Ramadan – den islamske fastemåneden
Ramadan er den niende måneden i den islamske kalenderen og en av islams fem søyler. I denne måneden faster muslimer verden over fra daggry til solnedgang.
Hvert år samles nesten to milliarder muslimer i en felles rytme. Fra daggry til solnedgang avstår de fra mat og drikke. Etter solnedgang brytes fasten med et felles måltid. Ramadan rommer bønn, selvrefleksjon, fellesskap og veldedighet, og for muslimer i Norge byr fastemåneden på helt egne utfordringer. Her kan dagslyset vare opptil 20 timer om sommeren.
Hva er ramadan?
Ramadan er den niende måneden i den islamske kalenderen, også kalt hijri-kalenderen. Fasten i ramadan heter sawm på arabisk og er en av islams fem søyler. Det vil si de grunnleggende religiøse pliktene for alle muslimer.
De fem søylene er:
- Shahada, trosbekjennelsen
- Salah, de fem daglige bønnene
- Zakat, den religiøse avgiften til veldedighet
- Sawm, fasten i ramadan
- Hajj, pilegrimsreisen til Mekka
Selve ordet «ramadan» stammer fra den arabiske roten ar-ramad og betyr «stor hete» eller «brennende hete». Ifølge Store norske leksikon tolkes dette som heten som renser og brenner bort synd og overtredelser.
Når er ramadan i 2026?
Datoen for ramadan skifter hvert år. Den islamske kalenderen følger månens faser og er omtrent 10 til 12 dager kortere enn den gregorianske kalenderen vi bruker til daglig. Ramadan flytter seg derfor bakover gjennom årstidene over en syklus på rundt 33 år.
I 2026 starter ramadan rundt 17. til 19. februar, og eid al-fitr faller rundt 19. til 20. mars. Den nøyaktige datoen avhenger av når nymånen observeres, og dette kan variere mellom ulike land og trossamfunn. I 2027 forventes ramadan å starte rundt 7. til 8. februar.
Noen muslimske trossamfunn følger astronomiske beregninger. Andre krever visuell bekreftelse av nymånen. Ramadan kan derfor begynne på litt forskjellige dager i ulike deler av verden. Ifølge Encyclopaedia Britannica har dette vært tilfelle gjennom hele islams historie.
Historien bak ramadan
Ramadans historie er tett knyttet til islams opprinnelse. Ifølge islamsk tradisjon mottok profeten Muhammad sin første åpenbaring fra erkeengelen Jibril, som også kalles Gabriel, i Hira-grotten utenfor Mekka rundt år 610 e.Kr. I islam regnes denne hendelsen som begynnelsen på åpenbaringen av Koranen.
Fastepåbudet ble ikke innført med én gang. Fasten under ramadan fikk sin religiøse forankring i denne perioden, ifølge islamsk tradisjon, rundt 624 e.Kr., i det andre året etter hijra. Hijra var utvandringen fra Mekka til Medina. Koranen fastslår dette i sure 2, vers 183 til 185:
«I måneden ramadan, hvori Koranen ble åpenbart som ledelse for menneskene…»
Ramadan har altså vært en del av islamsk trospraksis helt siden religionens tidligste periode på 600-tallet.
Hvordan foregår fasten?
Under ramadan faster muslimer fra daggry til solnedgang. På arabisk heter disse tidspunktene fajr og maghrib. Fajr-bønnen markerer starten på fastetiden, og det er verdt å merke seg at fajr faller noen minutter før selve soloppgangen.
Hva må man avstå fra under fasten?
Under fasten forventes den fastende å avstå fra mat og drikke, inkludert vann. Røyking, nikotin og tyggegummi er heller ikke tillatt. Det kreves også seksuell avholdenhet.
Hva er suhoor?
Før daggry inntar den fastende et måltid kalt suhoor. Ordet skrives også suhur. Dette er det siste man spiser før fasten begynner for dagen. Suhoor bør inneholde mat som gir langvarig energi, som fullkornsprodukter, egg og yoghurt.
Hva er iftar?
