Hva er den gregorianske kalenderen? Historien, fakta og hvorfor vi bruker den i Norge
Den gregorianske kalenderen er den kalenderen vi bruker i Norge i dag, og den er også verdens mest brukte kalender. Den ble innført i Danmark-Norge 1. mars 1700, og har siden vært standarden for tidsregning her til lands.
Hvorfor bruker vi den gregorianske kalenderen?
Før den gregorianske kalenderen brukte man den julianske kalenderen, som ble innført av Julius Cæsar i år 46 f.Kr. Problemet med den julianske kalenderen var at den var litt for lang – 11 minutter og 14 sekunder lengre enn det tropiske året, som følger årstidene. Dette skapte over tid et avvik som i 1582 hadde vokst til hele 10 dager. For å rette opp dette, innførte pave Gregor XIII den gregorianske kalenderen, som både justerte lengden på året og hoppet direkte fra 4. oktober til 15. oktober 1582 for å rette opp feilen.
Hvordan fungerer den gregorianske kalenderen?
Den gregorianske kalenderen har 365 dager i året, med et skuddår hvert fjerde år. Det finnes unntak: år som er delelige på 100 er ikke skuddår, med mindre de også er delelige på 400. Dette betyr at år 2000 var skuddår, mens år 2100 ikke vil være det. Denne finjusteringen gir en gjennomsnittlig årslengde på 365,2425 dager, noe som er svært nær det faktiske tropiske året på 365,2422 dager.
Interessante fakta om den gregorianske kalenderen
- Kalenderen gjentar seg hvert 400. år – det vil si at kalenderen for år 2000 er lik kalenderen for år 2400.
- I Norge gikk vi direkte fra søndag 18. februar 1700 (juliansk) til mandag 1. mars 1700 (gregoriansk), og mistet dermed 11 dager.
- Skuddårsregelen er grunnen til at 1700, 1800 og 1900 ikke var skuddår, mens 2000 var det.
- Påsken er fortsatt knyttet til vårjevndøgn, en arv fra kirkemøtet i Nikea i år 325.
Nyttig kunnskap om den gregorianske kalenderen
Den gregorianske kalenderen er et presist og robust system som har overlevd i mer enn 400 år, og den brukes i dag i det aller meste av verden. Likevel finnes det fortsatt flere andre kalendere i bruk, som for eksempel den islamske kalenderen, den kinesiske kalenderen og den hebraiske kalenderen. Skal man jobbe med historiske kilder fra før 1700, må man være klar over at eldre datoer ofte følger den julianske kalenderen – dette kalles "gammel stil" (g.s.) i Norge.