Skuddår: Hvorfor har vi 29. februar hvert fjerde år?
2026 er ikke et skuddår. Neste skuddår er 2028.
Et skuddår er et år med 366 dager i stedet for de vanlige 365. Den ekstra dagen legges til i februar, som da får 29 dager i stedet for 28. Men hvorfor har vi egentlig skuddår, og hvem fant opp dette systemet?
Hvorfor har vi skuddår?
Jorden bruker ikke nøyaktig 365 dager på å gå én gang rundt solen. Den faktiske tiden er omtrent 365 dager, 5 timer, 48 minutter og 46 sekunder – eller mer presist 365,2422 døgn. Dette kalles et tropisk år og er den tiden det tar mellom to vårjevndøgn.
Hvis vi ikke hadde skuddår, ville kalenderen gradvis komme ut av takt med årstidene. Etter bare 100 år ville kalenderen være forskjøvet med nesten 25 dager, og etter 700 år ville vi feiret jul midt på sommeren.
Julius Cæsar og den julianske kalenderen
Den første systematiske løsningen på dette problemet kom fra Julius Cæsar i år 46 f.Kr. Før dette brukte romerne en månekalender med bare 355 dager, hvor prester la til ekstra måneder etter behov for å holde kalenderen i takt med årstidene. Dette systemet ble ofte misbrukt og førte til stor forvirring.
Cæsar konsulterte den greske astronomen Sosigenes fra Alexandria, som foreslo en ny kalender basert på solåret. Den julianske kalenderen hadde 365 dager med et skuddår hvert fjerde år. For å rette opp det gamle avviket fikk år 46 f.Kr. hele 445 dager – det ble kalt «forvirringens år».
Den opprinnelige skuddårsdagen
Interessant nok var den opprinnelige skuddårsdagen ikke 29. februar, men 24. februar. I den romerske kalenderen hadde februar bare 23 dager, og skuddårsdagen ble lagt inn som en ekstra dag etter den 24. Romerne kalte dette 48-timers døgnet dies bissextus (dobbeltsekseren), og dette navnet lever fortsatt i romanske språk – på italiensk heter skuddår anno bisestile.
Den gregorianske kalenderen
Den julianske kalenderen var en stor forbedring, men den var ikke perfekt. Med skuddår hvert fjerde år ble den gjennomsnittlige årslengden 365,25 dager – litt for lang sammenlignet med det tropiske året på 365,2422 dager. Denne lille forskjellen på 11 minutter og 14 sekunder per år la seg opp over tid.
I 1582 hadde avviket vokst til 10 dager. Pave Gregor XIII innførte da den gregorianske kalenderen, som vi fortsatt bruker i dag. For å rette opp feilen hoppet man direkte fra 4. oktober til 15. oktober 1582.
Skuddårsreglene i den gregorianske kalenderen
Den gregorianske kalenderen har mer presise regler for skuddår:
- År delelige med 4 er skuddår – for eksempel 2024, 2028, 2032
- Unntatt år delelige med 100 – 1700, 1800, 1900 var ikke skuddår
- Med mindre de også er delelige med 400 – 1600, 2000, 2400 er skuddår
Dette gir en gjennomsnittlig årslengde på 365,2425 dager, svært nær den faktiske verdien. Feilen er nå bare 26 sekunder per år, noe som tilsvarer én dag på omtrent 3300 år.
Skuddår i Norge
Norge (som del av Danmark-Norge) gikk over til den gregorianske kalenderen 1. mars 1700. Overgangen skjedde ved at man hoppet direkte fra 18. februar til 1. mars, slik at 11 dager «forsvant». Dette var nødvendig for å synkronisere med resten av Europa som allerede brukte den nye kalenderen.
Skuddårstradisjoner
Damenes frieridag
En gammel tradisjon sier at kvinner kan fri til menn på skuddårsdagen. Ifølge legenden kom denne skikken fra en avtale mellom de irske helgenene Sankt Bridget og Sankt Patrick på 400-tallet. Sankt Bridget skal ha klaget over at kvinner måtte vente så altfor lenge på frierier.
I Storbritannia ble denne tradisjonen formelt anerkjent, og hvis mannen avslo frieriet, måtte han betale en «oppreisning» til kvinnen – ofte i form av 12 par hansker, så hun kunne skjule at hun manglet forlovelsesring.
Skuddårsbarn
Personer født 29. februar kalles ofte «skuddårsbarn». De feirer som regel bursdag enten 28. februar eller 1. mars i år som ikke er skuddår.
En kuriositet: Familien Henriksen fra Andenes i Norge har verdensrekorden for flest barn i samme familie født på skuddårsdagen – tre barn født i 1960, 1964 og 1968.
Overtro
I noen kulturer har skuddår vært forbundet med uflaks. I Hellas ble det tradisjonelt sett på som uheldig å gifte seg i et skuddår, og særlig på selve skuddårsdagen.
Kommende skuddår
Her er de neste skuddårene:
- 2024
- 2028
- 2032
- 2036
- 2040
Og her er noen spesielle skuddår å merke seg:
- 2100 – vil ikke være skuddår (delelig med 100, men ikke 400)
- 2400 – vil være skuddår (delelig med 400)
Kalenderens nøyaktighet
Den gregorianske kalenderen er bemerkelsesverdig presis, men ikke perfekt. For hver 10 000 år vil det oppstå en feil på omtrent tre dager. Den neste forskyvningen på ett helt døgn vil ikke finne sted før år 5153.
For praktiske formål er dette godt nok – ingen av oss trenger å bekymre oss for denne lille unøyaktigheten. Kalenderen vi bruker i dag, med sine elegante skuddårsregler, holder årstidene på plass og sørger for at vi feirer jul om vinteren og sankthans om sommeren.