Sommertid innføres på nytt, denne gangen for godt. Begrunnelsen er å følge resten av Europa.
1996: Norge harmoniserer sommertiden med EU. Felles start- og sluttdato gjelder for alle land: siste søndag i mars og siste søndag i oktober.
Ordningen er regulert gjennom forskrift om sommertid fra 2007. Forskriften gjennomfører EUs sommertidsdirektiv. I tillegg til sommertid har Norge en rekke helligdager og flaggdager som følger kalenderen gjennom året.
Hvordan påvirker sommertid søvn og helse?
Overgangen til sommertid om våren er det forskerne bekymrer seg mest over. Én time tapt søvn forstyrrer kroppens døgnrytme, og effektene kan være overraskende store.
En studie fra Michigan i USA viste at antall hjerteinfarkt økte med 24 prosent mandagen etter overgangen til sommertid. Et tilsvarende fall ble observert etter overgangen tilbake til vintertid om høsten.
Forskning viser også rundt 8 prosent flere trafikkulykker mandagen etter at klokka stilles frem, og igjen mandagen én uke etterpå. Professor Bjørn Bjorvatn ved Universitetet i Bergen peker på at overgangen fører til flere innleggelser på psykiatrisk avdeling dagen etter. Til og med privat nettsurfing på jobb øker den mandagen, trolig på grunn av søvnmangel.
Vintertid om høsten er langt mindre problematisk. Da får kroppen tross alt en ekstra time søvn. Men den plutselige endringen i lysforhold, med mørkere ettermiddager, kan påvirke humøret.
Søvnforskere er tydelige: å flytte klokka to ganger i året er det dårligste alternativet for helsen. Permanent normaltid, altså vintertid, samsvarer best med kroppens naturlige døgnrytme.
Hvilke land har sommertid og vintertid?
Rundt 70 land bruker sommertid i dag. Tallet har sunket fra 87 i 2009. Totalt har 142 land på ett eller annet tidspunkt prøvd ordningen. Land nær ekvator bruker sjelden sommertid, siden dagslyset varierer lite gjennom året.
Europa: De fleste europeiske land bruker sommertid. Unntakene er Island, som har permanent sommertid, og Russland og Belarus, som har permanent normaltid. Tyrkia gikk over til permanent sommertid i 2016.
Nord-Amerika og Karibia: USA bruker sommertid i alle stater unntatt Arizona og Hawaii. Canada bruker det unntatt deler av Saskatchewan og British Columbia. Også deler av Mexico og Cuba følger ordningen.
Resten av verden: New Zealand og deler av Australia bruker sommertid. I Asia er Iran blant de få landene som stiller klokka. De store industrilandene Japan, India og Kina bruker aldri sommertid.
Russlands eksperiment med permanent sommertid
Russland er et lærerikt eksempel. I 2011 gikk landet over til permanent sommertid, fordi vekslingen mellom sommer- og vintertid forstyrret folks biologiske rytme. Men permanente mørke morgener om vinteren ble svært upopulært. I 2014 byttet Russland til permanent normaltid.
Skal vi slutte å stille klokka?
Debatten om å avskaffe sommertid har pågått i årevis. I 2018 tok den en ny vending. EU-kommisjonen gjennomførte en spørreundersøkelse der 4,6 millioner EU-borgere deltok. Resultatet var klart: 84 prosent ønsket å slutte å stille klokka to ganger i året.
Europaparlamentet stemte i mars 2019 for å avskaffe ordningen. Hvert land skulle selv velge om de ville ha permanent sommertid eller permanent normaltid.
Men forslaget har stoppet opp. Ministerrådet har ikke klart å samle seg, og saken har ikke vært oppe til behandling siden 2019. Noen land vil ha permanent sommertid med lysere kvelder. Andre vil ha permanent normaltid med lysere morgener. Å ende opp med ulike tidssoner mellom naboland kan skape nye problemer for handel og transport.
Norge avventer EUs beslutning. Tidligere næringsminister Jan Christian Vestre uttalte i 2023: «Norge bør se hva EU-landene, og særlig våre nærmeste naboland, bestemmer seg for, før vi tar stilling til om også vi skal slutte å stille klokken.»
Foreløpig fortsetter vi å stille klokka.
