Eid: islams to store høytider
Eid er fellesbetegnelsen på islams to store høytider: id al-fitr etter ramadan og id al-adha under hajj-pilegrimsreisen. Nesten to milliarder muslimer verden over feirer med bønn, festmåltid og gaver.
Festkledde familier strømmer inn i moskeen. Barna viser stolt frem nye klær. Hjemme venter søtsaker, krydret kjøtt og hjemmelagde desserter. Eid er den muslimske «julen og påsken i ett», som Yasir Ahmed i Islamsk Råd Norge har beskrevet det.
Ordet eid, på norsk skrevet id, betyr rett og slett «fest» på arabisk. Islam har to slike høytider hvert år. Id al-fitr markerer slutten på fastemåneden ramadan. Id al-adha, offerfesten, faller under den årlige pilegrimsreisen til Mekka.
Hva er eid?
Eid er islams to store årlige høytider. Id al-fitr, «festen som bryter fasten», runder av ramadan. Id al-adha, «offerfesten», faller ved avslutningen av hajj, pilegrimsferden til Mekka. Begge starter med fellesbønn og preken i moskeen, og preges av festmåltider, gaver og familiesamvær.
Tradisjonen strekker seg tilbake til islams tidlige historie. Ifølge islamsk overlevering feiret Muhammed og hans følgere den første id i år 624 e.Kr., etter seieren i slaget ved Badr. Siden den gang har feiringen vokst til å bli det viktigste sosiale samlingspunktet i det muslimske året.
Når er eid i 2026?
Eid-datoene følger den islamske månekalenderen og forskyves omtrent 10 til 11 dager bakover i den vestlige kalenderen hvert år. De endelige datoene fastsettes tradisjonelt ved observasjon av nymånen. Derfor kan datoen variere med én dag mellom ulike land og trossamfunn.
Forventede datoer i 2026:
| Høytid | Forventet dato | Islamsk dato |
|---|---|---|
| Id al-fitr | Ca. 20. mars 2026 | 1. shawwal 1447 |
| Id al-adha | Ca. 27. mai 2026 | 10. dhu al-hijja 1447 |
De fleste moskeer i Norge følger enten Islamsk Råd Norges hijrikalender eller religiøse autoriteter i opprinnelseslandet. Det kan bety at muslimer i samme by feirer eid på ulike dager.
Hva er id al-fitr?
Id al-fitr markerer at den månedlange fasten i ramadan er over. Høytiden begynner ved solnedgang siste dag i ramadan og varer formelt én dag. I praksis feirer mange i to til tre dager.
Før id-bønnen er alle muslimer med midler pålagt å betale zakat al-fitr, en almisse til trengende. Denne avgiften skal sørge for at også fattige kan ta del i feiringen. Den må ikke forveksles med den vanlige zakat, som er en av islams fem søyler.
Selve feiringen starter med fellesbønn, kalt salat al-eid, og en preken, khutba, i moskeen om morgenen. Det er forbudt å faste på selve id-dagen, nettopp for å markere at ramadan er over. Etter bønnen samles familier til festmåltid. Gaver utveksles, og mange besøker slekt og venner.
Id al-fitr kalles også id al-saghir, «den lille høytiden», for å skille den fra id al-adha. Likevel er det id al-fitr som i praksis ofte feires mest livlig.
Hva er id al-adha?
Id al-adha regnes rituelt som islams største høytid. Den faller på den tiende dagen i dhu al-hijja, den tolvte og siste måneden i den islamske kalenderen. Tidspunktet markerer avslutningen av hajj-pilegrimsreisen til Mekka.
Høytiden minner om profeten Ibrahim, kjent som Abraham i Bibelen, som var villig til å ofre sin sønn Ismail på Guds befaling. I siste øyeblikk sendte Gud en vær som erstatning. Til minne om denne hendelsen slakter muslimer et offerdyr, vanligvis sau, geit, ku eller kamel. Kjøttet deles i tre: én del til familien, én til slekt og venner, og én til trengende.
Id al-adha varer i tre til fire dager. Feiringen starter med festbønn og preken, og fortsetter med festmåltider, nye klær, gaver og besøk.
Hvordan feires eid i Norge?
Mellom 150 000 og 250 000 muslimer bor i Norge, det tilsvarer omtrent 3 til 5 prosent av befolkningen ifølge SSB. Eid-feiringen har de siste tiårene blitt stadig mer synlig.
Bønn og fellesskap
Dagen starter med id-bønn i moskeen. I de største byene arrangeres fellesbønner i store lokaler for å gi plass til alle. Etter bønnen hilser folk hverandre med «eid mubarak» og varme omfavnelser.
Mat og gaver
Norske muslimer har tatt med seg mattradisjoner fra opprinnelseslandene. Pakistanske familier serverer gjerne halwa puri til frokost, med kikerter i curry, søt halwa og frityrstekt brød. Irakiske familier lager hjemmelaget kremost, qaimar, med arabisk brød og id-kaken kljea fylt med dadler.