Når solen går ned, brytes fasten med iftar. Ifølge tradisjonen brøt profeten Muhammad fasten med dadler og vann, og dette er fortsatt vanlig i dag. Iftar er ofte en stor sosial begivenhet der familie og venner samles rundt bordet.
Bønn, veldedighet og refleksjon
Ramadan rommer mye mer enn avholdenhet fra mat og drikke. Mange leser hele Koranen i løpet av måneden. I sunnitradisjonen holdes det frivillige nattlige bønner i moskeen, kalt tarawih. Almisser og gavmildhet vektlegges ekstra sterkt, og den fastende skal også legge vekt på å avstå fra sladder, løgn og sinne.
Som Store norske leksikon formulerer det: «Den fysiske fasten er et ytre uttrykk for indre renselse.»
Hvem er fritatt fra å faste?
Islam gir unntak fra fasten for flere grupper. Koranen sier i sure 2, vers 185: «Allah ønsker lettelse for dere, ikke vanskelighet.»
Disse gruppene er fritatt:
- Barn før puberteten, men mange øver seg gradvis
- Gravide og ammende kvinner
- Kvinner med menstruasjon, som vanligvis tar igjen fastedagene senere
- Syke og eldre som ikke har helse til å faste
- Reisende på lengre reiser
- Personer med nedsatt funksjonsevne
De som har midlertidig fritak, som ved reise, sykdom eller menstruasjon, forventes å ta igjen de tapte fastedagene på et senere tidspunkt.
Hva er Laylat al-Qadr?
Laylat al-Qadr er en av ramadans viktigste hendelser. Navnet oversettes ofte som «Kraftens natt» eller «Skjebnenatten». Dette er natten da Koranen ifølge islamsk tradisjon ble åpenbart for første gang.
Koranen beskriver denne natten i sure 97: «Skjebnenatten er mer verdt enn tusen måneder. I den stiger englene og Ånden ned.»
Den eksakte datoen er ikke fastsatt. Ifølge Encyclopaedia Britannica markerer sunnimuslimer Laylat al-Qadr den 27. ramadan, mens sjiamuslimer markerer den 23. ramadan. Mange muslimer tilbringer denne natten i intens bønn og tilbedelse i moskeen. Denne praksisen kalles i’tikaf, som betyr tilbaketrekning.
Hvordan feires ramadan i Norge?
For muslimer i Norge byr ramadan på spesielle utfordringer. Fastetiden følger daggry og solnedgang, og det betyr at fasten kan vare svært lenge når ramadan faller i sommerhalvåret. I Nord-Norge kan det bli opptil 20 timer.
Tilpasninger til nordiske forhold
Når dagene er svært lange, rådfører mange muslimer i Norge seg med religiøse lærde eller lokale moskeer for å finne praktiske løsninger. Noen følger fastetidene i Mekka. Andre bruker tidene for nærmeste storby med mer balanserte dagslengder. Når ramadan faller om vinteren, slik som i 2026, er fastetiden kortere og mer håndterbar.
Nye norske tradisjoner
Ifølge Store norske leksikon har norske muslimer begynt å utvikle egne tradisjoner som reflekterer den norske kulturen. Et eksempel er ramadan-kalenderen for barn, med luker eller små gaver for hver dag i fastemåneden.
Id-feiringen i Norge har fått et stadig mer offentlig preg. Den preger nå bybildet i flere norske byer, med arrangementer som er tilrettelagt for både store og små. NRK har siden 2020 sendt programmet «Festen etter fasten» for å markere id al-fitr.
Ramadan er også blitt mer synlig i norske skoler. Forskere ved Høgskolen i Innlandet har funnet at for mange muslimske elever handler ramadan om fellesskap, feiring og mestring, ikke bare om faste.
Hva er eid al-fitr?
Når fastemåneden er over, feires det med eid al-fitr. På norsk skrives det id al-fitr. Dette er «fastebrytingsfesten» og en av de to store årlige høytidene i islam. Den andre er eid al-adha, offerfesten.
Eid al-fitr feires den første dagen i måneden shawwal, altså måneden etter ramadan. Feiringen varer gjerne i to til tre dager.