Morsomme fakta om sommertid
Benjamin Franklins vits. Ideen om sommertid dukket første gang opp i et humoristisk essay av Benjamin Franklin i 1784. Han foreslo at folk i Paris burde stå opp tidligere for å spare penger på stearinlys. Det var ikke ment helt alvorlig.
80 minutter, ikke 60. Briten William Willett foreslo i 1907 å stille klokka 80 minutter, fordelt på fire søndager med 20 minutters steg. Det britiske parlamentet avviste forslaget.
Canada før Tyskland? Deler av Canada, nærmere bestemt Nova Scotia og Winnipeg, kan ha innført sommertid allerede 23. april 1916. Det var én uke før Tyskland. Men det var lokale vedtak, ikke nasjonale.
Terrorisme avverget. I 1999 gikk terroristbomber på Vestbredden av en time for tidlig fordi bombemakerne ikke hadde fått med seg at Israel hadde gått tilbake til normaltid. De tre terroristene omkom i stedet for de tiltenkte ofrene.
Godteri og sommertid. Den amerikanske godteriindustrien lobbet i årevis for å forlenge sommertiden, i håp om at mer dagslys rundt Halloween ville bety mer godterisalg. Da de endelig fikk gjennomslag, ventet barna rett og slett til det ble mørkt med å gå «trick or treat».
Grillmilliardene. Den amerikanske grillindustrien støtter sommertid med liv og sjel. Én ekstra time kveldslys om sommeren genererer angivelig over 100 millioner dollar ekstra i salg av griller og kull.
Dobbel sommertid. Under andre verdenskrig hadde Storbritannia to timer sommertid om sommeren og én time om vinteren. Norge hadde under okkupasjonen sommertid året rundt fra 1940 til 1942.
Verdens største søvneksperiment. Overgangen mellom sommertid og vintertid har blitt kalt «verdens største søvneksperiment», med rundt 1,6 milliarder ufrivillige deltakere i over 70 land.
Ofte stilte spørsmål
Når stilles klokka til sommertid i 2026?
Klokka stilles til sommertid natt til søndag 29. mars 2026. Klokka 02:00 stilles frem til 03:00, og vi «mister» én time.
Når stilles klokka til vintertid i 2026?
Klokka stilles til vintertid natt til søndag 25. oktober 2026. Klokka 03:00 stilles tilbake til 02:00, og vi «får» én time.
Hvilken vei skal klokka stilles?
Klokka stilles frem om våren til sommertid og tilbake om høsten til vintertid. Huskeregel: Gjør som med hagemøblene. Sett dem frem om våren og tilbake om høsten.
Hvorfor har vi sommertid og vintertid?
Sommertid ble innført for å utnytte dagslyset bedre og spare energi. I dag er energibesparelsene minimale, men ordningen videreføres for å holde tritt med EU- og EØS-landene.
Når ble sommertid innført i Norge?
Sommertid ble innført i Norge første gang i 1916. Etter å ha blitt avviklet og gjeninnført flere ganger ble ordningen permanent fra 1980. Siden 1996 følger Norge EUs felles sommertid.
Hvilke land har sommertid og vintertid?
Rundt 70 land bruker sommertid i dag, hovedsakelig i Europa og Nord-Amerika. Land nær ekvator bruker sjelden sommertid. Japan, India og Kina er blant de store industrilandene som aldri bruker ordningen.
Skal vi slutte å stille klokka?
Europaparlamentet stemte i 2019 for å avskaffe sommertid, men forslaget har stoppet opp i EUs ministerråd. Norge avventer EUs beslutning, så foreløpig fortsetter vi å stille klokka.
Er sommertid dårlig for helsen?
Forskning viser at overgangen til sommertid om våren kan øke risikoen for hjerteinfarkt, trafikkulykker og søvnforstyrrelser. Selve vekslingen mellom sommer- og vintertid er det mest belastende for kroppen.
Kilder
- Sommertid – Store norske leksikon
- Forskrift om sommertid – Lovdata
- Sommertid og vintertid – regjeringen.no
- Sommertid og vintertid – hvorfor det? – Lovdata
- Sommertid – Wikipedia
- Daylight saving time – Wikipedia
- Avskaff ordningen med sommertid og vintertid – forskning.no
- Sommertid året rundt kan spare liv – forskning.no
- Derfor har vi sommertid – historienet.no
- Sommertid – verre for søvn og helse – Søvnforeningen
- Bedre helse hvis vi slutter å flytte klokken – NHI.no