Påske: Tradisjoner, historie og feiring i Norge

Påsken er kristendommens viktigste høytid og markerer Jesu oppstandelse. I Norge er den også knyttet til fjellet, påskekrim og Kvikk Lunsj.

Akvarellillustrasjon av norsk påskestemning med hytteveranda, påskeliljer, påskeegg og fjelllandskap

Gule kyllinger i vinduet, appelsiner i sekken og en krimgåte på melkekartongen. For de fleste nordmenn er påsken uløselig knyttet til fjellet, sola og litt velfortjent latskap, men bak solbrillene og Kvikk Lunsj-papiret skjuler det seg en høytid med røtter over to tusen år tilbake. Påsken er kristendommens viktigste feiring, og i Norge har vi gjort den til noe helt eget.

Hvorfor feirer vi påske?

Påsken er kristendommens eldste og viktigste høytid. Den markerer Jesu Kristi lidelse, død og oppstandelse, hendelsen som hele den kristne troen bygger på. Ifølge Det nye testamentet ble Jesus korsfestet på en fredag og stod opp fra graven den tredje dagen, på en søndag.

Røttene går enda lenger tilbake. Den kristne påsken springer ut av den jødiske høytiden pesach, som feirer israelittenes utvandring fra Egypt. Ifølge Bibelen «gikk dødsengelen forbi» de hjemmene som var merket med lammeblod, og nettopp dette «å gå forbi» er opphavet til det hebraiske ordet pesach.

I Norge har påsken vært feiret i over tusen år, helt siden kristendommen ble innført.

Hva betyr ordet påske?

Ordet «påske» stammer fra det hebraiske pesach (forbigang), via gresk og latin pascha, og videre gjennom norrønt til den formen vi bruker i dag. I motsetning til det engelske Easter, som trolig kommer fra den angelsaksiske gudinnen Eostre eller det gammeltyske ordet for morgenrøde, har det norske ordet en direkte linje tilbake til den jødiske høytiden.

Dagene i påskeuka

Påskeuka kalles gjerne den stille uke og strekker seg fra palmesøndag til andre påskedag:

Palmesøndag: Jesu inntog i Jerusalem. I Norge var det tradisjon å pynte med gåsunger og bjørkekvister.
Skjærtorsdag: Jesu siste måltid med disiplene, der han innstiftet nattverden. Navnet kommer fra norrønt skíra, som betyr «å rense». Offisiell fridag.
Langfredag: Korsfestelsen og Jesu død. Den mest alvorlige dagen i kirkeåret. Offisiell fridag.
Påskeaften: Stillhet og venting. Ikke offisiell helligdag, men butikkene stenger tidlig.
Første påskedag: Oppstandelsen. Kristendommens viktigste dag, offisiell fridag og flaggdag.
Andre påskedag: Jesu møte med disiplene på veien til Emmaus. Offisiell fridag.

Lurer du på datoene? Se når påsken er i år og alle andre år.

Når er påsken?

Påskedatoen flytter seg fra år til år. Regelen ble fastsatt på kirkemøtet i Nikea i år 325: Første påskedag er den første søndagen etter den første fullmånen etter vårjevndøgn (satt til 21. mars). Dermed kan påsken falle mellom 22. mars og 25. april.

Beregningsmetoden kalles computus og skiller påsken fra faste helligdager som jul og 17. mai. Se komplett oversikt over alle påskedatoer, eller gå rett til påskedatoene for i år.

Norske påsketradisjoner

Fjellet, krimmen og Kvikk Lunsjen. Norsk påske har fått et særpreg du ikke finner noe annet sted i verden.

Påskefjellet

For mange er påske synonymt med hytta, skiturer i solskinnet og appelsiner i solveggen. Bildet av den solfylte påskefjellturen er så sterkt at det nærmest har blitt en del av norsk identitet, selv om bare rundt én av fem faktisk drar til fjells.

Påskekrim

Ingen andre land har noe som ligner den norske påskekrimmen. Det hele startet i 1923, da forlaget Gyldendal plasserte en annonse i Aftenposten som lignet en ekte nyhetsoverskrift: «Bergenstoget plyndret inat!» Det var reklame for en krimroman av Nordahl Grieg og Nils Lie, men mange lesere trodde det var en virkelig nyhet.

Siden den gang har påskekrim grodd fast. NRK begynte å sende krimserier i påsken fra 1976, og i dag slippes det krim på TV, podkast, strømmetjenester og som gåter på melkekartongen. Fenomenet har blitt en bærebjelke i norsk forlagsbransje.

