Feitetirsdag: Siste festdag før fasten

Feitetirsdag faller hvert år på tirsdagen før askeonsdag, 47 dager før påske. Dagen er den siste store festdagen før den kristne fasten, og har i flere hundre år vært preget av fråtsing i fet, god mat.

Akvarellmaleri av et norsk feitetirsdag-måltid med saltkjøtt og kålrotstappe på keramikkfat, rømmegrøt i bolle, stearinlys og frostet vindu med mørk vinterkveld

Syv måltider på én dag. Saltkjøtt, flesk, rømmegrøt og kålrotstappe til det nesten gikk på helsa løs. Slik feiret nordmenn feitetirsdag i gamle dager. Tanken var enkel: spis alt du kan, for i morgen begynner fasten. Få faster i dag, men mattradisjonen lever videre i mange deler av landet.

Når er feitetirsdag i 2026?

Feitetirsdag faller alltid 47 dager før første påskedag, på tirsdagen rett før askeonsdag. Datoen varierer mellom 3. februar og 9. mars.

I 2026 er feitetirsdag tirsdag 17. februar 2026.

Dagen er den tredje og siste av de tre fastelavnsdagene, etter fastelavnssøndag og blåmandag.

Hvorfor heter det feitetirsdag?

Navnet sier det meste. Det var tirsdagen da folk spiste seg mette på fet mat før den lange fasten. Ordet er en direkte oversettelse av det franske Mardi Gras, som betyr «feit tirsdag».

I den katolske tradisjonen var kjøtt, egg, melk og smør forbudt i fastetiden. Alt som fantes av slike matvarer i huset, måtte brukes opp før askeonsdag. Feitetirsdag ble den siste sjansen til å spise godt.

Dagen har mange andre navn rundt om i Norge:

Sjumålsdagen på Østlandet, fordi man skulle spise syv måltider
Hvitetirsdag i Hardanger, etter den hvite melkematen
Smørtirsdag i Hardanger, oppkalt etter smøret i maten
Flesketirsdag i Akershus og Østfold, der flesk var hovudretten
Grautatirsdag, etter grøten som ble servert
Spreng-ikveld-dan, fordi man skulle sprenge seg med mat

Hva spiser man på feitetirsdag?

Tradisjonell mat på feitetirsdag varierer mellom landsdelene. Fellestrekket er at alt skulle være fett og mettende.

Trøndelag og Nord-Norge: Saltkjøtt og kålrotstappe er den mest utbredte tradisjonen. Mange steder serveres dette fortsatt, både hjemme og på restauranter.

Nordfjord: Rømmegrøt var den tradisjonelle retten. Grøten ble kokt på rømme og mel og servert med smør, sukker og kanel.

Vestlandet: Smalahove, altså røykt og kokt sauehovud, var populært flere steder. I Hardanger var det vanlig med smør og melkemat.

Akershus og Østfold: Flesk i ulike former dominerte. Suppe, erter, kjøtt og store boller med rosiner var typiske retter.

Bergen: Heitevegger var en lokal spesialitet. Det er varme boller med smeltet smør og sukret melk. Navnet kommer trolig fra det tyske «heisse Wecke», som betyr varme rundstykker.

Over hele landet spises det i dag fastelavnsboller på feitetirsdag. Det er hveteboller skåret i to, fylt med krem og syltetøy, drysset med melis.

Hva er fastelavn og de tre fastelavnsdagene?

Feitetirsdag er den siste av tre festdager som til sammen utgjør fastelavn. Ordet fastelavn kommer fra middelnederlandsk «vastel-avent», som betyr «kvelden før fasten».

De tre dagene er:

Fastelavnssøndag, også kalt fleskesøndag. Den store festdagen med mye mat, fastelavnsboller og fastelavnsris.

Blåmandag har et navn med flere forklaringer. Den mest kjente er at alteret i de katolske kirkene ble dekket med blått klede som tegn på at prestene hadde begynt å faste. Kosten var gjerne mager denne dagen for å bygge appetitt til tirsdagen.

Feitetirsdag var den siste festen. Neste dag, askeonsdag, startet 40 dager med faste.

Reformasjonen i 1537 opphevet fastetvangen i Norge, men matskikkene levde videre. I dag er det særlig fastelavnsboller og fastelavnsris som holder tradisjonen i hevd.

Hva er sammenhengen mellom feitetirsdag og Mardi Gras?