Slik feires eid
Dagen innledes med en felles bønn og preken, kalt khutba, i moskeen. Før eid-bønnen betales en obligatorisk avgift, zakat al-fitr, for hvert familiemedlem. Denne avgiften går til trengende.
Resten av dagen samles familie og venner til festmåltider. Det er vanlig at Barn får nye klær, gaver og pengebidrag kalt eidiyah. Man ønsker hverandre «eid mubarak», som betyr «velsignet eid».
Hvert muslimsk land har sine egne festretter og søtsaker til eid. I Pakistan og India er søte desserter og konfekt sentralt, og feiringen kan vare i tre dager.
Arabiske begreper i ramadan
Her er de viktigste arabiske begrepene knyttet til ramadan:
| Begrep | Betydning |
|---|---|
| Sawm | Faste |
| Suhoor | Morgenmåltidet før daggry |
| Iftar | Kveldsmåltidet etter solnedgang |
| Tarawih | Frivillige nattlige bønner i ramadan |
| Laylat al-Qadr | Kraftens natt, Skjebnenatten |
| Eid al-fitr | Fastebrytingsfesten |
| Zakat al-fitr | Religiøs avgift til trengende før eid |
| Ramadan mubarak | «Velsignet ramadan», vanlig hilsen |
| Ramadan kareem | «Generøs ramadan», vanlig hilsen |
| Eid mubarak | «Velsignet eid», hilsen under eid |
Ofte stilte spørsmål
Når er ramadan i 2026?
I 2026 starter ramadan rundt 17. til 19. februar, og eid al-fitr faller rundt 19. til 20. mars. Den eksakte datoen avhenger av observasjon av nymånen og kan variere mellom ulike land og trossamfunn.
Hvor lenge varer ramadan?
Ramadan varer 29 eller 30 dager, avhengig av månens faser. Fasten avsluttes når nymånen som markerer måneden shawwal blir synlig.
Hvem er fritatt fra å faste under ramadan?
Barn før puberteten, gravide og ammende kvinner, syke, eldre, reisende og kvinner med menstruasjon er fritatt. De med midlertidig fritak forventes å ta igjen fastedagene senere.
Hva er iftar og suhoor?
Suhoor er morgenmåltidet som inntas før daggry, og iftar er kveldsmåltidet som bryter fasten etter solnedgang. Iftar innledes tradisjonelt med dadler og vann.
Hva er Laylat al-Qadr?
Laylat al-Qadr, også kalt Kraftens natt eller Skjebnenatten, er natten da Koranen ifølge islamsk tradisjon ble åpenbart for første gang. Koranen beskriver den som «mer verdt enn tusen måneder». Den markeres vanligvis den 27. ramadan blant sunnimuslimer.
Hvorfor faster muslimer under ramadan?
Fasten er en av islams fem søyler og en religiøs plikt. Den skal styrke forholdet til Gud, fremme selvdisiplin og tålmodighet, og minne om solidaritet med de som har mindre. Den fysiske fasten er et ytre uttrykk for indre renselse.
Hvordan feires ramadan i Norge?
Norske muslimer faster fra daggry til solnedgang og samles til iftar med familie og venner. Mange moskeer arrangerer tarawih-bønner og fellesskap. I de siste årene har id-feiringen fått et mer offentlig preg i Norge, med arrangementer i flere byer og NRKs program «Festen etter fasten».
Hva er eid al-fitr?
Eid al-fitr er festen som markerer slutten på ramadan. Den feires den første dagen i måneden shawwal med felles bønn, festmåltider, gaver til barn og en obligatorisk avgift til trengende, kalt zakat al-fitr.
Kilder
- ramadan – Store norske leksikon
- id al-fitr – Store norske leksikon
- Ramadan – Encyclopaedia Britannica
- Laylat al-Qadr – Encyclopaedia Britannica
- Ramadan – Wikipedia
- Hva er ramadan? – historienet.no
- Hvorfor faster egentlig muslimer under ramadan? – forskning.no
- Sju spørsmål og svar om feiring av id al-fitr – forskning.no
- Ramadan i klasserommet – forskning.no
- Why Ramadan is the most sacred month – National Geographic