Kvikk Lunsj og appelsiner

Kvikk Lunsj og appelsiner hører påsken til like naturlig som ski og sol. Nordmenn spiser anslagsvis rundt 20 millioner appelsiner i løpet av påskeuka, og Kvikk Lunsj er så tett knyttet til fjellturen at den nærmest er blitt et påskesymbol.

Påskemat i Norge

Salt sild på langfredag og lam på søndag. Påskematen følger sine egne regler.

Langfredagsmaten er tradisjonelt salt og enkel: salt sild, salt kjøtt med kålrotstappe eller ertesuppe. Maten skulle fremkalle tørste, som en påminnelse om Jesu lidelse på korset.

Egg er den mest typiske påskematen. Nordmenn spiser dobbelt så mange egg i påsken som ellers, rundt 24 millioner egg bare i helligdagene. Hardkokte, som eggerøre, speilegg eller omelett.

Lam er i dag festmåltidet for mange, men tradisjonen er overraskende ny. Det var først etter Tsjernobyl-ulykken i 1986 at lam ble aktivt markedsført som påskemat. Salget av beitekjøtt hadde stupt, og Opplysningskontoret for kjøtt koblet lam til påskens bibelske symbolikk. Det fungerte, og lammesteken er nå fast inventar på norske påskebord.

Marsipan og sjokolade hører også med. Rundt 23 millioner marsipanfigurer og sjokoladeegg forsvinner ned i løpet av påskeuka.

Påskens symboler

Påskeegg

Egget som symbol strekker seg til middelalderen: slik kyllingen bryter ut av skallet, brøt Jesus ut av graven. Under fastetiden før påske var egg forbudt mat, og da forbudet ble opphevet hadde det hopet seg opp. I Norge ble det vanlig å male eggeskall rundt 1800, trolig en tradisjon brakt hit av tyske innvandrere.

En gammel norsk lek var «kamping», å dunke hardkokte egg mot hverandre til det ene sprakk. Skikken var særlig populær i Telemark og på Lista.

Påskekyllingen

Den gule kyllingen er et av påskens mest gjenkjennelige symboler. Kyllingen som bryter ut av skallet står for nytt liv og oppstandelse. Den representerer også våren, tidspunktet da hønene historisk begynte å verpe igjen etter en lang vinter.

Påskeharen

I motsetning til mange andre land har påskeharen aldri fått noen stor rolle i Norge. Skikken stammer fra Tyskland på 1600-tallet, der haren ble forbundet med fruktbarhet og gjenfødelse. I Skandinavia ble harer sett på som skadedyr, og eggjakt ble ikke vanlig her til lands før etter andre verdenskrig.

Påskeliljer og gult

Gult er påskens farge. Påskeliljer, tulipaner og gåsunger preger norske hjem i påskeuka, en visuell markør for overgangen fra vinterens mørke til vårens lys.

Ofte stilte spørsmål om påsken

Hvorfor feirer vi påske? Påsken feirer Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, den sentrale hendelsen i kristen tro. Høytiden har røtter i den jødiske pesach, som markerer utgangen fra Egypt.

Hva betyr påske? Ordet stammer fra hebraisk pesach, som betyr «forbigang». Det viser til at dødsengelen gikk forbi israelittenes hjem under utvandringen fra Egypt.

Hva skjedde i påsken ifølge Bibelen? Jesus ble korsfestet på langfredag, lå i graven på lørdag og stod opp igjen på søndag, første påskedag. Dagene før omfatter inntoget i Jerusalem (palmesøndag) og det siste måltidet med disiplene (skjærtorsdag).

Hvorfor spiser vi lam til påske? Lam har bibelsk symbolikk som offerlam, men tradisjonen er relativt ny i Norge. Den ble aktivt markedsført etter Tsjernobyl-ulykken i 1986 for å øke salget av norsk lammekjøtt.

Hvorfor har vi påskeegg? Egg symboliserer nytt liv og oppstandelse. Under den katolske fastetiden var egg forbudt mat, og overskuddet ble spist opp når påsken kom. Dekorerte påskeegg kom til Norge rundt 1800.

Hva er påskekrim? Et særnorsk fenomen der krimfortellinger publiseres og sendes på TV og radio i påsken. Tradisjonen startet i 1923 med en kreativ reklamekampanje i Aftenposten.

Kilder

Skrevet av Tidia