Feitetirsdag feires verden over, men under forskjellige navn og med vidt forskjellige tradisjoner.

Frankrike kalte dagen Mardi Gras, som er direkte oversatt «feit tirsdag». Franske kolonister tok tradisjonen med seg til Louisiana på slutten av 1600-tallet. Den første Mardi Gras-feiringen i Amerika fant trolig sted 3. mars 1699, da franske oppdagere ankom området der New Orleans senere ble grunnlagt.

New Orleans har gjort Mardi Gras til en av verdens største gatemarkeringer. Parader organisert av sosiale klubber kalt «krewes» fyller gatene med flåter, musikk og fargerike kostymer. Louisiana er den eneste amerikanske delstaten der Mardi Gras er offentlig fridag.

Rio de Janeiro har verdens største karnevalsfeiring. Sambaskolene parader gjennom Sambadromet med flåter og dansegrupper i fargerike kostymer.

Venezia er kjent for maskeradeballer og forseggjorte masker. Karnevalet der går helt tilbake til 1200-tallet.

Tyskland kaller feiringen Karneval, Fastnacht eller Fasching, med store parader særlig i Köln, Düsseldorf og Mainz.

Storbritannia kaller dagen Pancake Day eller Shrove Tuesday. Tradisjonen med å spise pannekaker stammer fra behovet for å bruke opp egg, melk og smør før fasten.

Historien bak feitetirsdag

Tradisjonen med å feste før fasten går tilbake til 600-tallet. Pave Gregor den store innførte strenge regler for hva kristne kunne spise i fastetiden. Kjøtt, egg, melk, smør og ost ble forbudt i 40 dager før påske.

Karnevalstradisjonen kan ha enda eldre røtter. Flere historikere peker på de romerske festene Saturnalia og Lupercalia som mulige forløpere. Da kristendommen spredte seg gjennom Europa, ble disse førkristne festene gradvis innlemmet i den kristne kalenderen.

Ordet karneval kommer trolig fra det latinske «carne vale», som betyr «farvel til kjøttet». Det oppsummerer feitetirsdag ganske godt. Én siste fest med kjøtt og fett, så 40 dager med mager kost.

I Norge var fastetiden streng i katolsk tid. Kjøtt og fisk var forbudt. Ekteskap og seksuelt samvær likeså. Reformasjonen i 1537 opphevet de offisielle fastebestemmelsene, men folkelige skikker som feitetirsdag fortsatte å leve.

Er feitetirsdag en helligdag?

Nei. Feitetirsdag er ikke en offisiell helligdag eller fridag i Norge. Dagen er heller ikke en del av den kirkelige liturgien. Likevel lever tradisjonen, særlig gjennom matskikkene.

I andre land har dagen en sterkere offisiell status. Louisiana har Mardi Gras som offentlig fridag, og i mange katolske land i Sør-Amerika og Europa er karnevalsdagene halvoffisielle fridager.

Ofte stilte spørsmål

Når er feitetirsdag?

Feitetirsdag faller på tirsdagen før askeonsdag, 47 dager før påske. Datoen varierer mellom 3. februar og 9. mars.

Hva er feitetirsdag?

Feitetirsdag er den siste festdagen før den kristne fastetiden. Tradisjonelt spiste folk store mengder fet mat denne dagen for å forberede seg på 40 dager med faste.

Hva spiser man på feitetirsdag?

Tradisjonell mat varierer regionalt. I Trøndelag og Nord-Norge er saltkjøtt og kålrotstappe vanligst. Andre steder spises rømmegrøt, flesk, smalahove eller fastelavnsboller. I England er pannekaker tradisjonen.

Hvorfor heter det feitetirsdag?

Navnet kommer av at folk spiste mye fet mat denne tirsdagen. Det er en direkte oversettelse av det franske Mardi Gras, som betyr «feit tirsdag».

Hva er forskjellen på fastelavn og feitetirsdag?

Fastelavn er en periode på tre festdager: fastelavnssøndag, blåmandag og feitetirsdag. Feitetirsdag er den siste av de tre dagene og den siste festdagen før fasten starter på askeonsdag.

Er feitetirsdag det samme som Mardi Gras?

Ja, feitetirsdag og Mardi Gras er samme dag. Mardi Gras er det franske navnet og betyr «feit tirsdag». De norske tradisjonene er roligere enn de store karnevalsfeiringene i New Orleans, Rio de Janeiro og Venezia.

Kilder

Skrevet av Tidia