Til middag kan det stå biryani, curry, lammelår, dolma eller tandoori på bordet. Søtsaker som jalebi og kulfi er faste innslag. Barna får pengegaver, kalt eidi, gjerne mellom 200 og 500 kroner fra foreldre og slektninger.
Id al-adha i Norge
Under offerfesten velger mange norske muslimer å sende penger til slekt i andre land. Da utføres slaktofferet der, og almissen deles ut til trengende. Andre bestiller kjøtt fra muslimske slaktere i Norge eller gir til veldedige organisasjoner. Id al-adha har i Norge ofte preg av å være en noe roligere feiring enn id al-fitr, selv om den rituelt sett er den større høytiden.
Offentlig markering
Stadig flere norske byer arrangerer åpne eid-feiringer. Arrangementet «Id for alle» på Rådhusplassen i Oslo har samlet tusenvis av mennesker. NRK har siden 2020 sendt programmet Festen etter fasten med Rima Iraki for å markere id al-fitr. Ordførere, statsministre og andre politikere gratulerer nå jevnlig muslimer med høytiden.
Hva betyr eid mubarak?
Eid mubarak, på norsk id mubarak, er den tradisjonelle hilsenen under eid. Den betyr «velsignet fest». Muslimer bruker hilsenen under både id al-fitr og id al-adha.
I Norge kan du enkelt si «gratulerer med id» eller bruke den arabiske varianten «id mubarak». Det finnes også lokale varianter. På pashto sier man akhtar mubarak. På tyrkisk heter det bayram kutlu olsun.
Har man rett til fri på eid i Norge?
Ansatte som tilhører et annet trossamfunn enn Den norske kirke har rett til inntil to fridager i året for å feire religiøse høytider. Retten følger av trossamfunnsloven. Arbeidstakeren må varsle arbeidsgiveren minst 14 dager i forveien. Dagene er ikke betalte, men må jobbes inn igjen eller trekkes fra ferie.
Skolebarn har hatt rett til fri på religiøse høytider i lengre tid. Mange norske skoler markerer nå eid aktivt.
Heter det id eller eid?
Språkrådet anbefaler den norske skrivemåten id, uten «e». Det arabiske ordet عيد gjengis best som id på norsk. Skrivemåten eid stammer fra den engelske transkripsjonen og har festet seg i dagligtale og på sosiale medier. Begge varianter forstås, men i formell norsk tekst er id korrekt.
I sammensetninger skrives det id al-fitr og id al-adha, med bindestrek mellom leddene.
Ofte stilte spørsmål
Når er eid i 2026?
Id al-fitr forventes rundt 20. mars 2026, og id al-adha rundt 27. mai 2026. Datoene kan variere med én dag avhengig av faktisk måneobservasjon.
Hva er forskjellen på id al-fitr og id al-adha?
Id al-fitr markerer slutten på fastemåneden ramadan og kalles «den lille høytiden». Id al-adha, offerfesten, faller under hajj-pilegrimsreisen og regnes rituelt som den største høytiden i islam.
Hva betyr eid mubarak?
Eid mubarak, på norsk id mubarak, betyr «velsignet fest» på arabisk. Det er den tradisjonelle hilsenen muslimer bruker under begge eid-høytidene.
Hvordan feires eid i Norge?
Feiringen starter med fellesbønn i moskeen om morgenen, etterfulgt av festmåltid med familie og venner. Barn får pengegaver, og mange byer arrangerer åpne eid-feiringer.
Har man rett til fri på eid i Norge?
Ja. Ansatte som tilhører et annet trossamfunn enn Den norske kirke har rett til inntil to fridager i året for religiøse høytider, ifølge trossamfunnsloven. Arbeidsgiver må varsles minst 14 dager i forveien.
Hva spiser man på eid?
Maten varierer etter kulturbakgrunn. Vanlige retter er biryani, curry, lammelår og dolma. Søtsaker som jalebi, kulfi og daddelfylte kaker er faste innslag. Id al-fitr kalles i mange land «Sweet Eid» på grunn av alle dessertene.
Heter det id eller eid på norsk?
Språkrådet anbefaler skrivemåten «id» på norsk. «Eid» stammer fra den engelske transkripsjonen og brukes mye i dagligtale, men i formell norsk er «id» korrekt.
Hvor mange ganger i året feires eid?
Eid feires to ganger i året: id al-fitr etter ramadan og id al-adha under hajj-pilegrimsreisen. Begge markeres med bønn, festmåltid, gaver og familiesamvær.
Kilder
- Id al-fitr – Store norske leksikon
- Id al-adha – Store norske leksikon
- Felles hijrikalender – Islamsk Råd Norge
- Id al-fitr – Wikipedia
- Eid al-Fitr – Wikipedia (eng)
- Eid al-Adha – Wikipedia (eng)
- Eid al-Fitr – Britannica
- SSB: 4 prosent muslimer i Norge
- Seks ting du bør vite om id – NRK
- Sju spørsmål og svar om feiring av id-al-fitr – forskning.no
- Id eller eid? – Språkrådet
- Rett til fri for å feire Eid – Simployer